Jeg er redd

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg ville bare lufte noen tanker ...

Jeg er singel og 29 år, og har ellers et normalt liv. Studerer for harde livet, og er ferdig om et år :-)

Gleder meg veldig til å begynne å jobbe og tjene penger! :-D

men jeg tenker sånn på fremtiden, for jeg kan da ikke bare jobbe, jeg må få meg et liv... Jeg en frykt som jeg ikke helt har fått taket på, men det er noe med at jeg er livredd for å blir gravid, og spesielt for selve fødselen. Jeg kan gråte bare jeg tenker på det å føde, noen ganger blir jeg helt dårlig. (Jeg har aldri vært gravid eller tatt abort.)

Men frykten gjelder også det å finne seg en mann, for da kan jeg bli gravid og hva gjør jeg da. Da tenker jeg : Skal jeg heller leve alene?

Så kan jeg blir redd for at jeg aldri skal finne meg noen, at jeg skal leve helt alene, men da har jeg tenkt at jeg kan adoptere. Tankene mine går fram og tilbake sånn iblandt.

Jeg hadde en kjærste for mange år siden, og da hadde jeg det veldig bra, men han var utro og det ble fort slutt, og jeg har ikke funnet meg noen etter det.

Hadde satt pris på gode råd eller om andre har lignende tanker.

[Gjest AnonymBruker]

Du høres litt ut som meg. Samme alder, og samme bakgrunn med menn. Lenge siden jeg var i et forhold nå, og mitt siste utfoldet seg slik som ditt. Jeg er langt ifra en A4 person, og følger drømmene mine og mine personlige filosofier. Dette går selvfølgelig utover noe. Jeg har blitt så kresen på menn at jeg har vanskelig for å finne en som passer. Det gjør det jo ikke noe enklere at jeg ikke ønsker meg egne barn. Det finnes mange grunner til dette.. men jeg er åpen for å adoptere, slik du selv er. Faktisk har jeg bestemt meg så grundig for dette at jeg har gitt beskjed til familien min, og jeg tar det opp tidlig når jeg treffer nye menn. Synes ikke det er noe rettferdig å la følelser få utvikle seg hvis jeg ikke har vært klar på mitt ståsted. Faktisk har det ikke skremt bort noen av mine siste dater, men jeg har klaert å finne andre ting ved dem som gjør oss mindre kompatible Uansett, jeg gør bare det jeg føler er riktig for meg, og jeg synes du skal gjøre det som føles riktig for deg. Det er ikke noe galt med å ikke ønske seg egne barn, og jeg tror nok det finnes mange menn der ute som føler det samme. Hvis det kun er redselen for å føde som styrer deg, så tenker jeg at dette sannsynligvis er noe du kan få hjelp til å komme over, men hvis du har andre grunner så er det jo bare å stå for dine meninger.

Når du er ferdig med studiene så får du sikkert litt tid til å tenke gjennom livet ditt og finne ut hva du ønsker. Hvis du har studert intenst og lenge, så anbefaler jeg deg å ta deg litt fri, og gjerne reise litt hvis du ikke har fått anledning til det ennå, før du begynner på en karriere. Finn ut hva du vil, så kan du finne en mann som vil det samme!

[Gjest Levicorpus]

Jeg en frykt som jeg ikke helt har fått taket på, men det er noe med at jeg er livredd for å blir gravid, og spesielt for selve fødselen. Jeg kan gråte bare jeg tenker på det å føde, noen ganger blir jeg helt dårlig. (Jeg har aldri vært gravid eller tatt abort.)

Men frykten gjelder også det å finne seg en mann, for da kan jeg bli gravid og hva gjør jeg da. Da tenker jeg : Skal jeg heller leve alene?

Høres ut som om du kan ha primær tokofobi.

Tokophobia