Når kjæresten er på byen/fest

[Gjest AnonymBruker]

Hvordan tenker/føler du angående det?

Jeg er i et fersk forhold og vi er begge aktive på utelivet. Det virker som jeg har mer vansker med å være den som sitter hjemme å venter, enn hva han er.

Hvordan har andre det rundt dette?

Hva gjør dere når dere er hjemme? Tenker dere litt "sjalusitanker" om at kjæresten er på fest/på byen?

Jeg vil gjerne høre hvordan andre har det og hvordan dere føler og løser "problemet".

...og blir det bedre med tiden?

[Konstantin]

Jeg var mer usikker før, men nå som vi har vært sammen i 3 år synes jeg det bare er bra at han er ute å koser seg

Vanlig å være litt mer usikker i begynnelsen selvom du stoler på kjæresten din! Kan være lurt å faktisk gjøre noe, å ikke bare sitte hjemme selv xD

På denne tiden av døgnet? Kl er 12. Jeg skal selv på jobb imorgen til kl. 9, men legger meg ikke før i 1/2 tiden Det er da vel individuelt hvor mye en person trenger/ foretrekker å sove!

Endret 30. mai 2010 av Konstantin

[Gjest AnonymBruker]

Jeg var mer usikker før, men nå som vi har vært sammen i 3 år synes jeg det bare er bra at han er ute å koser seg

Vanlig å være litt mer usikker i begynnelsen selvom du stoler på kjæresten din! Kan være lurt å faktisk gjøre noe, å ikke bare sitte hjemme selv xD

På denne tiden av døgnet? Kl er 12. Jeg skal selv på jobb imorgen til kl. 9, men legger meg ikke før i 1/2 tiden Det er da vel individuelt hvor mye en person trenger/ foretrekker å sove!

Tusen takk for svar! Og et ordentlig svar

TS

[Konstantin]

No problem! Vet selv hvor kjedelig det er!

[Shopoholiker]

Jeg har det litt omvendt. Kjæresten min er litt mer nervøs på sånne ting enn meg. Han tror at fordi jeg er jente skal jeg ikke kunne forsvare meg. Går jo ikke totalt alene på byen heller, hehe Har jo noen tanker jeg også, men velger å stole på han.

Han er søt da, men nå har vi vært sammen i 2,5 år, så er ikke noe stort problem i det hele tatt

Hadde noen krangler om dette i starten. Men tror det er ganske normalt å være litt mer bekymret kort etter man er blitt sammen, går seg til

[Ananasen]

Tror vel egentlig ingen av oss er så veldig bekymret/sjalu. Nå er ingen av oss veldig mye ute på byen heller, men han har "innrømmet" at han tenker litt ekstra på meg når jeg er ute, og sender ofte litt koselige mld utover kvelden, bare for å si "hei, her er jeg." Jeg syns det er søtt og gjør gjerne det samme når han er ute.

[Gjest AnonymBruker]

Tror bare du kan slappe av. Han er ute å koser seg, og det skjer mest sannsynlig ikke noe "farlig", så hold sjalusien/redselen for deg selv. Ellers kan det føre til at han tenker på at du sitter hjemme å bekymrer deg, som kan brems opp for kvelden hans. Hadde jeg vært kjæresten din i dette tilfelle, hadde jeg følt at du hadde litt tendenser til "å eie" en person, og det er langt i fra bra.

La han kose deg, og kos deg du også. Enten du foretrekker å være alene (kanskje ikke så lurt mtp. tankene?) eller sammen med andre.

[Konstantin]

Jeg har det litt omvendt. Kjæresten min er litt mer nervøs på sånne ting enn meg. Han tror at fordi jeg er jente skal jeg ikke kunne forsvare meg. Går jo ikke totalt alene på byen heller, hehe Har jo noen tanker jeg også, men velger å stole på han.

Han er søt da, men nå har vi vært sammen i 2,5 år, så er ikke noe stort problem i det hele tatt

Hadde noen krangler om dette i starten. Men tror det er ganske normalt å være litt mer bekymret kort etter man er blitt sammen, går seg til

Sånn har kjæresten min å blitt! Tror det verste om andre gutter, å tror jeg ikke kan forsvare meg!

[Gjest AnonymBruker]

Tror bare du kan slappe av. Han er ute å koser seg, og det skjer mest sannsynlig ikke noe "farlig", så hold sjalusien/redselen for deg selv. Ellers kan det føre til at han tenker på at du sitter hjemme å bekymrer deg, som kan brems opp for kvelden hans. Hadde jeg vært kjæresten din i dette tilfelle, hadde jeg følt at du hadde litt tendenser til "å eie" en person, og det er langt i fra bra.

La han kose deg, og kos deg du også. Enten du foretrekker å være alene (kanskje ikke så lurt mtp. tankene?) eller sammen med andre.

Jepp! det er dette jeg tenker for det meste også. Men det stikker jo litt innimellom.

Jeg lurer jo seff på om det er det samme for ham når det er jeg som er ute, mens han er hjemme på "mine" utekvelder.

Kan jo uansett ikke stoppe noe som potensielt kunne ha skjedd på byen/festen heller. Så burde igrunn ikke sitte der å tenke destruktivt. Eller oppføre meg sjalu mot ham. En ting er det jeg tenker, det vet han jo heller ikke om...

TS

[Hapzen]

I begynnelsen når meg og kjæresten ble sammen kjente jeg at jeg ble sjalu når han gikk ut alene.

Nå har vi vært sammen i ett år, og jeg har flere ganger takket nei til å bli med han ut. Jeg blir ikke nervøs eller sjalu HELT TIL jeg henter han og ser hvor drita han egentlig er. Da blir jeg ofte litt bitter, men han er kjent for å være vill på fylla. Heldigvis har han ikke hatt alvorlige tilfeller av dette når han har vært sammen me meg, men har hørt historier.

Så dersom han er dritings så kan jeg bli sur, fordi da vet jeg at han ikke vet hva han driver med og husker som oftest ingenting dagen etterpå. Vi har faktisk allerede snakket en gang om at han bør ha begrensninger på alkoholinntaket. Han er f.eks. nektet all form for brennevin. Dette har han respektert veldig bra siden jeg satte ned foten og jeg har merket at det muligens har vært roten til alt vondt.

Han har fortalt at han er nervøs når jeg er ute da, men han holder seg opptatt så han ikke tenker så mye på det. Han har samme holdning som flere andre har skrevet over her, at han tror jeg ikke klarer å forsvare meg. Så lenge han ikke ringer meg og klager så er jeg fornøyd, hehe.

[Gjest Iah]

Har overhodet ingen problemer med at kjæresten er ute uten meg, bekymrer meg ikke i det hele tatt. Hvis jeg i det hele tatt tenker noe om det, tenker jeg at jeg håper han har det moro.

[Gjest Anjelika]

Ingen problemer med det, nei. Håper bare han koser seg.

Og så tikker det gjerne inn en sødmefull og amorøs melding utpå natta, fulle forelska menn er søte.

[babord]

Blir ikke sjalu i det hele tatt, stoler fullt og helt på han. Når jeg tenker på at han er ute og jeg ikke er det tenker jeg enten at jeg håper han koser seg eller at jeg er misunnelig

Dessuten, hvis han kommer til det at han heller vil ha en annen jente så får han heller ta henne da, jeg vil ikke være sammen med noen som ikke vil ha meg. Men, han er en fin fyr så hvis han heller ville hatt noen andre går jeg ut fra at han ville sagt fra og slått opp først.

Until then ser jeg ikke noen vits i å bekymre meg

[Kristin]

Tråden er ryddet iht KGs regler.]Regler

Kristin, mod

[Mir]

Har ingen problem med at han er ute og har det gøy med kompisene sine. Hvorfor skulle jeg det ? Oppfører jeg meg suspekt når JEG er ute på byen med mine venner, eller flyr jeg rundt og flørter med alt og alle? Nei det gjør jeg ikke, fordi det er jeg ikke interessert i lenger. Jeg har det jeg vil ha hjemme.

Hvis jeg er hjemme alene, så koser jeg meg glugg ihjel. Gleder meg til mannfolket kommer hjem, men dog jeg underholder meg selv ved å lese litt kanskje, ta meg ett glass vin, se på film, spille litt Guitar hero for meg selv, og kjeder meg ikke. Det har noe med hva man gjør det til selv. Ens egen instilling "jeg må sitte alene hjemme" gjør at det høres ut som det værst tenkelige man kan gjøre. Men er det egentlig det? Det synes ikke jeg.

[Gjest fireflies]

Nå er ikke jeg i et forhold per dags dato, men det er ikke så alt for lenge siden jeg var det. For min del føltes det aldri helt greit at han var på byen mens jeg satt hjemme, men det hadde ikke noe med sjalusi ovenfor andre jenter å gjøre, men mer det at jeg ikke likte kameratene hans.

[Realisten]

Ta en valium, spis en pakke is og hold kjeft. La nå typen få nyte litt alenetid. Selv om han drikker i godt lag betyr det ikke at han knuller på andre jenter. Husk at vi er likestillt, så han sitter nok å snakker om samboeren sin med stjerner i øynene og bare tripper til å komme hjem til deg. Dere kvinnfolk er så hysteriske. Slapp av.

[Rosalie]

Glad for at samboer har kompiser å gå på byen med, siden jeg ikke er særlig bytjej selv lenger. Sjalusi? Hvorfor det?

[Fortunatus]

Synes det er litt deilig at typen er på byen.. Kan jeg stappe i meg masse kalorier, se en dårlig high school-film og gå i joggebukse hjemme uten dårlig samvittighet.

Nå føler jo min type at han er utro når han danser med fremmede jenter, så jeg er lite bekymret..

Men ja, det er noen ganger kjedelig å være hjemme og vente, så da kan det jo være greit å kanskje invitere noen venner/venninner over Og jeg ville blitt irritert hvis han dro veldig ofte ute på byen, men det skjer egentlig litt for sjeldent. Han er nok blitt lei.

[Gjest epletre.]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i litt over ett år. Ingen av oss er mye ute på byen hverken sammen med hverandre eller alene. Vi bor ganske langt fra hverandre for tiden på grunn av hans jobb. Det hender at han er ute sammen med kollegaer der. Det er jeg veldig glad for - det er flott at han blir kjent med folk der og ikke bare er på jobben hele døgnet. For ikke så lenge siden var han med to single kompiser på guttetur i utlandet, og da var de på byen tre dager på rad. Jeg unner han å reise på slike turer, og jeg vet han unner meg tid sammen med mine venninner.

Det at jeg "aksepterer" og attpåtil oppfordrer han til å gå ut og ha det høy med kompisene, betyr ikke at jeg alltid synes det er like moro å vite at han er på et utested langt borte fra meg omgitt av vakre jenter. Det er ofte en viss diskrepans mellom hva man på et rasjonelt og intellektuelt nivå mener eller føler man burde mene, og hva man føler om saken. Det hender derfor at jeg kjenner et lite stikk i magen eller en svak uro.

Dette har jeg og kjæresten min snakket en del om. Vi stoler begge på hverandre, og hittil har vi ikke hatt noen grunn til å ikke gjøre det. "Men hvordan kan du være sikker på at han ikke går bak ryggen din?" kan man kanskje spørre. Svaret er at det man man aldri vite, men at man i et forhold må velge å stole på hverandre. Det har vi gjort. Vi godkjenner at den andre flørter litt når vedkommende er på byen med venner, men så klart ikke noe kyssing eller lignende. Vi mener dette er sunt - å oppleve bekreftelse fra det motsatte kjønn og vite man er attraktiv selv om man er i et forpliktet forhold, så lenge begge vet hvor grensene går og verdsetter og respekterer partneren.