Å rydde opp i tankene sine

[Gjest Anonymous]

Jeg sitter her og gruer meg til uka som kommer. Da vil ett av tre skje: Farvel for alltid, Din for alltid eller Taushet. :-?

Det er så grusomt å ikke vite, å ikke ha aning om hva som kommer. Det er vanskelig å forberede seg, da alle tre situasjonene innbefatter masse følelser.

For en måned siden avtalte vi å møtes til uka, underforstått for å snakke ut om ting. Det er umulig å kommunisere det kompliserte over telefon eller mail, derfor best å møtes ansikt til ansikt.

H*n har fått den tiden h*n ba om nå til å rydde opp i tilværelsen sin, men jeg er så redd for at h*n ikke skal klare å være ærlig om følelsene sine. Gode eller dårlige. Psykiske problemer har nemlig brutt ned selvtiliten og gjort h*n svært redd for å bli såret. Spesielt av dem h*n er glad i.

Det verste er om h*n blir redd og avlyser. Da får jeg kanskje aldri vite. Og heller ikke vist hvor høyt jeg elsker h*n.

Jeg vet ikke hva jeg ville med dette, men det var godt å få skrevet det ned. Hodet mitt bobler av tanker. Og jeg er så redd for å miste noe verdifullt. :cry:

[Miranda]

Mange ganger er det best å vite, ikke sant? Taushet må være det værste...

Det er jo fint dere skal møtes, få snakket ut. Prøv å ikke ta alle sorgene på forskudd... (Lettere sakt enn gjordt, vet det...)

Jeg krysser fingrene for deg

[Gjest Gjesten]

Hei

Ville bare fortelle at du ikke er alene.

Til helga blir nok min skjebne også bestemt!

Vi har da hatt en 5 ukers laaaaang pause. Og jeg håper så inderlig at han har klart å få litt orden på følelsene sine. Jeg vet ikke hva som gikk galt, men plutselig måtte han bare vekk litt og jeg har ikke snakket med han siden. Har holdt kjempehardt å ikke ha kontakt. Jeg er jo så glad i han.

Men jeg innser jo at jeg ikke kan tvinge han til å være i et forhold han ikke vil være i. Det hadde aldri gått i lengden.

Men håpet kan ingen ta i fra meg....

Lykke til! Jeg krysser fingrer for deg og meg!

[Gjest GreenSky]

Lykke til!

Kanskje du bude skrive ned hva du tenker å si? Så får du oversikt over hva du har tenkt å fortelle han, og det blir mindre rotetete. Du blir sikkert nervøs nok som det er.

Du trenger selvfølgelig ikke følge det du har skrevet slavisk, men bruke det som en rettningslinje. Eller hvis du skulle få totalt nerver, kanskje et brev til han hadde vært tingen?

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg igjen. Tror ikke jeg vil få noen svar, har ingen avtaler om noe. Har bare fått beskjed om at h*n trenger tid alene til på tenke. Har litt kontakt men merker avstanden. Redselen for følelsene som har dukket opp, redd for å bli såret og skuffet, redd for følgende. Mange ting som henger igjen fra barndommen. Finnes ingen måte jeg kan hjelpe på heller. Vet h*n har følelser for meg, tegnene er for tydelige. Men jeg får ikke gjort annet enn å sitte her med håpet. Det kan ingen ta ifra meg!

:-?