Aldersforskjell - viktig?

[Focklop]

Ved nyttår var jeg så heldig og få møte en helt fantastisk person som støtter meg i godt og vondt, og vi har det utrolig bra sammen. Jeg har aldri følt det sånn for en person før, og sammen med ham er jeg lykkeligere enn noen gang. Vi snakker om alt sammen, og har et veldig bra og lidenskapelig forhold, og nå kan jeg rett og slett ikke se for meg livet uten ham.

Men det mange reagerer på, er aldersforskjellen. Da jeg møtte ham var jeg 15, og han 20. Jeg har nå nettop fylt 16, og han fyller 21 i august. Jeg føler absolut ikke at alderen har noe betydning, jeg elsker ham for den han er, alderen betyr ingenting for meg. Men problemet er at andre stadig kommenterer det, og vi begge begynner å irritere oss over det. I starten var det mye spøking, spesielt blandt arbeidskollegaene hans. En dag han kom litt for sent på jobb, var det en som sa: "Vært og levert jenta i barnehagen?", og det er han som alltid har de verste kommentarene. Jeg skjønner ikke poenget. Vi elsker jo hverandre for den vi er. Og jeg synes jeg selv er over gjennomsnittet moden enn de fleste på min alder! Noen har også tatt meg for å være 20 år, så jeg ser kanskje ikke ut som en 15-16 åring heller.

Vi prøver jo å ikke bry oss om det, det kommer uansett ikke til å skille oss uansett. Men jeg synes det begynner å bli plagsomt. Hva synes dere egentlig om aldersforskjell? Jeg synes det fungerer utrolig bra med oss, og alderen er det siste jeg tenker på...

Mamma var ganske imot det i starten, men nå ser hun hvor bra vi har det sammen, så hun har begynt å godtatt det. Han får fremdeles ikke lov til å ligge over, da. Men det blir forhåpentligvis snart, hehe..

Hva mener dere? Hvor gammel er du, og hvor gammel er kjæresten? Har dere merket noe negativt med aldersforskjell?

[Gjest yojo]

Jeg er 25 og mannen min er 36, vi merker ikke noe store forskjeller

[Gjest AnonymBruker]

Hva gjør denne på velvær, hud, hår og kosmetikk? Burde flyttes til samliv.

Ellers synes jeg ikke aldersforskjellen er så forferdelig stor, 4 år er det mellom meg og min samboer også. MEN, når du er 16 synes jeg likevel det blir feil, du er fortsatt et barn, mens han er voksen. Når dere er over 20 begge to betyr det mindre, i mine øyne. Og når dere blir 30-40-50-60 har det plutselig ingenting å si. Jeg synes det upassende når såpass unge jenter dater folk i en helt annen livsfase enn seg selv, du har nettopp begynt på VGS kanskje? Og han er student, eller kanskje til og med ferdigutdannet og i jobb...? Dere er på forskjellige stadier i liver, slik jeg ser det, og jeg synes du bør finne en nærmere din egen alder.

Men for all del, funker det for dere så. Dette er bare mine meninger.

[Gjest AnonymBruker]

Er samme aldersforskjell mellom meg og samboer. Vi møttes når jeg var 15 år, ble sammen når jeg ble 16. Han var 20. Grunnen til vi ventet var rett og slett fordi han ikke turte mtp hva kompisene hans ville si, de tullet endel i starten men så ble de kjent med meg og fant ut at hjernen min var hakket mer utviklet enn enkelte av deres venninner.

Nå som jeg og samboer er over 20år merker jeg at ingen legger merke til noe aldersforskjell.

Go for it TS, ikke bry deg om andre.

[Gjest AnonymBruker]

da jeg var, og da jeg ble* hehe

[gohege]

ikke bry deg om hva andre sier, gå for det du føler og mener. Mine foreldre har en aldersforskjell på 7 år, og hvis de ikke ble gift, så ble jo ikke jeg til : D

[Louie]

Enig med det flere skriver. Fire-fem år er i utgangspunktet ingenting, men problemet er at du er i beste fall en veldig ung voksen og han er voksen. Jeg sier ikke dette for å være slem, og jeg tar muligens feil; men det som kompliserer, slik jeg ser det, er det faktum at DU kommer til å utvikle deg veldig mye de neste fem årene. Mye mer enn han.

Men for all del, har dere det fint nå så er det jo ingen grunn til å stoppe.

[peanut_juice]

Jeg er 21 og typen er 17. Det er igrunn ganske så trøblete, så tror ikke det vil vare så veldig mye lenger.

Tror det fungerer bedre når det er mannen som er eldre.

[Gjest I Grosny]

Dette kan gå veldig bra. Det som er viktig er at du må kjøre fram dine egne planer om utdanning og sånt , og ikke la det at du er med en eldre mann bøye på planene dine. Du kan ikke vite pr i dag om du er i et livsløpsforhold eller ikke. Uansett må du skaffe deg yrkeskompetanse og slikt som holder til å stå på egne ben.

[Gjest Gjest]

Du er et barn og han er en ung voksen. Det er et problem. Og selv om du ikke ser det nå, så vil du komme dit selv og en gang.

[Gjest AnonymBruker]

25 og 31 her. Vi merker ingenting til aldersforskjellen og har aldri fått noen kommentarer på det.

[Gjest YVONNE19]

Jeg er 19, han er 24:) Har ingen problemer med alderen... Jeg møtte han da jeg var 17 år.. Veldig moden for alderen;)

[ninuska_]

Ved nyttår var jeg så heldig og få møte en helt fantastisk person som støtter meg i godt og vondt, og vi har det utrolig bra sammen. Jeg har aldri følt det sånn for en person før, og sammen med ham er jeg lykkeligere enn noen gang. Vi snakker om alt sammen, og har et veldig bra og lidenskapelig forhold, og nå kan jeg rett og slett ikke se for meg livet uten ham.

 

Men det mange reagerer på, er aldersforskjellen. Da jeg møtte ham var jeg 15, og han 20. Jeg har nå nettop fylt 16, og han fyller 21 i august. Jeg føler absolut ikke at alderen har noe betydning, jeg elsker ham for den han er, alderen betyr ingenting for meg. Men problemet er at andre stadig kommenterer det, og vi begge begynner å irritere oss over det. I starten var det mye spøking, spesielt blandt arbeidskollegaene hans. En dag han kom litt for sent på jobb, var det en som sa: "Vært og levert jenta i barnehagen?", og det er han som alltid har de verste kommentarene. Jeg skjønner ikke poenget. Vi elsker jo hverandre for den vi er. Og jeg synes jeg selv er over gjennomsnittet moden enn de fleste på min alder! Noen har også tatt meg for å være 20 år, så jeg ser kanskje ikke ut som en 15-16 åring heller.

 

Vi prøver jo å ikke bry oss om det, det kommer uansett ikke til å skille oss uansett. Men jeg synes det begynner å bli plagsomt. Hva synes dere egentlig om aldersforskjell? Jeg synes det fungerer utrolig bra med oss, og alderen er det siste jeg tenker på...

 

Mamma var ganske imot det i starten, men nå ser hun hvor bra vi har det sammen, så hun har begynt å godtatt det. Han får fremdeles ikke lov til å ligge over, da. Men det blir forhåpentligvis snart, hehe..

 

Hva mener dere? Hvor gammel er du, og hvor gammel er kjæresten? Har dere merket noe negativt med aldersforskjell?

 

Ikke bry dere om aldersforskjellen; hvis den ikke er et problem for dere, så lærer andre å leve med den snart. Det betyr ikke at det er lett eller at kommentarene forsvinner. Når han drar ut på byen, og du ikke kan være med han og vennene hans.. Når han får lov til ting, du ikke får lov til. Det er lett å si at du ikke bryr deg, men det føles på kroppen. Det er viktig at dere begge sier ifra om andre kommer med slike kommentarer; det er ikke noe som skal tolereres.

Hvorfor skal andre "velge" hvem du skal være med - hvis dere er lykkelige med hverandre, hvorfor skal dere ofre det forholdet for en som er "på deres alder"? Aldersforskjellen jevner seg ut. Om 2 år kommer ingen til å bry seg - da er dere begge "voksne" i andre folks øyne, og derfor er ikke jeg enig i at du bør finne deg en på din alder

Edit: Ang overnatting, så kan du spørre din mor om han kan overnatte på madrass på rommet ditt eller på gjesterommet om dere har det?

Endret 18. desember 2015 av ninuska_

[Ethereal]

Det er for gærent.

[Focklop]

Ikke bry dere om aldersforskjellen; hvis den ikke er et problem for dere, så lærer andre å leve med den snart. Det betyr ikke at det er lett eller at kommentarene forsvinner. Når han drar ut på byen, og du ikke kan være med han og vennene hans.. Når han får lov til ting, du ikke får lov til. Det er lett å si at du ikke bryr deg, men det føles på kroppen. Det er viktig at dere begge sier ifra om andre kommer med slike kommentarer; det er ikke noe som skal tolereres.

Når det er sagt, jeg møtte sambo når jeg var like gammel som deg (høsten før jeg fylte 16 på våren) og han var like gammel som din kjære. Alle "mobbet" han for aldersforskjellen, og vi var klar over at den var stor, men ingen av oss var klar til å la den andre gå. Jeg opplevde ikke spesielt mye av at han gjorde ting jeg ikke fikk lov til, men det har mine venninner opplevd, noe som tærer veldig på et forhold. Det er normalt for en gutt på 21 år å overnatte hos kjæresten / ha kjæresten overnatte hos han.

Hvorfor skal andre "velge" hvem du skal være med - hvis dere er lykkelige med hverandre, hvorfor skal dere ofre det forholdet for en som er "på deres alder"? Aldersforskjellen jevner seg ut. Om 2 år kommer ingen til å bry seg - da er dere begge "voksne" i andre folks øyne, og derfor er ikke jeg enig i at du bør finne deg en på din alder

Edit: Ang overnatting, så kan du spørre din mor om han kan overnatte på madrass på rommet ditt eller på gjesterommet om dere har det?

Takk for fint svar. Jeg har overhodet ikke tenkt å gjøre det slutt pga. aldersforskjell. Foreløbig har jeg ikke merket noe trøbbel angående det, bortsett fra håpløse kommentarer fra andre. Og som andre sier er jeg et barn og han voksen, men i mine (og en del andres) øyne virker det ikke slik. Som sagt mener jeg at jeg selv er over gjennomsnittet moden enn andre på min alder, noe mange har kommentert. Jeg var i kaffeselskap hos min onkel, og en dame jeg snakket med trodde jeg var 20 (!).

Vi har snakket mye om ting som kan oppstå pga. aldersforskjell, og vi skal prøve å få det til å fungere på best mulig måte. For dette er en person jeg virkelig elsker og trives med.

[Gjest I Grosny]

Hva er EGENTLIG problemet.

Personlighet er viktig her. Hvis han er en voksen som utnytter ett barn, og bestemmer over deg som en pappa, så blir det feil. Hvis du beundrer han fordi han er moden og voksen, så er det ett perspektiv som snart går ut på dato.

Hvis dere er likeverdige, og behandler hverandre som to mennesker på samme nivå, så er det ingen problemer. Problemet er hvis det blir maktubalanse, maktmisbruk og hersketeknikker i forholdet. Det er også ille hvis han tror at han må respektere seg selv høyere enn deg , fordi han er eldre.

Det er også problematisk hvis han får inntekt, men ikke du, og han bruker pengeovertaket hersketeknisk.

Hvis han er en gjennomført snill og trofast mann som er fullt ut på laget ditt, og det er full gjensidig respekt, så anbefaler jeg deg å satse skikkelig på gutten.

[Gjest Iah]

Jeg lurer på hvor folk i 20-årene treffer ungdomsskoleelver?

Jeg synes aldersforskjellen er for stor, med tanke på at du er så ung som du er.

[Rosalie]

Du er et barn. Han er voksen. Du går på ungdomsskolen. Han er ferdig på videregående. Du har ikke lov til å komme inn på noen utesteder. Han kan kjøpe sprit.Osv osv osv.

Fem års aldersforskjell når man reellt er på samme sted i livet. Men forskjellen mellom deres liv er gigantisk.

[K.A.]

Selv synes jeg formularet høres fornuftig ut, det som sier at det yngste man bør anskaffe seg er lik sin egen alder delt på to, pluss syv. For en 20-åring vil det altså si 17 år. For en 50-åring vil det si 32 år. Men om noen havner utenfor skalaen skal ikke jeg dømme, så lenge begge er over den seksuelle lavalderen. Men jeg må innrømme jeg blir betenkt når det blir en såpass stor aldersforskjell når den yngste ikke er myndig.

Men om dere synes det fungerer, og så lenge det er lov, go for it. Det at han for slibrige kommentarer, og du nok får formanende kommentarer, er nok dessverre uunngåelig. Men spesielt de kommentarene som du forteller typen din har fått burde folk holde seg for gode for. De går langt over streken, og jeg vil kalle det mobbing.

[Poppsilopp]

Hvis dere ikke føler at aldersforskjellen er et problem, så ikke la andre ødelegge! Jeg traff kjæresten min når jeg var 14 og han var 21. Vi har vært sammen i snart tre år nå, har hund sammen og bor sammen! Vi opplevde også mye vanskelig ang. aldersforskjellen, folk skal alltid mene noe som de ikke egentlig vet noe om. Og slik vil det nok alltid være. Bare prøv å ikke la det gå for mye inn på dere. Om en stund vil de klø seg litt i hodet og tenke det at det kanskje ikke er så ille.

Mamma og de fikk høre mye i begynnelsen, folk trodde de kom med store nyheter til dem, men vi var åpne om de fra starten av. Det var mange som ble godt flaue når våre nærmeste bare svarte "det vet vi vel". For det er sant, alder har ikke alt og si!

Ønsker dere lykke til med forholdet! Og hvis du vil snakke med noen som er omtrent like gammel som deg, og i samme situasjon så er det bare å sende en PM