Bør vi søke han inn på bhg tidligere?

[Gjest AnonymBruker]

Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å hatt vår sønn i bhg før han er to år. Han er nå 9 mnd og blir mere og mere aktiv. Nå begynner jeg å lure på om vi burde forsøkt å fått han inn når han er ett og et halvt?? Om det ville vært sundt for han både ifht å møte andre barn, samt bli aktivisert. Opplever dere at det kan være vanskelig å aktivisere barna etter hvert som de blir større? Jeg syns nemlig han stiller større og større krav til dette, og er redd det kan bli lange dager dersom han bare er hjemme et helt år til. Det er jo ikke så lett å treffe andre med barn heller, når de er i jobb og barna i bhg.

[Gjest AnonymBruker]

Ja. Jeg kan ærlig innrømme at jeg har problemer og har hatt det lenge, med å aktivisere 1 åringen min nok. Hun er utrolig aktiv og krever veldig mye. Jeg sender hun i barnehagen med god samvittighet, ser hun storkoser seg der. De har så utrolig godt av å være med andre barn, og mange voksne også. Og de har så mange fine aktiviteter der. Tegning, maling, baking, synging osv. Og de var nylig på bondegård med alle 1-2 åringene, så koselig for dem.

[Leanne]

Jeg jobber selv i barnehage, og jeg synes at i de fleste tilfeller så går tilvenningen på 1åringer - 1 1/2 åringer ofte lettere enn de som er 2 - 2 1/2. Da tenker de mer over at mamma faktisk skal gå, og har ofte mer savn. De minste barna tilpasser seg situasjonen ofte lettere.

Jeg har også den oppfatningen av at små barn også har stor glede av å være sammen med andre barn, de knytter vennskap og blir oppriktig glad i hverandre. Gamle teorier om at barn under 3 år ikke har utbytte av å være sammen med jevnaldrende er forlengst arkivert.

[Gjest AnonymBruker]

Gamle teorier om at barn under 3 år ikke har utbytte av å være sammen med jevnaldrende er forlengst arkivert.

Ja. Vi snakker ofte om barnehagen med 1 åringen selvom hun bare sier noen få ord nå. Jeg sier feks "Leker du med Hans i barnehagen?" Får til svar et stort smil og et "HEEEI".

Er helt tydelig at hun husker igjen barna.

[Gjest imli]

Sjølv om ungen er aktiv, betyr ikkje det at han trenger å gå i barnehage tidlegare. Eg ville aldri, med mindre det var heilt umogleg å få til anna, sendt min unge i bhg før 2 år.

[Disturbed]

Sjølv om ungen er aktiv, betyr ikkje det at han trenger å gå i barnehage tidlegare. Eg ville aldri, med mindre det var heilt umogleg å få til anna, sendt min unge i bhg før 2 år.

Men det kan være forskjell på aktiv og aktiv... Noen barn er aktive, men har det like fint hjemme med mamma/pappa, og å bli tatt med i åpen barnehage el. innimellom. De mangler ingenting og de har heller ikke behov for noe mer. Kort sagt de har det perfekt!

Andre barn, også de på 1 år, kan ha et større noe annerledes behov for sosialisering og aktivisering enn det foreldrene har kapasitet og ressurser til. Jeg har snakket med mange foreldre som på forhånd har dårlig samvittighet for å måtte ha 1-åringen i barnehage, men som etter en stund snur litt for de opplever et barn som er tilfreds og fornøyd med en sosial og lærende tilværelse på en annen måte enn om barnet hadde vært hjemme.

Dette er jo helt individuelt, og noe foreldre må kjenne på og ta stilling til kun for sitt barn.

[Gjest AnonymBruker]

En løsning dere kan vurdere er å søke han inn i barnehage to dager i uken. På denne måten vil han få oppleve å ha mange barn å leke sammen med, men også masse tid å kos sammen med foreldrene.

[Gjest AnonymBruker]

En løsning dere kan vurdere er å søke han inn i barnehage to dager i uken. På denne måten vil han få oppleve å ha mange barn å leke sammen med, men også masse tid å kos sammen med foreldrene.

ja, det var noe sånt jeg tenkte. Jeg jobber natt og har masse fri, så jeg ønsker ikke at han skal være fulltid i bhg uansett.

Men nå kommer det jo an på hvor lett det er å få bhg-plass på nyåret også, siden vi ikke søkte før mars.

[Gjest SmallTalk]

Sjølv om ungen er aktiv, betyr ikkje det at han trenger å gå i barnehage tidlegare. Eg ville aldri, med mindre det var heilt umogleg å få til anna, sendt min unge i bhg før 2 år.

Nei, men det er deg.

TS: Det er ikke noe galt i å sende en 1,5år gammel unge i barnehage.

Endret 30. mai 2010 av SmallTalk

[Gjest AnonymBruker]

Sjølv om ungen er aktiv, betyr ikkje det at han trenger å gå i barnehage tidlegare. Eg ville aldri, med mindre det var heilt umogleg å få til anna, sendt min unge i bhg før 2 år.

Hvorfor ikke??

[Susan Sto Helit]

Men det kan være forskjell på aktiv og aktiv... Noen barn er aktive, men har det like fint hjemme med mamma/pappa, og å bli tatt med i åpen barnehage el. innimellom. De mangler ingenting og de har heller ikke behov for noe mer. Kort sagt de har det perfekt!

Andre barn, også de på 1 år, kan ha et større noe annerledes behov for sosialisering og aktivisering enn det foreldrene har kapasitet og ressurser til. Jeg har snakket med mange foreldre som på forhånd har dårlig samvittighet for å måtte ha 1-åringen i barnehage, men som etter en stund snur litt for de opplever et barn som er tilfreds og fornøyd med en sosial og lærende tilværelse på en annen måte enn om barnet hadde vært hjemme.

Dette er jo helt individuelt, og noe foreldre må kjenne på og ta stilling til kun for sitt barn.

Enig!

Det er mye i situasjonen rundt som påvirker også.

For egen del merket vi behovet for barnehage allerede ved 9 mnd alder. Og vi hadde ikke ressurser til å ha en hverdag for barnet vårt hjemme som tilfredstilte hans behov.

Og med lite/manglende nettverk av andre barn, så var det barnehage vi så som den beste løsningen.

Det tok litt tid før vi fikk plass, men vi var veldig fornøyde med løsningen da vi kom dit. Vi gjorde vårt for å begrense tiden i barnehage også, slik at det aldri ble lange dager.

Merket stor forskjell på ungen. Han ble tydelig mer fornøyd med tilværelsen, og var veldig opptatt av de andre barna og alt de gjorde i barnehagen.

[Gjest imli]

Hvorfor ikke??

Fordi eg meiner at ungane ikkje trenger det, og at når dei er så små, er det rett og slett ikkje bra for dei.

[Duracella]

Sjølv om ungen er aktiv, betyr ikkje det at han trenger å gå i barnehage tidlegare. Eg ville aldri, med mindre det var heilt umogleg å få til anna, sendt min unge i bhg før 2 år.

Er det snakk om dine behov, eller ungens behov her?

[Gjest imli]

Er det snakk om dine behov, eller ungens behov her?

Eg veit ikkje heilt kva du prøver å insinuere her, men for å svare skikkeleg på spørsmålet, så er det sjølvsagt ungens behov eg tenkjer på. Det burde vel strengt tatt ikkje vere nødvendig å spørre om, men eg skjønner etterkvart at dei som tenkjer litt annerleis fort blir utsatt for ganske frekk spørsmål.

[Gjest Dora]

Hvorfor vente så lenge? Kan ikke forstå at foreldre skal kunne klare å sosialisere og aktivisere en 6 mnd gammel unge. Klart at ungen må i barnehagen, de leker jo så bra sammen med andre på sin alder.

Hallo, har en som forelder problemer med å aktivisere ungen sin på ett år, og ser at en ikke er nok for ungen sin, da burde en kanskje revurdere hvorfor en har fått barn!

Nå ser jeg bort fra de ungene som er veldig spesielt "utrustet" (eller foreldrene mindre "utrustet"....) Klart at har en en ettåring som er geni og har en IQ på 150, så trenger en sikkert mer utfordring en det en som forelder klarer å gi.

[Gjest Iris]

Fordi eg meiner at ungane ikkje trenger det, og at når dei er så små, er det rett og slett ikkje bra for dei.

Jeg tror du kan ha mye rett i det,Imli. I den alderen er det ofte nok for barnet i første å knytte seg til foreldrene og andre svært nære personer i barnets liv. Barn som har fått dekt godt opp tilknytningsbehovet sitt til foreldrene takler ofte bedre tilpasningen til andre mennesker når de blir litt eldre. Men det kommer alt an på hvor flinke og oppegående foreldrene er.Om de faktisk evner å se barnets behov og se barnet på rett måte.

Jeg tror du gjør en god jobb der med barna dine, Imli.

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor vente så lenge? Kan ikke forstå at foreldre skal kunne klare å sosialisere og aktivisere en 6 mnd gammel unge. Klart at ungen må i barnehagen, de leker jo så bra sammen med andre på sin alder.

Hallo, har en som forelder problemer med å aktivisere ungen sin på ett år, og ser at en ikke er nok for ungen sin, da burde en kanskje revurdere hvorfor en har fått barn!

Nå ser jeg bort fra de ungene som er veldig spesielt "utrustet" (eller foreldrene mindre "utrustet"....) Klart at har en en ettåring som er geni og har en IQ på 150, så trenger en sikkert mer utfordring en det en som forelder klarer å gi.

Nå vet jeg ikke hvordan dine barn er, men det er i allefall en ting som er sikkert, Og det er at barn er svært forskjellige. Mitt barn er kjempe aktiv, han er høyt og lavt dagen lang og har behov for å aktiviseres nokså ofte. Det er mulig du er flinkere enn meg når det kommer til dette. Men jeg føler faktisk ikke jeg strekker helt til på dette området. Selvfølgelig sitter jeg gjerne på gulvet å leker med han også, men joda, jeg tror faktisk at han vil ha bra nytte av å være i bhg fra han er ett og et halvt.

Har pratet med min svigerinne som er førskolelærer om akkurat dette. Hun har selv en svært aktiv datter, og selv om hun syntes det var kjedelig å måtte ha henne i bhg fra hun var ett år, ser hun hvor hun trives i bhg.

jeg bryr meg faktisk ikke så veldig mye om du mener at JEG ikke er utrustet til å få barn, for det VET jeg at jeg er, en flink mor er jeg også Jeg er glad jeg jobber som jeg gjør sånn at jeg slipper å stresse med å ha gutten min i bhg allerede fra han er ett år, men nå har jeg hørt fra flere foreldre at de syntes det var helt riktig fra de var ett og et halvt.

jeg tror dette er veldig individuelt. Barn er forskjellig, akkurat som oss.

Nå har jeg lest flere innlegg her om nettopp dette også, og det virker som det er like mange som mener at de bør i bhg fra ett år, som motsatt. Det handler vel litt om egne erfaringer tenker jeg, og at barna har ulike behov..

[Miss Puddel]

Hvorfor vente så lenge? Kan ikke forstå at foreldre skal kunne klare å sosialisere og aktivisere en 6 mnd gammel unge. Klart at ungen må i barnehagen, de leker jo så bra sammen med andre på sin alder.

Hallo, har en som forelder problemer med å aktivisere ungen sin på ett år, og ser at en ikke er nok for ungen sin, da burde en kanskje revurdere hvorfor en har fått barn!

Nå ser jeg bort fra de ungene som er veldig spesielt "utrustet" (eller foreldrene mindre "utrustet"....) Klart at har en en ettåring som er geni og har en IQ på 150, så trenger en sikkert mer utfordring en det en som forelder klarer å gi.

revurdere hvorfor en har fått barn? og hva skal man da gjøre om man oppdager at man ikke er så flink med en ettåring som man hadde håpet på? putte den tilbake?

Jeg vil vel heller si at hatten av for den som søker hjelp til det man ikke får til selv, enten det dreier seg om å aktivisere barnet på riktig måte, skifte rør til oppvaskmaskinen, eller sko hesten sin.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig aktiv unge og han begynte i barnehage da han var to år. Før det gikk han i park tre timer om dagen fra han var 1 1/2. Jeg lekte mye med ham inne og han "hjalp til" med husarbeid og han var veldig glad i å leke med vann og sto ofte på en stol ved oppvaskkummen og "vasket opp". Han var i det hele tatt mye i beina på meg og skulle gjøre det jeg gjorde og det var sånn det var. Jeg lot meg ikke stresse av det for det er jo sånn barn lærer. Vi var også veldig mye ute i all slags vær, på lekeplasser, i svømmehallen, på biblioteket osv. Jeg følte ikke at jeg måtte aktivisere ham, jeg fikk en naturlig og grei rytme på dagen og det jeg ikke fikk gjort av husarbeid gjorde jeg når mannen min kom hjem. Han lekte mye med andre barn på ettermiddagen og etter hvert i parken. Jeg kan ikke skjønne helt at dere mene at ungene må aktiviseres så veldig, alle barn må jo lære seg å vente, det lærer de jo i barnehagen også. Det var ikke alltid min sønn fikk oppmerksomhet og han kunne bli sur og sint for det, men skriking må man tåle når man har små barn. barn har ikke godt av å bli aktivisert hele tida.

[Susan Sto Helit]

Jeg hadde en veldig aktiv unge og han begynte i barnehage da han var to år. Før det gikk han i park tre timer om dagen fra han var 1 1/2. Jeg lekte mye med ham inne og han "hjalp til" med husarbeid og han var veldig glad i å leke med vann og sto ofte på en stol ved oppvaskkummen og "vasket opp". Han var i det hele tatt mye i beina på meg og skulle gjøre det jeg gjorde og det var sånn det var. Jeg lot meg ikke stresse av det for det er jo sånn barn lærer. Vi var også veldig mye ute i all slags vær, på lekeplasser, i svømmehallen, på biblioteket osv. Jeg følte ikke at jeg måtte aktivisere ham, jeg fikk en naturlig og grei rytme på dagen og det jeg ikke fikk gjort av husarbeid gjorde jeg når mannen min kom hjem. Han lekte mye med andre barn på ettermiddagen og etter hvert i parken. Jeg kan ikke skjønne helt at dere mene at ungene må aktiviseres så veldig, alle barn må jo lære seg å vente, det lærer de jo i barnehagen også. Det var ikke alltid min sønn fikk oppmerksomhet og han kunne bli sur og sint for det, men skriking må man tåle når man har små barn. barn har ikke godt av å bli aktivisert hele tida.

Så fint at det fungerte fint for deg og ditt barn.

Desverre hadde det aldri fungert for meg og mitt barn.

Både barna og vi som foreldre er forskjellige. Og det at en er den fødte husmor, og har barn rundt seg som barna kan leke med på ettermiddagen, betyr ikke at alle andre har det helt likt.