Husarbeid

[Gjest snart gift]

Jeg skal snart gifte meg og flytte sammen med min forlovede.

Vi har bare bodd alene litt hver for oss og mest hos foreldre. Nå som vi skal flytte sammen tenker jeg en del på husarbeid og hvordan det daglige livet kommer til å bli.

Det jeg er litt redd for er at jeg skal(dette høres nok litt teit ut) prøve å være lett å o med/god kone sette i gang med alt husarbeid uten å tenke på at vi kan dele det. Det er selvfølgelig ikke noe galt at noen gjør mer husarbeid og at han for eksempel gjør mer utenfor huset, det vet man best selv. Som jeg kjenner meg selv kan jeg se for meg at jeg i starten kommer til å trives med å stelle og gjøre mye. Det blir jo helt nytt. Men kan se for meg at etterhvert om det blir en vane(noe som da vil være min egen feil) at jeg gjør alt selv kommer jeg bli kjempe misfornøyd og lei etter hvert.

Hvordan var det når dere først flyttet sammen? Ble det pratet/kranglet noe om husarbeid eller falt alt bare på plass slik dere ønsket å ha det?

Vet ikke om det har noe å si, men ser hvordan husarbeidet fordeles hos foreldrene og der gjør mor alt! Vil ikke at han skal tro det kommer til å bli sånn med oss!

[Gjest AnonymBruker]

Har alltid tatt mesteparten av husarbeidet, spør mannen en og annen gang om han kan gjøre litt, noe som er greit.

Har ikke tenkt over arbeidsfordeling og at alt skal deles 50/50 for at mannen ikke skal tro jeg er en dørmatte.

Ta ting som det kommer, blir det kaos og du føler det blir mye jobb så be samboer om litt hjelp og snakk om at dere kan finne en løsning dere begge kan være fornøyde med. Mase på et mannfolk om oppvasken er nytteløst.

[Gjest snart gift]

Ja det blir nok slik at vi bare tar det naturelig slik det kommer:)

Men samtidig er det så mange situasjoner som irriterer. Sånn som å aldri mase på et mannfolk om oppvasken! Det er jo bare så idiotisk irriterende:P

Vil i hvert fall aldri ha det slik at om han for eksempel setter på en maskin med klær forventes det ros for det, mens jeg som regel alltid skal gjøre det utan kommentarer. Huff, nå høres det ut som jeg ikke vil gi ros, er ikke det, føler bare at slike ting er så typisk når det kommer til kvinner og menn og det er så irriterende! Mener selvfølgelig ikke at alt MÅ være 50/50.

Håper bare vi finner en naturlig fordeling som begge er fornøyd med i lengen:)

[pøbelsara]

Jeg synes dette er noe dere faktisk bør snakke om og bli enige om hvordan dere skal gjøre før dere gifter dere. Jeg synes faktisk at man bør snakke om både hvordan man skal fordele oppgaver i forbindelse med hjem og familie, hvordan man skal ordne økonomien, om man vil ha barn eller ikke, når man evt. vil ha barn og hvordan man vil ha det i samlivet generelt før man gifter seg. Det går ikke av seg selv. Og selv ikke din livs store kjærlighet kan lese tankene dine.

Og rådet om at man ikke skal si fra til mannen ("mase" på ham) dersom han faktisk ikke tar sin del av oppgavene som følger med å være voksen og bo for seg selv, synes jeg er helt elendig. Selvsagt skal han ta oppvasken, hvis det er hans oppgave eller hans tur. Og hvis han ikke gjør det, er det lov til å si fra om det. Det er ikke masing!

[Gjest AnonymBruker]

Og rådet om at man ikke skal si fra til mannen ("mase" på ham) dersom han faktisk ikke tar sin del av oppgavene som følger med å være voksen og bo for seg selv, synes jeg er helt elendig. Selvsagt skal han ta oppvasken, hvis det er hans oppgave eller hans tur. Og hvis han ikke gjør det, er det lov til å si fra om det. Det er ikke masing!

Det er en vesentlig forskjell på mas og det å si i fra til gubben. Det jeg ser for meg er mas er gnål fra tilig morgen til sene kvelden om den oppvasken som enda står der. Da gjelder det å si fra på en slik måte at det blir gjort uten at det blir en "mor-sønn" situasjon ut av det.

[Bohemia]

Det er en vesentlig forskjell på mas og det å si i fra til gubben. Det jeg ser for meg er mas er gnål fra tilig morgen til sene kvelden om den oppvasken som enda står der. Da gjelder det å si fra på en slik måte at det blir gjort uten at det blir en "mor-sønn" situasjon ut av det.

Vel.. Det er nok også opp til mannen å sørge for at det ikke blir en "mor-sønn" situasjon ut av det. Ved ta mannen faktisk ikke oppfører seg som en sønn, men heller tar oppvasken uoppfordret.

Det er et ansvar begge parter har, å sørge for at ulike oppgaver utføres innen rimelig tid. Dessverre blir det ofte slik at den ene tvinges inn i en mase-rolle fordi den andre bestem mer seg for å gå tilbake til barndommen ved å ikke klare ta ansvar for annet enn det vedkommende til enhver tid selv har lyst til å gjøre (dataspill, tv, ronking).

[Nuith]

Min første samboer hadde støv på hjernen. Mer enn meg. Så han krevde og krevde at jeg skulle gjøre husarbeid når jeg ikke SÅ noe husarbeid å gjøre - for meg var det greit at det sto en middagstallerken på kjøkkenbenken og at kosejakka mi lå på stua, for ham var det et tegn på at jeg "ikke gjorde min del av husarbeidet". Vi hadde sååå mange krangler om det.

Så har jeg nå fått en samboer som har enda større evne enn meg til å ikke "se" husarbeid. I starten ble vi enige om å dele likt, og at enkelte områder var mitt ansvar og enkelte var hans. Han gjør konkrete, små oppgaver hvis jeg sier "du må støvsuge/rydde klesvasken/hive søppel NÅ", men utover det er han rimelig håpløs.

Så, med min første samboer i tankene, har jeg kommet frem til dette;

- Jeg kan prøve å få det likt, mase om at han skal rydde og vaske, gi ham den samme følelsen av å ikke være bra nok som min første samboer ga meg - ELLER jeg kan gjøre det selv, føle meg stolt av meg selv fordi jeg er en dyktig husmor og fordi jeg gjør det fint for kjæresten min.

Så jeg er en "dyktig husmor" og stolt av det, og vi har bodd sammen i to år og er utrolig lykkelige sammen, huset er rent nok for begges smak og vi trenger aldri å diskutere husarbeid

[Bohemia]

Så han hadde en som pløyet veien for han. Det er han sikkert glad for. Han får jo mer fritid enn deg.

[Stor&Sterk]

Mitt aller beste råd til deg: Ikke vær mora hans ! Fra første stund lar du han ta ansvar. Ikke finn deg i noe, det blir fort en vane og du sliter med det meste. Gå forann som et godt eksempel. Dersom han ikke har rene klær og han spør om du skal vaske kan du bare si: " nei,jeg vasket to maskiner i går..din tur !"

Ikke at han er lat, men lar du han bli lat så blir han lat ! Alle menn er egentlig kjempeflinke og har superpotensial. Men la dem oppdage det.

Hilsen en mann, pappa til to !

[Eveline86]

Slik som stor&sterk sier "lar du han bli lat så blir han lat". Jeg har nok dessverre gått i denne fella, og har hatt noen eksplosjoner i ny og ne når det i en lengre periode har vært meg som har gjort ALT i huset. Jeg må dessverre bare innse at dette er min egen feil, da jeg har dullet rundt samboern min alt for lenge nå.

Vi befinner oss i et generasjonsskifte, og der våre foreldre og besteforeldres arbeidsfordeling baserte seg på at kvinner skal stelle i huset og mannen skal styre ute, skal det nå være nye tider. Lett å si det, men kanskje ikke like lett for alle å gjennomføre

Jeg vil anbefale at dere prater om det, og kommer til en slags enighet om hvordan dere vil ha det i deres felles hjem. Så kan dere eventuellt fordele oppgaver og ta felles tak.

Lykke til som samboere og ektefeller

[Gjest Ungkone]

Dere finner nok måter å dele det på.

Jeg er litt sånn jeg også, med hver ny bopel vi har hatt så har jeg gått dypt inn i "nesting syndrome" og storkost meg med å flytte på puter, re opp senger, arrangere ting om igjen for å finne det beste og mest koselige. Vi har flyttet tre ganger sammen til ny leilighet/hus. Det har aldri vært noe problem med fordeling her i huset.

Jeg gjør alltid litt mer inne, men han gjør halvparten av det som trengs. Jeg polerer og flikker litt mer og synes kanskje at ting trengs å gjøres litt tidligere enn han. Men han klipper plen, måker snø og gjør mer utendørs, så da synes jeg det er rettferdig at jeg stryker duker og skrubber dusjen litt oftere.

[Gjest snart gift]

Veldig godt tips det om å ikke være mora hans! Det er akkurat det jeg er litt redd for kan skje, slik som med evelinge86;)

Må nok bare ta meg sammen og ikke gjøre absolutt alt selv, liker ofte å ha ting unnagjort:P Men vil ikke at det skal bli naturlig at jeg gjør alt på grunn av det.

Men nå skal det jo sies at vi har ikke bodd sammen enda, så for alt jeg vet kan det gå kjempe fint og ikke bli noe problem i det hele tatt:) Må nok bare prate om det etterhvert.

Nå skal vi bare bo i leilighet så da er det ikke så mye som kan gjøres utenfor, men kan jo se for meg at når vi får hus og jeg for eksempel ikke hadde hatt lyst å klippe grasset hadde jeg gjort noe annet inne:)

Det blir artig å se hvordan det går:D Gleder meg;)

[Lumsk]

For oss er det forskjellige oppgaver vi ikke liker å gjøre. Derfor rydder jeg lite etter matlaging eller støvsuger, mens han sjelden rører vaskebøtta. Det har fungert greit for oss å prioritere de oppgavene den andre ikke har så lyst til å gjøre, resten tar vi litt etter hvert for da går det mye lettere:)

[hysteria]

Skjønner ikke hvorfor dette med husarbeid er et så stort problem hos så mange. Det tar jo ikke all verdens tid å holde det rent og pent om det er lagt et solid grunnlag. Og hva er dette med å vaske klær? Ser dere på det som et problem? Man putter klærne i maskinen, tar dem ut og må deretter henge dem opp/tromle dem. Ikke akkurat rakettforskning. Det tar jo ikke så veldig lang tid, så jeg skjønner ikke at noen gidder å diskutere det... hadde vi måttet vaske klærne i bekken, hadde jeg skjønt diskusjonen

[Nuith]

Vaske klær (med opplukking fra gulvet, sortering, tømming av lommer, putte i vaskemaskin, henge til tørk, brette sammen, bære til soverommet, putte mine egne klær i skuffer og skap og informere samboer om at han har klesvask å rydde) for 2 personer tar meg max 30 minutter i uka, fordelt på 5-minutters perioder som jeg tar mens jeg allikevel lager middag, i en reklamepause, eller lignende.

Får følelsen av at enkelte sitter og nistirrer på vaskemaskina hele tiden

[hysteria]

Hehe, bra sagt

[Mir]

Kan prate om det og så dele opp i ting. F.eks så synes jeg det er kjedelig å støvsuge. Jeg sa at da tar jeg heller doen og katte-toalettene, + at jeg holder orden på kontoret og kjøkkenbenker etc.

Han trives med støvsugeren, tørker støv og har mer ansvaret for stuen.

Dette gjorde vi en "avtale" på men selvfølgelig... noen ganger gjør jeg mer av hans ting, og han gjør faktisk mer husarbeid enn meg. Jeg er en sånn som ikke ser at "oi , nå har klærne hengt på stativet i 5 dager" og ikke "ser" at de er der, mens han er obs på sånt.

[Gjest AnonymBruker]

Her er det ingen avtaler, masing eller krangling. Alt blir bare gjort. Føler meg ganske heldig som ikke har en mann som ikke gjør noe hjemme.