Hvor enkelt skal et forhold være?

[Gjest Mia]

Hvor enkelt og uanstrengt bør egentlig et forhold fungere for at det skal være noe å satse på? Er i et ganske nytt forhold nå, og vi må jobbe en del med kommunikasjon o.l. for at det skal fungere. Og jeg tenker at kanskje det er et tegn på at det ikke skal bli oss.

Er det sånn at de forholdene som er gode og varer lenge, er de som bare fungerer, uten å måtte jobbe så mye for det?

[Gjest Gjest]

Jeg tenker begge deler, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har all verdens erfaring.

Jeg har vært sammen med samme mann i 20 år, og han er den eneste jeg har hatt et seriøst forhold med.

Min erfaring er at det er klart at det blir litt ekstra "jobbing" i begynnelsen av et forhold, der man skal lære seg å kommunisere med den andre, tilpasse seg den andres vaner og særegenheter, finne en felles plattform...

Men når forholdet er vel etablert, og noen sier at det er hard jobbing å få et forhold til å fungere videre, så lurer jeg litt på hva de driver med.

Min erfaring er at forhold trenger jevnlig "stell og vedlikehold", men det skal ikke være et konstant slit å være i et forhold.

[Gjest AnonymBruker]

I mitt nåværende og definitivt beste forhold er det null "jobbing". Vi er samboere men ikke vært sammen i mer enn ett år. Tidligere forhold har vært hard jobbing for å komme til enighet, forstå hverandre osv og det har vært et skikkelig slit (og ræva forhold når jeg ser tilbake på det). Men det betyr selvfølgelig ikke at mine erfaringer er det som stemmer for alle andre...

[Gjest fireflies]

Jeg har tro på naturlig kjemi, ikke kjemi man må jobbe for, for da er det vel strengt tatt ikke kjemi? :klø:

[Anglofil]

Jeg synes det er viktig å jobbe for forholdet, uansett hvor enkelt eller vanskelig det må føles, rett og slett fordi kjærligheten dør litt etter litt om man ikke pleier den. Det vil si, jeg tror det skal mye til allikevel før jeg ikke elsker min kjære lenger, men jeg synes det er godt å jobbe for forholdet også, det føles veldig deilig, dessuten så gjør det at man lærer å sette pris på hverandre mer enn hvis man bare tar lett på det. Vi måtte jobbe mye i starten, men det har hatt den konsekvensen at vi trenger å jobbe mye mindre nå. Men å jobbe, det må man gjøre, men man er ikke avhengig av å prøve å gjør alt optimalt hele tiden hvis man har lagt et godt grunnlag, føler jeg.

Mvh Yvonne

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har to lange forhold / samboerskap bak meg, i begge jobbet jeg hardt for forholdet. Det var en del sjalusi inne i bildet og vi kranglet så busta føyk innimellom. De gangene tenkte jeg (som bl.a. Yvonne skriver her), at det å måtte jobbe for forholdet var sunt, og at det var positivt å kunne diskutere og inngå kompromisser. Jeg jobbet, jeg stod på for å gjøre det beste ut av det, men forholdene tok altså slutt.

I mitt nåværende forhold har jeg ikke opplevd noe lignende. Det er ingen problemer med kommunikasjonen, vi har snakket om ting uten å måtte ty til krangling, vi tenker såpass likt (om viktige ting) at det ikke er noe å inngå kompromisser for, det er ingen sjalusi fra noens side, vi gir av oss selv og får ti ganger tilbake. Jeg tenker nå at dette er slik et forhold skal være.

I ettertid ser jeg at jeg burde ha lyttet bedre til magefølelsen min. Men jeg elsket kjærestene mine, jeg ønsket en fremtid sammen med dem, og derfor gjorde jeg alt for at det skulle bli bra. Den gangen satt jeg ikke med de erfaringene jeg gjør i dag, og tok derfor de avgjørelsene som var riktige da.

Jeg vil påpeke at dette er mine erfaringer. Mange er i forhold med utfordringer som holder livet ut!

[Anglofil]

Jeg vil bare påpeke at vi f.eks sjeldent krangler, har få kompromisser fordi vi er enige om det meste, og det går veldig smooth i hverdagen egentlig. Men allikvel synes jeg det er viktig å jobbe forholdet, rett og slett for å ikke bli lat ift forholdet.

Mvh Yvonne

[Gjest Dhanu]

Det spørs vel på hvor god kjemi man har i utgangspunktet. Jeg må innrømme at alt falt mye enklere da jeg ble sammen med en som jeg delte de aller fleste grunnleggende verdier og holdninger med. Det er utrolig deilig når vi blir stilt overfor utfordringer, og nærmest svarer i kor hva vi mener. Det gjør virkelig ting mye enklere enn når alt er en kamp (som jeg også har opplevd i tidligere forhold).

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes et forhold i størst mulig grad skal være enkelt. Klart det vil komme perioder da man må jobbe mer eller mindre for forholdet, men hvis man har et forhold hvor man må jobbe med det jevnlig og ofte (og gjerne om de samme tingene), hvor godt kan det forholdet være da? Jeg vil være sammen med en jeg har det godt med, en som deler mine verdier og interesser, en som forstår meg uten at jeg må forklare ting igjen og igjen, en hvor jeg ikke trenger å alltid måtte inngå kompromisser med fordi vi aldri er enige, en jeg faktisk ønsker å tilbringe mye tid med, en jeg ikke krangler ukentlig med, rett og slett et forhold hvor vi ikke hele tiden må gjøre en ekstrainnsats for at ting skal fungere. Det er ikke et godt forhold hvis det krever jobb for å kunne være sammen.

[Gjest AnonymBruker]

Tja det er vel forskjellig. Det er jo noen som sier at de gjennom krangler og harde tider gjør forholdet sterkere. Og det er da flott det!

Selv krangler vi vel bare 1-2 ganger i året. Og det er ikke ordentlig krangel heller tenker jeg, er vel mer heftig diskusjon etter litt for mye alkohol innabords at det faktisk har skjedd. Jeg synes det er lett å være samboer. Han er aldri sur, han gjør husarbeid av egen vilje, han er flink på kjøkkenet...

...Han gjør det veldig lett å være samboer! =) Vi har faktisk aldri måttet jobbe for forholdet i den forstand at vi har hatt problemer, kun i starten da vi hadde avstandsforhold fra Norge og til et annet land i Europa i halvannet år, men det var ikke problemer sånn sett heller.

Hvis man må anstrenge seg for å ha et godt forhold, da tror jeg ikke at jeg hadde holdt ut. Jeg kan være meg selv, han kan være seg, og begge sier at vi trives godt og at det er deilig å føle at det ikke er noe mas eller forventninger. Vi trenger ikke kompromisser heller.

[-milla j-]

Jeg tror et godt forhold må tåle motgang - slik at vi vet at det er noe vi vil jobbe for og ikke bare gi opp ved første motbakke. Så må vi være våkne og følge med om det blir for mange motbakker og revurdere. Nå er jeg i et forhold som går lekende lett, vi bor ikke sammen men flytter sammen til høsten og det gleder jeg meg til. Vi er stort sett sammen nå likevel og vi trives med hverandre så godt at jeg har tro på at det vil bli bra. Jeg har tidligere vært i forhold som har krevd en del jobbing og det er bare herlig å slippe det. Det er ikke "forhold light" for det

[Gjest brutal_mann]

Seks første måneder skal utelukkende bestå av rosa fluffy skyer. Hvis ikke så er det bare til å drite i hele opplegget.

[-milla j-]

Seks første måneder skal utelukkende bestå av rosa fluffy skyer. Hvis ikke så er det bare til å drite i hele opplegget.

Enig på flere plan! Hadde neppe giddet å være sammen med en som jeg måtte slite med fra dag en. Og så må det jo være noe som får meg til å få lyst til å være sammen med ham i utgangspunktet

[pusleline]

Første gang jeg og min kjæreste var på "date" ansikt til ansikt snakket vi sammen i fire timer, en helt utrolig god følelse. Det er ikke lenger enn snart tre måneder siden, men det føles så utrolig riktig når alt går så naturlig og "avslappet" i starten. I mitt tidligere forhold (langt) var alt tema for diskusjon, og det gjorde kommunikasjonen vanskelig i hverdagen...

[Gjest Gjest]

Jeg synes ofte jeg har hatt god kommunikasjon fra første sekund jeg da. Menn tar mine hender med en gang, kysser meg med en gang..stryker på meg med en gang, og praten går lett og ledig, og vi kan snakke om alt. Jeg føler at kjemien stemmer...

Men så i neste sekund får jeg ørefiker så det smeller, de vil ikke ha forhold, de sier de aldri krangler for så gjøre det slutt etter første krangel...

[Gjest Gjest]

Jeg har mer tro på et forhold som ikke starter med en intens rosa sky-forelskelse som varer i noen måneder. At man ikke blir blendet av forelskelse, men at man er ganske fornuftige fra starten og vet at forholdet kan fungere.

Ikke krangle masse, ikke bare flyte på rosa skyer og leke... Men tidlig bli ordentlig kjent med hverandre...

[Gjest Gorgonzola]

Jeg har mer tro på et forhold som ikke starter med en intens rosa sky-forelskelse som varer i noen måneder. At man ikke blir blendet av forelskelse, men at man er ganske fornuftige fra starten og vet at forholdet kan fungere.

Ikke krangle masse, ikke bare flyte på rosa skyer og leke... Men tidlig bli ordentlig kjent med hverandre...

Du kan umulig være kvinne....................

[Gjest Blondie65]

Seks første måneder skal utelukkende bestå av rosa fluffy skyer. Hvis ikke så er det bare til å drite i hele opplegget.

Jeg må nesten si meg enig i dette. Hvis det er veldig mye "men" allerede så tidlig så kan det godt være at dette ikke er helt liv laga.