LineGourmet Skrevet 27. desember 2010 #2121 Skrevet 27. desember 2010 Yey! 37 uker! Vondt i viljen i dag ja - godt uttrykk Forventer selv litt vondt i viljen i morgen tidlig når jeg må opp tidlig igjen. Føler du deg klar til at hun kommer snart nå?
cypress Skrevet 27. desember 2010 Forfatter #2122 Skrevet 27. desember 2010 Huff, det er litt ille å si det, men jeg føler meg ikke helt klar enda nei... Jeg gleder meg jo til å se henne og alt det der, men jeg føler faktisk ikke en sånn ubeskrivelig trang til å få henne hit så fort som mulig og bli MAMMA liksom... Det er ikke det eneste jeg tenker på og alt jeg drømmer om om natten. Når jeg leser i andres dagbøker og rundt om kring på nettet føler jeg nesten at jeg ikke er NOK oppslukt av tanken, og ikke NOK enspora på et vis. Det er kanskje ikke riktig gjeng å sammenligne seg med da, siden man bare får et lite innblikk i disse damenes hverdag, og de forhåpentligvis har andre ting å drive med også enn å glede seg til babyen kommer. Eller kanskje jeg blir en av de kalde fiskene som ikke føler noen tilknytning til barnet mitt? Det ville jeg syns var veldig trist... Nei huff, jeg får bare satse på at det kommer med tiden.. Jeg er generelt ikke typen som går og verken gruer eller gleder meg noe voldsomt til ting. Og det er jo ofte bare positivt, for det må vel bety at jeg lever mer i det som skjer akkurat nå! Hittil har jeg jo blitt "distrahert" av jobb og flytting og jul og alt annet som har skjedd, men fra onsdag kan jeg bare konsentrere meg om å VÆRE GRAVID og gjøre alt klart til babyen og GLEDE MEG!! Jeg lå og tenkte litt på fødselen i går kveld også, og fant ut at jeg gruer meg egentlig ikke til den heller. Den får bli som den blir; gjør det vondt, så gjør det vondt, men det går over etterpå. Jaja, det som kanskje var ment som et spørsmål i forbifarten fra deg Line, ble besvart med en liten avhandling fra meg.. Jeg kastet meg visst på anledningen til å legge ut om akkurat det!
LineGourmet Skrevet 27. desember 2010 #2123 Skrevet 27. desember 2010 Jeg syns det er fint og interessant med lange avhandlinger Du har jo fortsatt 3 uker på deg, det skjer sikkert mye på den tiden vil jeg tro Dessuten - når hun først kommer ut såå... :rødme: Ja, da er hun der Som du sier; vi/de som henger på KG er kanskje over snittet oppslukt av graviditet og baby, og selv om det ikke er sånn hele tiden så er det jo gjerne det mange skriver om, slik at det kan se ut som ingenting annet opptar oss/dem Jeg tror du er helt normal og at alt faller helt naturlig når den tid kommer
Neytiri Skrevet 27. desember 2010 #2124 Skrevet 27. desember 2010 Det å være klar tror jeg man aldri blir for å være ærlig. Da min kom så tidlig så sa jeg jo......ja men jeg er ikke klar, ting er ikke klart, ahhh........og da var det mange som sa " du hadde ikke nødvendigvis blitt det om hun kom til termin heller"...... Når ting skjer så vil du se at du blir klar......og første møtet ditt med henne, UBESKRIVELIG Hurra for 37 uker forresten
Pupsilure Skrevet 27. desember 2010 #2125 Skrevet 27. desember 2010 Det er litt uvirkelig at man skal få en baby Jeg var ganske klar lenge, mye fordi jeg savnet kroppen min sånn, bare det å kunne reise seg opp uten å rulle Men så gikk jeg hjemme nesten hele svangerskapet også da, og hadde ikke stort annet å tenke på... Du har jo mer enn nok med jobb og flytting, så skjønner godt at du ikke har fått så mye tid til å glede deg. Men selv om jeg gledet meg noe voldsomt, hadde jeg ikke den intense morskjærligheten i starten. Så ikke alltid det henger sammen 37 uker
Gjest Iril Skrevet 27. desember 2010 #2126 Skrevet 27. desember 2010 Til og med jeg følte jeg ikke var klar, selv da jeg lå på operasjonsbordet og de hadde begynt operasjonen. Synes du skal nyte det jeg, for det er nok veldig slitsomt å være skikkelig utlåmodig og bare gå og vente, når det tross alt kan være hele 5 uker igjen, worst case.. Og som Neytiri sier, når hun kommer blir du klar. Alle mine tanker om at jeg ikke var klar, var blåst bort, i det jeg så ham første gang. Det var bare magisk, og plutselig så selvsagt at han skulle være her med oss!
Dine Skrevet 27. desember 2010 #2127 Skrevet 27. desember 2010 Er enig i det Pupsilure sier - at du har jo hatt mye å tenke på (jobb og flytting bla) og da går jo tiden mye fortere enn om man går hjemme og bare venter. Sånn har det vært for meg de siste månedene, etter jeg ble sykemeldt, at jeg venter siden jeg ikke har orket så altfor mye. Og da blir det til at man går og tenker på babyen mesteparten av tiden. Når det er sagt skjønner jeg ikke helt at jeg har en baby her i huset og skal bli MAMMA innen 3 ukers tid. Termin allerede denne uken og så skal jeg FØDE snart også.. Yikes! Men det kommer vel etterhvert og mange føler ikke den store mammafølelsen med en gang uten at det er noe galt i det. Er jo ikke så rart, det blir plutselig en helt annen å ta vare på og fokus. Og etter svangerskap, med fullt fokus på deg som gravid, så er det sikkert ekstra rart..
Androide Skrevet 27. desember 2010 #2128 Skrevet 27. desember 2010 Jeg syns det virker som om du har et sundt og reflektert forhold til det hele jeg Helt klar til å få barn blir man vel aldri?! Dssuten tror jeg det legges litt for mange forventningner på den gravide, at hun skal forholde seg sånn og tenke slik, og det kan jo legge et unaturlig press på andre vordene mødre hvis de ikke har nøyaktig de samme tankene... Ikke at jeg har vært gravid eller har barn, men jeg håper at når/hvis det blir min tur, så kommer jeg også til å bli av den litt mer avslappede typen. Selv om jeg selvsagt er typen som alltid er veldig mye av alt, som f.eks gleder/gruer meg veldig til ting, på godt og vondt,så det er vel kanskje et fåfengt ønske
Becky1 Skrevet 27. desember 2010 #2129 Skrevet 27. desember 2010 Kjenner meg veldig igjen i det du sier. Selv er jeg så forkusert på å klare dette best mulig, sånn helsemessig og praktisk, at jeg nesten ikke har tid til å tenke på den lille som kommer. Det betyr ikke at jeg ikke gleder meg eller er/blir glad i den. Men nå er ikke jeg av de som omfavner gravidtitet og alt som hører med for en hver pris. Blir sprø av for å mye prat om graviditet og baby (så egentlig litt rart at jeg henger her inne ), men det betyr ikke at jeg ikke synes det er gøy. Alt med moderasjon, tenker jeg. Er fullt forberedt på morsfølelsen kanskje ikke kommer med en gang. Selv om jeg tror jeg kjenner den lille, så gjør jeg jo egentlig ikke det. Håper selvsagt at lykkefølelsen brer seg i hele kroppen med en gang, men det er helt greit om den ikke gjør det. For øvrig, så nøt jeg graviditeten mer da jeg ikke jobbet. Gled deg til permisjon
Devilina Skrevet 27. desember 2010 #2130 Skrevet 27. desember 2010 Huff, det er litt ille å si det, men jeg føler meg ikke helt klar enda nei... Jeg gleder meg jo til å se henne og alt det der, men jeg føler faktisk ikke en sånn ubeskrivelig trang til å få henne hit så fort som mulig og bli MAMMA liksom... Det er ikke det eneste jeg tenker på og alt jeg drømmer om om natten. Når jeg leser i andres dagbøker og rundt om kring på nettet føler jeg nesten at jeg ikke er NOK oppslukt av tanken, og ikke NOK enspora på et vis. Det er kanskje ikke riktig gjeng å sammenligne seg med da, siden man bare får et lite innblikk i disse damenes hverdag, og de forhåpentligvis har andre ting å drive med også enn å glede seg til babyen kommer. Eller kanskje jeg blir en av de kalde fiskene som ikke føler noen tilknytning til barnet mitt? Det ville jeg syns var veldig trist... Nei huff, jeg får bare satse på at det kommer med tiden.. Jeg er generelt ikke typen som går og verken gruer eller gleder meg noe voldsomt til ting. Og det er jo ofte bare positivt, for det må vel bety at jeg lever mer i det som skjer akkurat nå! Hittil har jeg jo blitt "distrahert" av jobb og flytting og jul og alt annet som har skjedd, men fra onsdag kan jeg bare konsentrere meg om å VÆRE GRAVID og gjøre alt klart til babyen og GLEDE MEG!! Jeg lå og tenkte litt på fødselen i går kveld også, og fant ut at jeg gruer meg egentlig ikke til den heller. Den får bli som den blir; gjør det vondt, så gjør det vondt, men det går over etterpå. Jaja, det som kanskje var ment som et spørsmål i forbifarten fra deg Line, ble besvart med en liten avhandling fra meg.. Jeg kastet meg visst på anledningen til å legge ut om akkurat det! JEg tenkte akkurat det samme som deg før W kom, og enkelte ganger tenker jeg enda.. huff... dette takler jeg ikke, men så ser jeg snuppa smile eller får til et eller annet og alle sånne tanker blir borte. Vakre lille store jenta mi Synes det fortsatt er rart å tenke på at jeg er mamman hennes og hun er datteren min. Klar er vel noe man aldri blir, tror det beste er å ikke ha forventninger til noe... for da blir man ikke skuffet, stresset etc. Finnes jo ikke en fasit på noe og det er jeg glad for
Gjest ~Milla~ Skrevet 27. desember 2010 #2131 Skrevet 27. desember 2010 Kjenner meg igjen i det du skriver Cypress. Men jeg prøver å tenke slik at jeg får bare ta fødselen som den kommer. Jeg er åpen for det som kommer til å skje! Selvfølgelig, jeg vet at vondt er det jo, men alle fødsler er ulike. Jeg holder meg unna lesing av ulike fødselshistorier, fordi jeg er redd for å bli påvirket. Mye av tankenr har begynt å gå rundt fødsel, tenk... jeg skal føde, JEG.. jeg skal bli mamma. Hmm.. en rar, og god tanke.
Spatula Skrevet 27. desember 2010 #2132 Skrevet 27. desember 2010 Det å ikke føle den intense morskjærligheten i starten er helt normalt. Og ikke la noen andre fortelle deg noe annet. Jeg fikk en særdeles tøff start med min lille Poppel, så den store morskjærligheten lot vente på seg. I starten var det bare jobb og svært lite kos, men igjen dette er min erfaring. Din kommer til å bli noe helt annet. Alle disse tanker du har om å ikke være klar, er normale - men når du først har den lille i dine armer føler du at hun er din, og etter at dere har vært hjem en liten stund, får du følelsen av at dette er akkurat slik som det skal være. Vi tilpasser oss en ny situasjon - barnet går foran alt, men husk så inderlig på at selv om du er mamma også er kjæresten til mannen din. Dette er det mange som glemmer inkludert meg selv Så kjære, Cypress. Snart er hun her og det er det største i verden
cypress Skrevet 28. desember 2010 Forfatter #2133 Skrevet 28. desember 2010 Å, jenter!! Dere er så herlige!! Tusen takk for at dere deler deres tanker og erfaringer!! Det er jammen godt å se at jeg ikke er alene om å ikke være klar. Ut fra det dere har skrevet, virker det som det egentlig mer er hovedregelen at man ikke er 100% klar, selv om man gleder seg. Jeg skal jo fikse dette, det må jeg bare. Og så har jeg mannen selvsagt til å takle tingene sammen med meg. Jeg tror du har et kjempepoeng Icing - man må ikke glemme å være kjærester oppe i det hele. Det skal jeg virkelig forsøke å jobbe med! Vi var på middag hos noen venner i går der det var en på 3 mnd og en på 4 mnd. Det kom mye velmenende ord om smertelindring til fødsel, amming, soving etterpå etc etc.. Og selvsagt en kommentar om at magen min var så liten (*sett inn smiley som viser finger'n her*). Litt slitsomt, og litt nyttig. En som var der var lege, og hadde selv jobbet på sykehuset tidligere. Hun sa at på hotellet på sykehuset må man bare ringe og ringe på de som jobber der, ikke føle at man maser, men be dem komme hver eneste gang man skal amme. Hun sa det bare var å nekte å reise hjem dersom ammingen ikke var ordentlig i gang, for det var såå viktig å være sikker. Selv hadde hun mast seg til to ekstra døgn. Selv om man kanskje tror at babyen spiser, så er det ikke sikkert at det faktisk kommer noe, for det skal et trenet øye til for å se om de svelger riktig. De rådene skal jeg i hvert fall ta med meg! Vi var ikke hjemme og i seng før 1.30 i natt. Det kjente jeg da jeg skulle stå opp i dag tidlig... Men dette er heldigvis siste dagen, så jeg skal nok holde ut! I morgen er det perm!!
cypress Skrevet 28. desember 2010 Forfatter #2134 Skrevet 28. desember 2010 (endret) Og forresten - vi har bestemt oss for navn! :rødme: Det blir det som begynner på A... Vi har ikke fortalt det til noen enda, men det skal vi snart. Endret 28. desember 2010 av cypress
Mazilla Skrevet 28. desember 2010 #2135 Skrevet 28. desember 2010 Så koselig! :rødme: Kjekt å lese alles råd her, får prøve å finne tilbake til dem når det nærmer seg mer for min egen del. Ha en fin siste arbeidsdag! Er det mest rydding og sånt som står på programmet i dag?
cypress Skrevet 28. desember 2010 Forfatter #2136 Skrevet 28. desember 2010 Ja, det er vel nesten bare rydding i grunn. Så det blir ikke lange dagen på meg i dag!
Neytiri Skrevet 28. desember 2010 #2137 Skrevet 28. desember 2010 Om du har tenkt å amme så er jeg veeeeldig enig at man ikke drar hjem før det har kommet ordnlig i gang! hurra for siste dag på jobb du får nyte dagene før viktigste jobben i livet starter
Muffin! Skrevet 28. desember 2010 #2138 Skrevet 28. desember 2010 Gratulerer med permisjon, og valg av navn. :rødme:
LineGourmet Skrevet 28. desember 2010 #2139 Skrevet 28. desember 2010 Ja, jeg syns også det er flott å lese om andres erfaringer Det er godt å ikke kjenne seg alene om føle slik som man gjør Men du - Grattis med perm! Og navnevalg også
Gjest ~Milla~ Skrevet 28. desember 2010 #2140 Skrevet 28. desember 2010 Så deilig med permisjon Passe på å nyte den siste tiden, lade batteriene og sove Var det navnet du nevnte i en pm, mener du nevnte ett på A og ett på M
Fremhevede innlegg