Så lenge siden sist...

[Gjest Gjest]

Må få ut litt damp, og samtidig forhøre meg om mine følelser er normale.

Jeg er i et samboerforhold, men han har de siste par årene ikke vært interessert i sex. Til slutt ble jeg lei av å tigge og be. Jeg ga opp hele greia. Det var ikke morsomt, i flere måneder gikk jeg rundt og lengtet. Så gled det hele over..jeg sluttet å tenke på sex. Men nå, etter ca ni måneder begynner jeg å bli sprø. Jeg tar meg selv i å vurdere alle menn møter på en seksuell måte. Jeg blir neste sjokkert over meg selv. Jeg vil aldri være utro, og har ikke sett på andre menn. Men etter at forholdet sluknet er det nesten som kroppen har seiret over fornuften. På et mer eller mindre ubevisst plan legger jeg merke til kroppen til menn jeg møter, og blir flau over meg selv når jeg forstår at jeg vurderer om de er potensielle sengepartnere.

Som sagt, utroskap er helt klart uaktuellt. Men er det normalt å søke meg blikket på denne måten etter måneder med sextørke?

Jeg skammer meg.....

[Gjest Gjest]

Hvorfor er du i et samboerskap uten sex? Hva er vitsen? *forvirra*

[Gjest gjest 2]

Jeg forstår heller ikke hvorfor du er i et forhold uten sex, men du har vel dine grunner. Jeg greier ikke å kritisere deg for at du ser på andre menn som potensielle sexpartnere. Jeg tror jeg ville gjort det samme. Kanskje ville jeg til og med vurdert utroskap. Jeg er i prinsippet veldig mot utroskap, men vet ikke om jeg hadde greid å leve i et forhold uten sex.

Har du snakket seriøst med mannen din om dette? Det bør du absolutt gjøre!

[Gjest ts]

Har snakket med han om det mange ganger de siste par årene. Svaret har vært et skuldertrekk og "jeg vet ikke...".

Jeg ble så sliten og lei av å bli avvist av han hele tiden at jeg til slutt ikke orket tanken på å prøve å få han til sengs igjen. Det føltes som han gjorde meg en tjeneste ved å gidde å gå til sengs med meg når jeg ba lenge og pent nok. Det gjorde jo underverker for selvfølelsen....

Jeg prøvde å gå ned i vekt for å fange hans interesse, uten resultat. Det eneste jeg opplevde var at andre menn begynnte å følge meg med blikket....kanskje det er der det ligger. Jeg har fått oppmerksomhet fra andre for første gang, og nå merker jeg meg ved dem tilbake....

Du har rett i at jeg har hatt mine grunner, men nå forbereder jeg meg på å gå videre.

Blir bare sjokkert over meg selv, jeg har vært i forhold i mange år, og aldri sett på andre...

[Gjest Gjest 2]

Har snakket med han om det mange ganger de siste par årene. Svaret har vært et skuldertrekk og "jeg vet ikke...".

Jeg ble så sliten og lei av å bli avvist av han hele tiden at jeg til slutt ikke orket tanken på å prøve å få han til sengs igjen. Det føltes som han gjorde meg en tjeneste ved å gidde å gå til sengs med meg når jeg ba lenge og pent nok. Det gjorde jo underverker for selvfølelsen....

Jeg prøvde å gå ned i vekt for å fange hans interesse, uten resultat. Det eneste jeg opplevde var at andre menn begynnte å følge meg med blikket....kanskje det er der det ligger. Jeg har fått oppmerksomhet fra andre for første gang, og nå merker jeg meg ved dem tilbake....

Du har rett i at jeg har hatt mine grunner, men nå forbereder jeg meg på å gå videre.

Blir bare sjokkert over meg selv, jeg har vært i forhold i mange år, og aldri sett på andre...

I seg selv er det jo positivt at du ikke ser på andre. Det gjør deg jo til en bra dame for mannen din. Men når han ikke gidder å ha sex, forstår jeg godt at det går ut over selvfølelsen din. Mitt første råd er selvsagt at du burde kvitte deg med mannen, men siden du har grunner til å la være, kan jeg tolke det slik at det er uaktuelt? Men ærlig talt: Sex er et must for de fleste kvinner. Jeg vet at mange kommer til å pepre meg med kritikk nå, men jeg tror altså at jeg personlig ville gått ut og hatt det litt gøy på egenhånd. Jada, alle moralister der ute: Fyr løs!