Flytte til skolekrets med 40 % minoritetsbarn på skolen

[Gjest Athilde]

Hei.

Familien skal flytte, og vi har funnet et kjempefint barnevennlig område der vi har funnet boligen vi har lyst til å bo i. Men på barneskolen der er det 40 % elever med minoritetsbakgrunn, og andelen har vært stigende i mange år.

Jeg kjenner på at det er litt ugreit å forholde seg til, da jeg alltid har tenkt at det er uønsket at mine barn skal gå på skole der andelen minoritetsbarn er høy (jeg er ikke rasist, det er bare det at jeg ikke tror etnisk norske barn får et like bra skoletilbud dersom andelen er høy).

Jeg ønsker at mine barn skal oppleve å gå på en bra skole med gode lærere og best mulig læringsmiljø/faglig utbytte. Sosialt sett er det bra å ha venner fra mange forskjellige kulturer, men det er altså dårlig fremdrift i undervisningen og det faglige jeg er bekymret for.

Hva mener dere? Jeg tenker at hadde andelen vært 20 % så hadde det vært helt OK, men samtidig er området å bo i bedre enn mange andre steder rent fysisk (barnevennlig bebyggelse og lekeplasser, lyst og solrik beliggenhet med nærhet til marka, lite trafikk, små veier og mange interne veier uten biler, nærbutikk.)

Har dere noen "grenser" for hva dere synes er greit (prosentandel minoriteter på skolen), og hvordan er det på skolen til deres barn, og hvor fornøyd er dere med det?

[Gjest NEI!!!]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg er ganske farget av mine egne opplevelser. Jeg har hatt et barn i

1-7 klasse i en liknende skole i et liknende miljø, men nå vil vi flytte, nettopp fordi jeg er lei av at det er et såpass "unaturlig" miljø for barna på den skolen.

Minoritetsbarna ved vår skole er muslimer.

Problemene som oppstod var:

1) Foreldrene til disse minoritetsbarna deltar aldri ved felles sammenkomster og hjelper ikke til der det forventes etc etc. Vi norske foreldrene måtte stort sett dra hele lasset selv, år etter år etter år...

2) Det blir færre venner å velge fra. De var små, sånn fra 1-3 klasse skjedde det flere ganger at noen av disse muslimske barna ikke fikk lov til å omgås mitt barn av foreldrene sine. Noe som var veldig leit for barnet mitt ble oppriktig glad i en av dem.

3) Da de ble eldre har en gjeng på skolen blitt veldig "sterk" og

markerte seg veldig, dette resulterte i daglig mobbing og erting. Klasseforstanderen har dessverre "overbeskyttet" denne gjengen og latt dem få fortsette med dette helt til nå. Jeg er så rasende at jeg snart ikke vet hva jeg skal gjøre. Det virker som om en lærer kan gjøre hva han vil, og at han nå har brukt barnet mitt som et offer som disse "minoritets (?) barna" kunne vokse seg sterke på.

Nei, så jeg har ingen god erfaring med dette! Alt for mye rot og snillisme og mangel av regler og krav i de norske skolene om dette problemet som jeg vil kalle "omvendt rasisme".

Som om det ikke er nok av andre problemer som kan dukke opp i et barns skolegang!

PS: Mitt barn er høflig, hyggelig skoleflink, pent normalt utseende og normalt sosial, og har "heldigvis" gode venner blant de norske barna på skolen gjennom alle de 7 årene. Ellers hadde vi flyttet for lengst. Eneste som kanskje skiller barnet mitt ut og som har gjort nettopp det til et offer er antagelig at det ikke aksepterer å bli ertet/mobbet. Dersom det har blitt angrepet muntlig eller fysisk, så har barnet forsøkt å forsvare seg. Dersom en av dem sladrer, så får begge barna like mye skyld og kjeft av læreren. Det har dessuten ofte skjedd at et av "disse barna" har løyet og mitt barn har fått kjeft for noe det ikke har gjort. OG HVORDAN BEVISER MAN SÅNT????

Dessuten får jeg stadig høre fra læreren, "men jeg kan jo ikke se og høre alt som skjer. Jeg har ALDRI sett at ditt barn har blitt plaget!" Hvordan kan et sånt menneske i det hele tatt få lov til å være lærer???

[Gjest trådstarter]

Tusen takk for at du deler erfaringene dine!

Er det i Oslo dere bor?

Jeg har ikke tenkt på foreldres manglende deltakelse, men det ser jeg også er et uønsket problem

Og det du sier om lærerens holdninger og forsåvidt betraktninger om dagens skolesystem (som jeg også er kritisk til - litt for mye misforstått snillisme, og lite fokus på læring)gjør meg skeptisk. Søren også!

Andre med erfaringer/tanker?

[Gjest imli]

Eg bur ikkje i Oslo, så problemstillinga er ikkje aktuell for meg, men eg tenkjer litt som TS, at eg ville vore bekymra for det faglege ved ein slik skule. Las ein artikkel om dette problemet ein gong, og miljøet ved mange av skulane med høg innvandrarprosent, var veldig dårleg, både fagleg og sosialt. Mange ressurssterke innvadrarar val faktisk å flytte ungane sine til skular med fleirtal av norske elevar, berre så det er sagt, så dette var eit problem for alle, ikkje berre for dei norske.

[Gjest Gjæst]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=591839

Det er mange år til mitt barn begynner på skolen, men jeg sitter med litt av de samme tankene. Jeg tenker som så at det er OK om barnet mitt går på en skole som nogenlunde speiler befolkningen i Oslo. Osloskolene samlet har nå 40% minoritetsspråklige elever.

Jeg vil imidlertid vært på vakt dersom det ser ut som prosentandelen minoritetsspråklige ved de mest aktuelle skolene ser ut til å kunne bikke over det som er representativt for befolkningen ellers. Det samme gjelder dersom skolen blir dominert av en spesifikk gruppe minoritetsspråklige (samme om det er somaliere eller polakker egentlig).

Ser jo at idealet der hver skole består av et tverrsnitt av befolkningen er vanskelig å få til uten mye inngripen fra høyere hold. (Altså lite sannsynlig). Blir litt trist når jeg tenker på framtida med antakelig stadig flere rene "ghettoskoler" og "hvite middelklasseskoler". Når ungene først skal vokse opp (og mange antakelig leve sitt voksne liv) i Oslo hadde jo det optimale vært at de lærte å kjenne befolkningen som den faktisk er... altså som en miks av nasjonaliteter.

[Rosalie]

40% er da ikke spesielt mye, og vil heller ikke prege undervisningen.

[Disturbed]

Jeg ville prøvd å få innblikk i kvaliteten på undervisningen på den aktuelle skolen, hvorvidt skolen svarer til mine forventninger og krav. Jeg er opptatt av en god skole, ikke nødvendigvis lav prosentandel minoriteter.

Tenker som så at det i teorien ikke nødvendigvis kommer an på prosentandel stor eller liten, men hvordan skolen jobber ut i fra sitt utgangspunkt på det området. At en skole med forholdsvis høy prosentandel minoritetselever likevel kan være en god skole både for norske og "utenlandske" barn, fordi skolen og lærerkreftene er gjennomført gode.

[Gjest trådstarter]

Takk for innspill alle sammen!

Disturbed: jeg er jo egentlig mer opptatt av kvaliteten på skolen enn andelen av minoritetsbarn, men jeg knytter ofte det siste opp mot kvalitet, og jeg ser at det er andre ting som også henger sammen med det jeg er skeptisk til.

Men hvordan kan jeg sjekke om skolen er bra i følge min standard? Jeg leser på skolens nettside hvilke mål de har og setter, men hvorvidt de klarer å følge opp dette suksessfullt står det jo ingenting om (og en telefonforespørsel til skolen vil vel ikke få et helt ærlig svar dersom det står dårlig til?)

Litt flaut å gå og ringe på dører i nabolaget å spørre småbarnsforeldre, men er det noen av dere som ville gjort det, hvis dere var usikre på om dere skulle kjøpe bolig i et område? Og ville du synes det var rart om noen ringte på hos deg for å spørre hvordan kvaliteten på barneskolen var fordi de vurderte å flytte til nabolaget ditt? Litt teit å angre dersom du allerede har kjøpt bolig til 3-4 mill på en måte...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ville vært mer beskymret for miljøet på skolen og kvaliteten på undervisning og hos lærere, enn prosentandel elever med annen bakgrunn.

Jeg har et barn på en skole der andelen minoritetsbarn er veldig lav. Men vi opplever mye trøbbel på skolen. På min sønns trinn er klassene omrokkert tre ganger pga bråk og gjengdannelse. Det er mobbing. Det er svikt fra lærere som ikke klarer å følge opp elver med spesielle behov (her snakker vi lese-, skrive- og mattevansker - ikke kompliserte diagnoser). Barn blir mobbet på vei til skolen.

Det er også de samme foreldrene som år etter år aldri stiller opp på avslutninger og annet. Samme foreldre møter aldri på foreldremøter heller.

Så hvorvidt dette er relatert til hudfarge og religion, det aner ikke jeg

[Gjest AnonymBruker]

Litt flaut å gå og ringe på dører i nabolaget å spørre småbarnsforeldre, men er det noen av dere som ville gjort det, hvis dere var usikre på om dere skulle kjøpe bolig i et område? Og ville du synes det var rart om noen ringte på hos deg for å spørre hvordan kvaliteten på barneskolen var fordi de vurderte å flytte til nabolaget ditt? Litt teit å angre dersom du allerede har kjøpt bolig til 3-4 mill på en måte...

Om jeg skulle ha flyttet til et nytt sted som jeg ikke kjente til ang skoler, barnehage og fritidstilbud generelt, tror jeg nok at jeg kunne ha prøvd å forhøre meg litt i mitt eventuelt nye nabolag, ja. Jeg er helt enig med deg i at det er viktig å være på vakt ang å velge en god og trygg skole for barnet, men i likhet med flere andre i denne tråden mener jeg at det ikke nødvendigvis har en sammenheng med prosentandel minoriteter.

Jeg bor på et sted med svært få minoriteter, men den ene skolen er elendig, og den andre er kjempegod. Vi flytter nå 5 km "til venstre" for å komme i riktig skolekrets.

Om ei hyggelig mor hadde ringt på døra mi for å spørre om hvordan skolen/barnehagen i nærheten er, hadde jeg invitert henne inn på en kopp kaffe og fortalt det jeg vet. Evt gitt henne mobilnummeret mitt slik at vi kan prates en gang senere.

Men så er jeg kanskje i overkant hønemor, så jeg ville blitt veldig glad for å finne en potensiell venninne i samme sjanger! :-)

Men du bør jo selvsagt se ann huset litt da, før du ringer på.

En ser jo egentlig fort hvilke foreldre som "bryr seg", og ikke.

Lykke til! Jeg håper du finner ut om det du søker etter!

[Gjest AnonymBruker]

Virker dødfødt hvis du ønsker ditt barn vel.

[Gjest AnonymBruker]

40% er da ikke spesielt mye, og vil heller ikke prege undervisningen.

Eh, 40% er nærmere halvparten av elevene. Hvis ikke dette er mye har du like store skylapper som sittende regjering.

[Kanutte]

Vi bor i et område hvor andelen minoritetselever på skolen er rundt 65 % og jeg jobber selv på en skole med ca. 60 % minoritetsbarn. Jeg opplever det ikke som spesielt problematisk. Jeg opplever at foreldrene bidrar i stor grad, uansett, men man må tenke litt i forhold til hva de kan bidra med. For mange er språk en barriere, så FAU er kanskje ikke så greit. For andre er ikke språk et problem. På skolen til guttene har de hver høst hatt en internasjonal dag. Da har over 1000 vært innom dørene i gymsalen hvor FAU selger mat. Det er mat fra alle verdensdeler og kjempespennende.

Når det gjelder dugnader osv. Jeg kjenner ei som er ansvarlig for en av de store fotball-turneringene i området. Hun fikk stadig vekk klage på alle utlendingene som ikke stilte opp. Hun bestemte seg derfor for å føre statistikk og noterte ned alle som ikke møtte på vakt. Alle gruppene var likt representert.

Det er ikke bare idyll når så mange mennesker bor tett på hverandre, men veldig ofte går det helt greit. Det er i allefall min erfaring.

[Kanutte]

Eh, 40% er nærmere halvparten av elevene. Hvis ikke dette er mye har du like store skylapper som sittende regjering.

Det er ikke så mye når du er vant med 60-70 %..

[Strawberry Fields]

Det er ikke så mye når du er vant med 60-70 %..

Nemlig, jeg tenkte også at 40 % med minioritetsbakgrunn høres ganske lite ut. Og absolutt ikke noe jeg ville beskymret meg over. På min skole var det nærmere 80 - 90 % med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, og det var aldri et problem, hverken med undervisningen eller det sosiale.

[Atdetvar]

Selvfølgelig ikke.

Stemmer dere SV også?

[mogi]

Vi har hatt barn på skole med høy andel barn med minoritetsbakgrunn. Noen av problemene vi opplevde var som følger:

- Ble utesteng fordi de ikke kunne pakistansk

- Fikk ikke godt nok tilbud om ekstra undervisning i matte fordig de fleste trengte ekstratimer i norsk

- Liten interesse fra minoritetsforeldre om å være sosiale med oss på skoleavslutninger osv.

- Vanskeligheter for å få foreldre til å stille opp på foreldremøter, dugnader, som klassekontakter osv.

- Guffent miljø og stygg språkbruk

- Lite engasjement fra lærere og skoleledelsen for å gjøre forandringer

De etnisk norske familiene forsvant en etter en. Og i tillegg til de andre problemene mistet man stadig venner og nettverk. Vi valgte å flytte da vi var de eneste norske på hele trinnet. Hva slags integrering er det?

[Gjest Gjest]

Men hvordan kan jeg sjekke om skolen er bra i følge min standard? Jeg leser på skolens nettside hvilke mål de har og setter, men hvorvidt de klarer å følge opp dette suksessfullt står det jo ingenting om (og en telefonforespørsel til skolen vil vel ikke få et helt ærlig svar dersom det står dårlig til?)

Har du ingen bekjente som kjenner til området, da? Venner? Kolleger? Du trenger jo ikke å si på jobben at du er bekymret for antall minoritetsspråklige på skolen, du kan fortelle i lunsjen at dere har sett på bolig der, og spørre om noen kjenner til oppvekstmiljøet.

Eventuelt kan du røpe i denne tråden hvor det er du vurderer å flytte til, du har jo postet anonymt, så det kan jo ikke akkurat være så veldig avslørende...

Litt rart å karakterisere et område du ikke aner noe om som "drømmestedet", egentlig...

[Eliisa]

Jeg har både jobbet og gått på skole med rundt 60-70% flerkulturelle elever. Det finnes jo selvsagt mye positivt ved det, men min erfaring er at det ikke veier opp for det negative. Beklageligvis.

Når jeg vokste på østkanten i Oslo, fikk jeg oppleve utrolig mange fine kulturer. Jeg viste hvem Muhammad var, hvorfor man feirer Divali og masse andre spennende ting. Jeg lærte i grunn å ta folk for det de er - og at det overhode ikke gjør noe at vi er forskjellige. Om Ali er brun eller Brikana er svart, det har ingenting å si.

Allikevel, etniske norske ble mobbet fordi vi var norske. Vi jentene fikk konstant høre at vi var horer og vi opplevde ofte å føle oss litt utenfor. Det var, satt veldig på spissen, norske mot utlendingene. "Norsk penal" var for eksempel at man hadde litt mer enn bare en blyant og vi var naive poteter.

Vi hadde planer om å reise med de hvite bussene, men det ble avlyst når noen av de muslimske guttene jublet når en jøde ble skutt under Schindlers liste. Noen ganger var det krise når det hadde vært urolig i Kashmir, siden vi hadde en del pakistanere og indere. Det var mange som ble med i gjenger etter hvert og nå i ettertid sitter flere fra min klasse i fengsel.

Når jeg ble eldre og plutselig befant meg bak kateteret på den samme skolen, så jeg virkelig alle utfordringene lærerne har grunnet noen av minoritetsbarna. Det er veldig lite ressurser til å hjelpe de elevene som ikke behersker norsk, dermed må læreren bruke store mengder ekstra tid på dette. Noen av elevene som ikke behersker norsk, synes ofte at fag der man må lese mye norsk er kjedelig, dermed blir de raskt rastløse og lager litt uro. Noen av foreldrene, er som sagt, dårlige til å stille opp. Jeg har hatt konferansetimer med eldre søsken (på 13-16 år....), menn som har nektet å snakke med meg siden jeg er kvinne osv..

For å oppsummere. Det er ikke rasistisk å ikke ville ha sin unge på en slik skole, det er mange som er i mot dem. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3229413.ece Min sønn kommer nok aldri til å gå på en slik skole, beklageligvis.

[Kanutte]

Jeg tror kanskje det varierer litt ut i fra hvilke grupper som er de dominerende. På skolen hvor jeg jobber og den skolen hvor jeg har barna mine er tamilene den største gruppen, resten av de to-språklige elevene er fordelt på 40 + ulike nasjonaliteter. Tamilene er etter min erfaring en relativt ok gruppe å forholde seg til. Barna får være med ulike aktiviteter som overnattinger med klassen osv. Jeg ser jo at klassen er litt splittet, men det går mye på hvilde interesser de ulike barna har. De tamilske barna, spesielt jentene går på ekstra skole opptil flere ganger i uka, mens de "norske" jentene er opptatt av idrett osv. Så ingen bevisst utestengelse, mer ulike interesser.

Jeg sier ikke at det er uproblematisk hele tiden, men jeg opplever at det stort sett går ganske greit.