Vær så snill og hjelp meg

[Gjest kvinne 36]

Ikke en situasjon jeg ønsker å være i, men følelsene løper løpsk med meg. Har møtt verdens flotteste mann, og han er veldig interessert i meg. Jeg tenker på han hele tiden, men har i grunnen ikke gjort annet enn å danse med han.

Hvordan skal jeg glemme denne mannen? Hvordan skal jeg avslutte før det utvikler seg? Jeg greier det ikke. Tenker på han når jeg og min ektemann har sex. Tenker på han hele tiden.

Jeg er veldig glad i mannen min, og vil ikke såre han.

Vet ikke om noen kan hjelpe, men dette måtte bare ut. Skulle ønske jeg kunne få i pose og sekk, men vet jo at det er uaktuelt.

[Gjest MikeWaters]

Ikke en situasjon jeg ønsker å være i, men følelsene løper løpsk med meg. Har møtt verdens flotteste mann, og han er veldig interessert i meg. Jeg tenker på han hele tiden, men har i grunnen ikke gjort annet enn å danse med han.

Hvordan skal jeg glemme denne mannen? Hvordan skal jeg avslutte før det utvikler seg? Jeg greier det ikke. Tenker på han når jeg og min ektemann har sex. Tenker på han hele tiden.

Jeg er veldig glad i mannen min, og vil ikke såre han.

Vet ikke om noen kan hjelpe, men dette måtte bare ut. Skulle ønske jeg kunne få i pose og sekk, men vet jo at det er uaktuelt.

Føler du et savn i livet i forhold til din mann? Er dette en ren seksuell fascinasjon?

[Gjest TS]

Føler du et savn i livet i forhold til din mann? Er dette en ren seksuell fascinasjon?

Jeg tror det handler en del om seksuell facinasjon. Og om oppmerksomheten denne andre mannen gir. Han og jeg har flere like interesser enn jeg og min mann. Dessuten er han så utrolig sexy.

Kanskje handler det litt om at jeg og min mann selvsagt har kommet til en vanlig hverdag. Dette med han andre er helt nytt og spennende. Og kanskje handler det om at det gir selvtillit å føle meg så ettertraktet som jeg gjør av denne nye mannen. Ikke vet jeg..Det eneste som er sikkert er at jeg ikke får han ut av tankene.

[Gjest AnonymBruker]

been there, done that. er ikke gift, men har vært i et forhold i ti år.

jeg har ikke opplevd pågående oppmerksomhet, så jeg vet det er pga personen selv jeg har vært betatt, og ikke bare at man blir sjarmert av oppmerksomhet.

og det er en ting som er sikkert: det går alltid over.

når det pågår føler man jo dårlig samvittighet fordi man tenker på andre, det føles vondt - og hverdagen hjemme er ikke lett å skulle håndtere.

jeg tror nok at de som velger å bryte ut av forhold til fordel for en annen, og dette er det riktige valget, er i de tilfeller hvor det faktisk er reell kjærlighet. slik at når disse spennende følelsene og tankene går over, så er "den andre" fortsatt er riktig valg.

du vil jo oppleve dette igjen, enten med din nåværende mann eller med en annen.

den dagen du mener en mann er verdt å bryte et forhold for - og du i tillegg aksepterer at du vil komme i samme hverdagsliv/bli betatt av andre etc, så er jo saken en annen.

høres ikke helt som du er der enda ihvertfall, og det er kun du som kan fase ut den kommunikasjonen dere har nå. det er alts ditt valg.

[Gjest Levicorpus]

Ikke en situasjon jeg ønsker å være i, men følelsene løper løpsk med meg. Har møtt verdens flotteste mann, og han er veldig interessert i meg. Jeg tenker på han hele tiden, men har i grunnen ikke gjort annet enn å danse med han.

Hvordan skal jeg glemme denne mannen? Hvordan skal jeg avslutte før det utvikler seg? Jeg greier det ikke. Tenker på han når jeg og min ektemann har sex. Tenker på han hele tiden.

Jeg er veldig glad i mannen min, og vil ikke såre han.

Vet ikke om noen kan hjelpe, men dette måtte bare ut. Skulle ønske jeg kunne få i pose og sekk, men vet jo at det er uaktuelt.

Har ikke vært i scenarioet selv, til det er jeg for uhindret. En venninna av meg derimot, og her er det jo individuelt hvordan man takler ting, levde scenarioet fullt ut, i sitt hode. Når hun hadde tatt ham med på ditten og datten som hun var på, satt ham i alle slags hverdagslige situasjoner så ble han til Hvermansen.

Uansett, om du velger å trekke deg bort eller kjøre filmen "en hverdagsmann entrer fantasilivet", sånt skjer oss alle!

Ikke gjør det til en krise, du er bare menneske, hallelujah!

Sorter hva som er viktig for deg, tenk på livet du har, mulig tap, mulig vinning, rusle litt i eget hode, kan du bruke ham til å "spice" opp det du har?

En mulighet for ett livsrøsk for deg.

Aaah, tenk så kjedelig å aldri forelske seg igjen!! Det tror jeg ikke vi er skapt for. Behøver ikke agere fysisk på det, noe du kan ha for deg selv?

Hold alltid i hodet at "ny mann går også på do og lukker ikke lokket etter seg".

Best of luck and imagination!

[Gjest Gjest]

Jeg var der jeg og. Verdens vakreste mann, helt sikkert. Og skikkelig alfa.

Jeg er og gift. Så jeg begynte å tenke litt, ville han lækre fyren giddet å gjort alle de fine små tingene for meg, som mannen min gjør? Som å stelle alle ungene og få dem på skolen, slik at jeg kan komme tøflende med morratrynet mitt og få kaffe i fred og ro klokka ti på formiddagen. HVER dag. Neppe. Skillsmisseunger er skillsmisseunger, en uke her og en uke der. Jeg vil ha det fint HVER uke. Ikke bare når unga er hos far! Og da sank hunken første gangen.

Andre gangen studerte jeg ham når han hadde drukket en kveld. Og så plutselig at jaggu hadde han en bra mage, kamuflert under diverse.. han hadde gamle ekle slitte joggesko, og bakfra lignet han ikke så lite på Chaplin...

Så. Det er vel hva man legger i det tenker jeg! *fortsatt lykkelig gift og trofast* :gjeiper:

[Gjest MikeWaters]

Jeg tror det handler en del om seksuell facinasjon. Og om oppmerksomheten denne andre mannen gir. Han og jeg har flere like interesser enn jeg og min mann. Dessuten er han så utrolig sexy.

Kanskje handler det litt om at jeg og min mann selvsagt har kommet til en vanlig hverdag. Dette med han andre er helt nytt og spennende. Og kanskje handler det om at det gir selvtillit å føle meg så ettertraktet som jeg gjør av denne nye mannen. Ikke vet jeg..Det eneste som er sikkert er at jeg ikke får han ut av tankene.

Se litt om du kan bruke litt av denne tiltrekningen ift til din mann, har dere snakket om muligheten for at dere kan oppleve tiltrekning mot andre i løpet av et langt liv. Kan være fornuftig å se hvor han "står" i denne saken. Er du/dere fornøyd med deres sexliv, eller savner du/dere litt piff?

I mitt forhold så tilater vi hverandre og føle på begjæret og vi har allerede diskutert muligheten for at vi kan gjøre noe med det så fremt visse premisser ligger til rette. Vi har også invitert andre oppi senga med oss for å bevare spenningen og nærheten vi føler for hverandre før og etter er vanvittig.

Dette er selvsagt ikke noe for alle, men disse følelsene du føler er ikke uvanlige, og det er desverre mange utroskap som starter slik fordi man føler at man er lukket og låst i en travel hverdag.

[Gjest TS]

Se litt om du kan bruke litt av denne tiltrekningen ift til din mann, har dere snakket om muligheten for at dere kan oppleve tiltrekning mot andre i løpet av et langt liv. Kan være fornuftig å se hvor han "står" i denne saken. Er du/dere fornøyd med deres sexliv, eller savner du/dere litt piff?

I mitt forhold så tilater vi hverandre og føle på begjæret og vi har allerede diskutert muligheten for at vi kan gjøre noe med det så fremt visse premisser ligger til rette. Vi har også invitert andre oppi senga med oss for å bevare spenningen og nærheten vi føler for hverandre før og etter er vanvittig.

Dette er selvsagt ikke noe for alle, men disse følelsene du føler er ikke uvanlige, og det er desverre mange utroskap som starter slik fordi man føler at man er lukket og låst i en travel hverdag.

Får nok aldri min mann med på noe så kreativt, og vet ikke om jeg ville gjort det selv.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg var der jeg og. Verdens vakreste mann, helt sikkert. Og skikkelig alfa.

Jeg er og gift. Så jeg begynte å tenke litt, ville han lækre fyren giddet å gjort alle de fine små tingene for meg, som mannen min gjør? Som å stelle alle ungene og få dem på skolen, slik at jeg kan komme tøflende med morratrynet mitt og få kaffe i fred og ro klokka ti på formiddagen. HVER dag. Neppe. Skillsmisseunger er skillsmisseunger, en uke her og en uke der. Jeg vil ha det fint HVER uke. Ikke bare når unga er hos far! Og da sank hunken første gangen.

Andre gangen studerte jeg ham når han hadde drukket en kveld. Og så plutselig at jaggu hadde han en bra mage, kamuflert under diverse.. han hadde gamle ekle slitte joggesko, og bakfra lignet han ikke så lite på Chaplin...

Så. Det er vel hva man legger i det tenker jeg! *fortsatt lykkelig gift og trofast* :gjeiper:

Hva vil alfa si? :klø:

[Gjest AnonymBruker]

Jeg anbefaler at du først prøver å orde opp med mannen din. Jeg har egen erafring og det endte til slutt med brudd. Det er lett å forelske seg når man ikke har det bra med den man er sammen med. Alle blir en eller flere ganger forelsket i livet. Det er kun deg som kan ta et valg og enten prøve alt for å få det til å fungere med mannen din eller velge bryte ut. Hverdagen kommer alltid uansett hvem du er sammen med og er det virkelig verdt det? Jeg angrer den dag i dag at jeg ikke prøvde absolutt alt for å redde ekteskapet mitt, men man må være to. Hvordan tror du livet blir om du begynner nytt med en ny mann og kanskje er det barn inni bilde også. Man vet ikke hva man mister før man har mistet det. Det er en grunn for at du og mannen din giftet dere. Prøv å tenk på hvorfor du forelsket deg i han, hva dere har sammen, opplevd sammen.

Jeg har 3 unger og er lykkelig med ny kjæreste idag, men kommer aldri til å tilgi meg selv for at jeg ikke kjempet mer for ekteskapet. Ungene fortjener det og somsagt hverdagen kommer i alle forhold og man kan ikke bare bryte ut når man ikke har det like bra.

Det er også enklere å glemme noe som kommer raskt og en forelskelse går fortere over en kjærlighetsorg over en mann som man har vært gift meg og du kommer til å få kjenne på den sorgen uansett om du vil ut av forholdet eller ikke.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest AnonymBruker]

En forelskelse går over, det vet alle som har vært i et langvarig forhold. Forelskelser går over til slutt. Det vil også denne gjøre.

Den største feilen du har gjort til nå er å danse med ham. Det er normalt at man blir tiltrukket av andre når man er i et langvarig forhold, men man holder seg da så langt unna personen som mulig.

Du vet at han er tiltrukket av deg. Det betyr at du også her allerede har gjort en feil. Du skal ikke tillate så mye kontakt at han får mulgieht til å formidle dette.

Jeg kan love deg at dette vil gå over. Du avlstter kontakten med ham, slutter å være der han er så langt det lar seg gjøre, du slutter å ha en personlig kontakt med ham om du MÅ omgås ham, slutter å kikke i hans rettning, slutter å smile til ham og slutter å ta i mot oppmerksomhet fra ham. Forelskelsen går over om den ikke får næring. Så om du virkelig vil slutte å være forelsket så slutter du å gi den noen form for fysisk næring. Tankene vil uansett komme men etter hvert som de ikke har situasjoner å basere seg videre på vil også de dø ut etter hvert.

Så snur du opperksomheten tilbake til din mann. Du gjør ekstra mange kjekke ting sammen med ham den neste tiden. Du legger opp til situasjoner hvor dere kan ha det kjekkt sammen, leke sammen og tøyse sammen. På denne måten blir du minnet om at du ble sammen med akkurat denne mannen av en grunn og at en liten forelskelse for noen andre ikke er nok til å svekke det du føler for ham. Du ser å bryllupsbildene av dere, og bilder fra reiser etc. og minner deg selv om hvorfor du har valgt akkurat denne mannen til å love deg vekk til for hele livet.

Forelskelsen er bare en måte som biologien hjelper oss til å sørge for overlevelse på. Vi er laget til å kunne tiltrekkes av mange for å sikkre at vi forplanet oss om vi ikke får mulighet til det med den første vi treffer. Det er helt normalt at vi tiltrekkes av mange, og det er ikke noe galt i følelsene dine. Det som er galt er at du allerede har trødd over en grense og gitt dem næring.

[Gjest TS]

En forelskelse går over, det vet alle som har vært i et langvarig forhold. Forelskelser går over til slutt. Det vil også denne gjøre.

Den største feilen du har gjort til nå er å danse med ham. Det er normalt at man blir tiltrukket av andre når man er i et langvarig forhold, men man holder seg da så langt unna personen som mulig.

Du vet at han er tiltrukket av deg. Det betyr at du også her allerede har gjort en feil. Du skal ikke tillate så mye kontakt at han får mulgieht til å formidle dette.

Jeg kan love deg at dette vil gå over. Du avlstter kontakten med ham, slutter å være der han er så langt det lar seg gjøre, du slutter å ha en personlig kontakt med ham om du MÅ omgås ham, slutter å kikke i hans rettning, slutter å smile til ham og slutter å ta i mot oppmerksomhet fra ham. Forelskelsen går over om den ikke får næring. Så om du virkelig vil slutte å være forelsket så slutter du å gi den noen form for fysisk næring. Tankene vil uansett komme men etter hvert som de ikke har situasjoner å basere seg videre på vil også de dø ut etter hvert.

Så snur du opperksomheten tilbake til din mann. Du gjør ekstra mange kjekke ting sammen med ham den neste tiden. Du legger opp til situasjoner hvor dere kan ha det kjekkt sammen, leke sammen og tøyse sammen. På denne måten blir du minnet om at du ble sammen med akkurat denne mannen av en grunn og at en liten forelskelse for noen andre ikke er nok til å svekke det du føler for ham. Du ser å bryllupsbildene av dere, og bilder fra reiser etc. og minner deg selv om hvorfor du har valgt akkurat denne mannen til å love deg vekk til for hele livet.

Forelskelsen er bare en måte som biologien hjelper oss til å sørge for overlevelse på. Vi er laget til å kunne tiltrekkes av mange for å sikkre at vi forplanet oss om vi ikke får mulighet til det med den første vi treffer. Det er helt normalt at vi tiltrekkes av mange, og det er ikke noe galt i følelsene dine. Det som er galt er at du allerede har trødd over en grense og gitt dem næring.

Nå har det skjedd noe nytt i saken. Traff tilfeldig på denne mannen i dag da jeg gikk tur i skogen. Satte oss ned og snakket. Jeg fortalte at vi måtte slutte å ha kontakt. Han forstod det, men sa at han ikke hadde lyst. Jeg sa som sant var, at det hadde ikke jeg heller. Burde ikke sagt det, det vet jeg.

Nå er det bare kjipt og dumt, men jeg tror jeg gjorde det rette...

Men innerst inne håper jeg han tar kontakt likevel. Derfor tror jeg det er best om han lar være....

[Gjest AnonymBruker]

Syns du er skikkelig tåpelig. Bare det å sette deg selv i denne situasjonen gjør at du har gått lengre i tankene enn det du skriver her. Sitte å legge ut om at du ikke har lyst .. Respektløst. Da kan du vel skille deg fra mannen din så du kan gjøre hva du vil med denne hunken! Makan.

[Gjest gjest]

Dette er jo som å lese om meg selv..

Forelsket i en kollega. Har en bra mann, barn og er godt etablert på alle sett. Har tusen ganger tenkt ut hvordan det er å bryte, og "håper" innimellom at min mann skal finne en annen - slik at jeg har frie tøyler til å gjøre slik jeg vil.. Denne kollegaen har noen viktige kvaliteter som jeg savner hos min mann.. (men som ikke var så viktig når jeg "valgte mann" for en årrekke siden).

Har forsøkt å bruke all den positive energien jeg får fra forelskelsen - mot min mann - men fikk lite igjen her - og har derfor sluttet med det. Så her går jeg rundt i en boble og lurer på hvor jeg er om fem år.

Og det sies at det skal gå over - men det får jo være måte på også da - hvor lang tid det skal ta?!

Jeg skjønner deg altså veldig godt her - og er imponert over det du nå har gjort. Bra jobba! Skulle ønske jeg var like flink selv - men nå lever jeg bare i en rosa boble og håper andre tar beslutninger for meg..

[Cata]

Nå er det bare kjipt og dumt, men jeg tror jeg gjorde det rette...

Men innerst inne håper jeg han tar kontakt likevel. Derfor tror jeg det er best om han lar være....

Godt jobba! Man kan ikke hjelpe for at man blir forelsket, men man kan velge hva man skal gjøre med forelskelsen. Tror du gjorde et lurt valg der, selv om det blir tøft en tid framover.

[Gjest AnonymBruker]

Nå har det skjedd noe nytt i saken. Traff tilfeldig på denne mannen i dag da jeg gikk tur i skogen. Satte oss ned og snakket. Jeg fortalte at vi måtte slutte å ha kontakt. Han forstod det, men sa at han ikke hadde lyst. Jeg sa som sant var, at det hadde ikke jeg heller. Burde ikke sagt det, det vet jeg.

Nå er det bare kjipt og dumt, men jeg tror jeg gjorde det rette...

Men innerst inne håper jeg han tar kontakt likevel. Derfor tror jeg det er best om han lar være....

Den anonyme brukeren du siterer her igjen.

Du er inne på noe her, men igjen trør du over en linje. Du skulle egentlig bare hilst og sakt at du hadde dårlig tid og måtte gå videre. Det å i det hele tatt snakke med ham om at dere ikke kan ha kontakt mer er å inrømme følelser for ham, og det er ikke det samme som å ikke gi grobunn for forelskelsen. Denne samtalen dere hadde var bare en samtale som egentlig brakte dere mer sammen, hvor dere kan drømme vider om den fine og følelsesladde samtalen dere hadde i skogen og lengte til hverandre. Hadde du gått videre ville du ikke hatt samme mulighet til å se tilbake på det øyeblikket av nærhet dere hadde i dag.

Jeg mener ikke å kjefte på deg, men jeg mener å klart og tydelig poentere forskjellen mellom det å gi næring og det å ikke gjøre dette. Du kan ikke tillate deg at dere samtaler om at dere må kutte kontakt, du må kutte tvert og ikke gi ham mulgieht til å fortelle deg hvor dumt han mener dette er. Det virkre mot sin hensikt i din prosess mot å ikke gi forelskelsen næring.

Det er fullt og helt du som har ansvaret for kontakten dere to i mellom. Du må kutte tvert, ikke svare på meldinger eller andre tilnærminger fra ham. Til nå har du, selv via samtalen i dag, gitt ham håp om noe mer.

Jeg har vært betatt av andre mange ganger i mitt samliv, og merket at de også hadde et godt øye til meg. Likevel hadde vi aldri kontakt og det ble aldri ytret et eneste ord om våre følelser fordi vi begge holdt oss unna hverandre og han skjønnte at jeg ikke var interessert i å holde nærmere kontakt med ham. Jeg behøvde aldri å avvise ham, fordi jeg aldri lot ham komme nær nok til at det var noe som måtte avvises. På den måten gikk følelsene fort over, samtidig som jeg minnet meg selv om all den gode tiden jeg har hatt med min mann og at ingen liten forelskelse kan måle seg mot 10 år sammen gjennom tykkt og tynnt. Da mistet den andre litt glansen, og følelsene vokste ikke mer frem. Det er ingen grunn til at du ikke skal kunne gjøre det samme som meg. Det er du som har kontroll, ikke følelsene dine.

[Gjest AnonymBruker]

Åh, jeg er så imponert over det som siste taler sier! Dette fikk meg til å tenke på en ny måte når det gjelder forelskelser, selv om jeg ikke har opplevd å bli forelsket i en annen i mitt 8 år lange forhold. Men man vet aldri hva som skjer, men hvis det skjer så skal jeg følge disse rådene.

[pusleline]

For min del hadde tankene om å gå fra min mann surret i hodet frem og tilbake over en lengre periode, men det var blandt annet oppmerksomheten fra en annen mann som fikk meg til å tenke "søren heller, nå er det på tide at jeg tenker på min egen lykke". Ting gikk litt fort, men det er nå tre måneder siden jeg gikk fra min mann - og like lenge siden jeg innrømte for meg selv at jeg var hodestups forelsket i denne "andre" mannen. Jeg vet ikke hvordan det går med vårt forhold, men vi (og jeg) har det veldig bra, og jeg angrer ikke på avgjørelsen jeg tok. Lykke til enten du går for det ene eller det andre;)