Vi SLITER med søvnen :(

[Soon]

Jepp, jeg er helt rådvill.

Vår sønn på 9 1/2 mnd styrer så vanvittig med søvnen - har aldri vært noen sovebaby, men nå begynner det å gå for langt.

Jeg begynner å jobbe igjen i morgen, og da kan vi ikke ha det slik at vi er våken flere timer hver eneste natt lengre.

Vi har siden han var liten måttet bysse og bære han i søvn (jepp, gjorde oss nok selv en bjørnetjeneste der).

Så en periode begynte prøvde vi å legge han ned enten rett etter han sovnet eller rett før han sovnet - og det fungerte greit, men vi måtte fortsatt bære til han ble såpass trøtt.

Hvis han da våknet på natta var det bare å gå inn og gi smokken og så sov han videre.

Så var vi på 9mnd kontroll på helsestasjonen og tok opp dette at vi måtte bysse han i søvn.

Der fikk vi råd om å la han gråte og så ville det gå over.

Litt motvillig (men desperat) prøvde vi oss på dette i 3 netter samt til dagsoving også.

Noen av gangene gikk det veldig greit og han sovnet raskt, men så snudde det og han hyylgråt til han var gjennomvåt av svette og tårer og da var det nok - klarer ikke se at skrikekur skal få ungen vår trygg i sovesituasjonen.

Og når vi da sluttet med skrikekuren, har ting bare blitt værre enn værst!

Sovner fort i armene våre, men våkner og hylgråter hver gang vi legger han ned, selv om han er supertrøtt. Dette er værst når han våkner på natta - får han ikke i seng igjen. Vi har prøvd opptil 8 ganger (sovner i armene men våkner da vi legger han) og da har vi til slutt lagt han i vår seng, hvor han også turner og styrer en god stund.

Har prøvd å roe han i senga si ved å stryke, synge etc, men da står han i bro og hyyler.

Dette resulterer i dårlig søvn på alle tre i familien - så hva gjør vi??

Hjelp

[Gjest Mysticgirl]

Eh.. fortsetter med det helsesøstra foreslo selvsagt!

Noe annet vil ikke nytte, da han vet at bare han skriker høyt og lenge nok så gir dere etter.

[Krummelure]

Sånn har jeg hatt det også. For meg løste det seg ved at jeg gjorde meg hard, (tålte å høre han gråte leeenge), så satte jeg på støvsugeren, og voila... han sovnet! Det er verdt et forsøk!

[addict]

Jeg tror ikke skrikekur har noe annet for seg enn å gjøre barnet utrygt og absolutt ikke noen måte å få roen på. Da snakker jeg om å la barnet ligge alene å gråte.

Kan høres ut som om han er nødt til å få gråte seg i søvn, men ikke alene. At du og/eller pappaen sitter der og stryker og viser at dere er der, men at dere ikke løfter han opp og duller med han, kan det være en mulighet?

[Krummelure]

Jeg tror ikke skrikekur har noe annet for seg enn å gjøre barnet utrygt og absolutt ikke noen måte å få roen på. Da snakker jeg om å la barnet ligge alene å gråte.

Kan høres ut som om han er nødt til å få gråte seg i søvn, men ikke alene. At du og/eller pappaen sitter der og stryker og viser at dere er der, men at dere ikke løfter han opp og duller med han, kan det være en mulighet?

Dette er jeg helt enig i!! Ikke la barnet ligge alene, men vis at du bryr deg, på alle måter, unntatt å ta barnet opp fra sengen. Men det er vanskelig å høre barnet sitt gråte lenge, men det funker.

[Lillie]

Skriver under på addict sitt innlegg.

Vi har hatt samme problem, og måtte gjøre slik som nevnt her.

Frøkna lå og gråt, men vi kunne høre på gråten at det var "sint-gråt". Vi var hos henne hele tiden, men tok henne ikke opp av senga. Til slutt innså hun at det ikke nyttet å gråte, det skjedde ingenting likevel. Det ble færre og færre oppvåkninger, og i dag sover hun gjennom hele natta.

Det er tøft mens det står på, men det går som regel ikke lang tid før de små tar hintet. Og en ting er sikkert; gir man etter, da har man det gående...(dessverre).

Lykke til!

[Gjest imli]

Eg er heilt for skrikekur, men ikkje for skriking åleine i lang tid. Prøv å lege ungen vaken, gå inn etter berre kanskje 20 sekunder i starten. Ta han opp og ro han ned, putt han ned igjen. Viss du ikkje likar å la han gråte, gå inn etter berre 30 sekunder heilt til han sovnar. Alternativt kan du sjølvsagt sitte ved sida av senga og stryke og kose mens han gråter, heilt til han sovnar, men det lagar jo berre ein ny avhengigheit?

[Soon]

Problemet er vel at det ikke er snakk om sint-gråting, det er snakk om hysterisk, redd gråting - selv om vi viste oss veeldig ofte, strøk og prøvde å berolige og alt det der.

Dessuten var det ofte sånn at når vi løftet han opp, kom det en kjemperap eller promp - og da syns jeg det er så forferdelig å vite i etterkant at han faktisk hadde vondt og at det var derfor han skreik og ville opp.

Andre ganger, med akkurat samme gråt kom det ikke noe rap eller promp, så da er det jo ikke lett å vite når man skal ta han opp eller ikke...

Nei, jeg er ikke for skrikekur, og de lærde strides jo faktisk om dette er så veldig bra for et lite barn...

Men takk for at dere tok dere tid til å lese og svare iallefall.

Andre med andre forslag??

[Soon]

Eh.. fortsetter med det helsesøstra foreslo selvsagt!

Noe annet vil ikke nytte, da han vet at bare han skriker høyt og lenge nok så gir dere etter.

Ehh - men når skrikingen faktisk kan skyldes at han har vondt så er det ikke bare å la han skrike!!

[Gjest imli]

Eg trur skrikekur er greit, så lenge den tilpassas etter barnets alder og personligheit (og sjølvsagt at ungen ikkje har vondt).

Men uansett - vil du ikkje la han skrike, så er det jo ikkje anna å gjere enn å bysse og bære?

[Soon]

Stress er jo ikke greit for voksne, så hvorfor skal det være det for barn?

Så lenge ungen griner og hyler av redsel og angst, kaldsvetter, blir rød i ansiktet, får økt hjertefrekvens er det stressymptomer - og jeg skjønner ikke at det kan være greit for et lite barn, og at det da skal føle seg trygt.

Jeg føler iallefall at det ikke er riktig, men jeg er også selvfølgelig lut lei av å måtte bære og bysse - og det må da finnes en middelvei?

[Gjest imli]

OK, mine ungar har aldri sett sånn ut når eg har latt dei skrike litt, så eg kan ikkje svare for deg.

Kva skal vere middelvegen då? Kvar gong du legg han vaken åleine i senga, skriker han, og du vil ikkje at han skal skrike. Då er det jo ikkje anna å gjere enn å bære han i søvn då?

[Soon]

Nei, det er det jeg spør om da

[Gjest imli]

Hehe, skjønner det, men eg kan i alle fall ikkje heilt sjå kva det skal vere... Må nesten berre trene på at han skal bli trygg i senga. Søv han i senga på dagtid og? Kva med å venne han til ein koseklut e.l som kan gi tryggheit? Ei av dine brukte t-skjorter i senga? Senga heilt inntil deira seng?

[Soon]

Han sover i senga ene duppen og i vogna andre duppen på dagtid.

Må bysses til første duppen, og sovner fint i vogna andre duppen (er jo byssing det også...)

Han sover på eget rom, for han er så vàr på lyder fra oss, så ikke aktuellt å ha han på samme rom.

Han har smokken og kosekluten, har også prøvd med t-skjorta mi.

Tusen takk for at du er så tålmodig Imli

Jeg tror nok middelveien kanskje blir å sitte inne på rommet hans så han ser oss, trøste hvis han hylgriner, men legge han ned når han har roet seg.

Iallefall ikke forlate han når han gråter...

[Gjest imli]

Du trenger jo ikkje forlate han, berre sit ved sida av senga og ver der, så kan neste skritt bli å legge han og gå ut.

[Gjest Gjest]

Så var vi på 9mnd kontroll på helsestasjonen og tok opp dette at vi måtte bysse han i søvn.

Der fikk vi råd om å la han gråte og så ville det gå over.

Litt motvillig (men desperat) prøvde vi oss på dette i 3 netter samt til dagsoving også.

Noen av gangene gikk det veldig greit og han sovnet raskt, men så snudde det og han hyylgråt til han var gjennomvåt av svette og tårer og da var det nok - klarer ikke se at skrikekur skal få ungen vår trygg i sovesituasjonen.

Og når vi da sluttet med skrikekuren, har ting bare blitt værre enn værst!

Dette er desverre et vanlig resultat. Skrikekuren er svært omdiskutert nå, og mye ny forskning tyder på at dette ikke er bra for barnet, og at det gir kortsiktige resultater og problemer etterhvert.

Jeg anbefaler deg å ringe Midtimellom i Oslo. De er veldig dyktige på råd om soving. Les mer her: http://www.midtimellom.no/Midtimellom.no/forside.html Her står også en del proffe råd.

Vi har fått kjempegod hjelp her med vår baby på 9 mnd, som hele livet har våknet hver natt 10-20 ganger, og sovet dårlig på dagen, og det har vært byssing og bæring osv. Absolutt god hjelp!!

Lykke til.. det er gruuuusomt å ikke få sove!

[Soon]

Dette er desverre et vanlig resultat. Skrikekuren er svært omdiskutert nå, og mye ny forskning tyder på at dette ikke er bra for barnet, og at det gir kortsiktige resultater og problemer etterhvert.

Jeg anbefaler deg å ringe Midtimellom i Oslo. De er veldig dyktige på råd om soving. Les mer her: http://www.midtimellom.no/Midtimellom.no/forside.html Her står også en del proffe råd.

Vi har fått kjempegod hjelp her med vår baby på 9 mnd, som hele livet har våknet hver natt 10-20 ganger, og sovet dårlig på dagen, og det har vært byssing og bæring osv. Absolutt god hjelp!!

Lykke til.. det er gruuuusomt å ikke få sove!

Har sett på siden dems, de anbefaler også å sitte på rommet til barnet sover, aldri forlate barnet når det gråter etc.

Kan du dele noen av rådene dere har fått?

Vet jo at unger er forskjellige, og at de på midtimellom tar hver sak individuellt, men hadde vært artig å høre hva dere fikk for råd.

[Gjest Gjest]

Har sett på siden dems, de anbefaler også å sitte på rommet til barnet sover, aldri forlate barnet når det gråter etc.

Kan du dele noen av rådene dere har fått?

Vet jo at unger er forskjellige, og at de på midtimellom tar hver sak individuellt, men hadde vært artig å høre hva dere fikk for råd.

Ja, klart. Vil bare først si, at en time hos dem, (de kan også ta tlf. konsultasjoner). De snakker om svangerskap, fødsel, og familieforholdet, før de legger en plan sammen med dere. Veldig godt å bli tatt på alvor.

Men, vårt problem var hyppige oppvåkninger, hvor barnet ville ha mat. Målet vårt ble da å lære barnet å sovne uten pupp, og uten byssing. Dessuten har jeg som mor lagt barnet hele tiden, slik at vi også ville oppnå at pappa kunne legge.

Slik har vi fått råd til det (og fått det til)

1. FOrteller barnet 3-4 ganger på dagen at barnes skal legge seg uten pupp i kveld, sammen med mamma eller pappa, ettersom hvem. (Pappa tok de 3 første kveldene, deretter jeg de 2 neste, og så har vi delt på 2 kvelder hver etterpå.)

2. På kvelden gir vi siste grøtmåltid ca kl seks, så koser vi oss sammen i familien, før vi tar en lang kose/stellestund på badet. Når vi har stelt på badet ammer jeg der inne, før vi går rett på soverommet (da skjønner barnet det er natt, og ikke får leke mer) presis til kl. åtte. Likt tidspunkt hver dag er viktig.

3. På soverommet synger vi, og forteller barnet at det skal sove, og at mamma/pappa vil være her og passe på.

4. Så legger vi barnet i sengen sin, og så setter vi oss i en stol på rommet, hvor barnet kan se oss.

5. Barnet får ikke pupp før kl halv elve.

Vi har ikke kommet lenger i prosessen, så barnet våkner og vil ha pupp flere ganger om natten etterpå, og får det. Men målet er å stykke det opp, slik at neste puppetid ikke blir før kl 2, så kl 6 osv.. og hele tiden jobbe med dette slik at vi slutter med våkning. Når barnet har lært å sovne på egenhånd, vil det også kunne legge seg til å sove igjen om natten når det våkner, uten andre stimuli.

Nå skal det sies at de første dagene gråt barnet, og vi tok det opp hver gang, og roet det. Og så la vi det ned igjen. Om og om og om igjen. Vi lot ikke barnet ligge og skrike. Likevel skjønte barnet at dette var sånn livet var. Barnet får lov å romstere litt, men ikke leke og krabbe rundt. Nå sovner barnet på noen få minutter hver eneste kveld, og det spiller ingen rolle om mamma eller pappa legger. Vi er på rommet med barnet til kl. er halv elve, fordi barnet er så urolig, og våkner mange ganger. Dette gjør at den som har "fri" har huset for seg selv i disse timene, mens den andre tar barnet og sørger for at det har det bra. Da koser vi oss og sitter på soverommet og leser, surfer osv.. Etterhvert skal vi la være å være på soverommet, men vi gjør dette langsomt, for å få det til å funke, vi har vært så utrolig slitne av måneder uten søvn..

Kanskje dere kan bruke noe av dette, men aller best er det om dere får egen oppfølging så klart!

Min beste gevinst var at jeg slapper mer av, og føler at jeg deler mer ansvaret med min mann nå. (Vi sover for øvrig ikke på samme rom, slik at den som jobber skal få fred til å bli uthvilt.)

Lykke til igjen!!

klem!

[Kvist]

Støtter deg i valget om at skrikekur ikke skal brukes. Kan umulig være godt for noen å ha sånn avsluttning på dagen sin.

Vi har ei frøken på 10 mnd som heller ikke er så lett å legge, her må vi passe på å legge henne akkurat når hun er "riktig" trøtt, altså trøtt nok, men ikke for trøtt. Så styrer og kaver hun rundt i senga, reiser seg opp og traver fram og tilbake. Hiver ut kosedyret, smokken, dyne og pute og står og gauler en stund hvis vi ikke er der. Kommer vi ikke etter litt gauling går det over i gråt, hysterisk gråt. Og denne jenta gråter omtrent aldri på dagtid.

Så for tida så legger vi henne, sier god natt og synger en sang, så går vi ut. Da starter hun styringa og vi går inn og legger henne ned og gir smokk/kosedyr. Samme skjer et par ganger, hun blir trøttere og trøttere og mer og mer panisk aktiv og høylydt. Så da er løsningen vi har funnet å rett og slett holde henne fast. Så vi legger henne ned, lar henne finne en god stilling, som gjerne er på magen, og så holde en hånd fast på korsryggen hennes. Føles fælt å holde fast en hylende unge, men hun roer seg faktisk ganske fort når hun innsier at hun MÅ ligge og at hun er trøtt.

Så vi sitter altså inne hos henne til hun sovner de aller fleste kveldene, og tenker at det er helt greit. Litt av kvelden kan jeg "ofre" på det, en så liten stund som hun er liten og trenger oss til å gjøre dette. Hun blir fort nok stor og selvstendig