Samboerskapet er over

[Gjest AnonymBruker]

Hei. Jeg vet ikke helt hva jeg forventer av svar, men jeg prøver uansett. For noen dager siden ble det slutt mellom meg og jenten min. Det var ikke mitt valg, jeg ønsker det ikke. Nå føler jeg at hele verden min har falt i grus. Etter at jeg og hun ble sammen har jeg aldri sett to ganger på andre jenter, og jeg føler virkelig at hun er drømmejenten min. Vi hadde planlagt en hel fremtid sammen, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg er på ingen måte suicidal, men jeg klarer ikke se meningen med livet lengre. Når jeg tenker på tiden jeg har fremfor meg klarer jeg ikke å glede meg over noe. Jeg ønsker å slå meg til ro og få barn, men akkurat nå tenker jeg at det aldri blir å skje fordi jeg hadde jenta - og da kan jeg ikke slå meg til ro med noen andre. Jeg har lyst til å gråte hele tiden. Og jeg har plutselig fått et enormt behov for nærhet - noen som vet hvorfor? Hva har dere andre gjort når dere ikke lenger ser noen mening med livet og mangler lyset i enden av tunnelen? Det beste rådet jeg har fått så langt er å grave meg ned i arbeid, noe som forsåvidt er bra på mange måter, men det er ikke nok.

Jeg føler at jeg mangler flere vesentlige deler av meg selv og jeg vet ikke hvordan jeg skal få dem tilbake. Jeg har hørt at tiden leger alle sår. Det stemmer kanskje, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg over dette. Alt jeg ønsker er forsvunnet fra meg.

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor gjorde hun det slutt?

[Louie]

Det lurer jeg også på, det hjelper ofte å tenke at det er en grunn til at det ble slutt. Dere var kanskje to om det, på sett og vis?

Endret 29. mai 2010 av Louie

[Gjest AnonymBruker]

Lang historie kort, hun fikk et jobbtilbud i utlandet og følte det best sånn. I tillegg trur jeg hun kjedet seg og ikke følte seg nok utfordret.

[Hapzen]

Gode råd for å komme seg videre:

- Ikke vær alene, gode venner er et must

- Finn på ting, gå ut i helgene, hold deg opptatt

- Skaff deg et prosjekt å dulle med når timene blir for lange, en midlertidig hobby

- Kvitt deg med minner, eller gjem de bort ihvertfall

Og ellers så kommer du til å merke at dag etter dag blir det litt og litt lettere =)

Det som hjalp meg var veninnen min, jeg flyttet inn til henne i 2 uker og det hjalp å alltid ha henne rundt meg. Også drakk jeg med sanseløs i helgene og festet myyyyye.

[Gjest AnonymBruker]

Lang historie kort, hun fikk et jobbtilbud i utlandet og følte det best sånn. I tillegg trur jeg hun kjedet seg og ikke følte seg nok utfordret.

Skjønner at det er vannskelig akkuratt nå,men du vil få det bedre med tiden.Tenk at dere ikke er ment for hverandre at det finnes en annen for deg.Jeg tror hvertfall det er en mening med alt som skjer,du virker som en oppegående mann du vil nok bli lykkelig.

Du sier hun kjedet seg i forholdet,da er det bedre at det ble slutt enn at dere skulle ha det sånn.

Jeg vet at det er utrolig vannskelig for deg nå for du tenker sikkert på alle planene og alt det dere skulle gjøre.Prøv å glemme det.Gå ut med venner og treff nye damer.

[Hapzen]

Det hjelper også å tenkte på tiden FØR henne, du klarte deg jo fint da, eller?

[Gjest AnonymBruker]

Ja, akkurat det skjønner jeg godt. Hun er ingeniør, og hun har fått drømmejobben. Og hun har ønsket å bo i utlandet i to-tre år nå. Jeg ønsker det livet for henne, det er ikke det. Det er bare det å gå fra hverandre etter disse årene i lag.

Hilsen TS

[Gjest AnonymBruker]

Ja, akkurat det skjønner jeg godt. Hun er ingeniør, og hun har fått drømmejobben. Og hun har ønsket å bo i utlandet i to-tre år nå. Jeg ønsker det livet for henne, det er ikke det. Det er bare det å gå fra hverandre etter disse årene i lag.

Hilsen TS

Skjerp deg nå vær litt mann da,hun virker til å gi faen å tenker på hva hun skal oppnå tenker på karriaren.Tenk litt på deg selv nå

[Gjest Myself]

Jeg har vel vært i samme situasjon nylig...eller hos meg var det ekstrem masse drit i forholdet men, han jeg var sammen med var min første...vi ble samboere etter kort tid og forlovet oss også, vi hadde store planer og måten han snakket på var som om jeg var hans `den ene`...men siden han var en drittsekk så var det ikke mye å spare på...ihvertfall...han ble sammen med ei ny 2 uker det ble slutt mellom oss...samtidig som jeg venter hans barn..så ja..over til smerten...det er jævlig vondt..men jeg skal love deg at det går over..det er litt drit i ditt tilfelle siden jeg trur at dere ikke hadde noen store problemer og da er det vanskeligere å komme seg videre enn hvis man har opplevd ganske mye problemer med den partneren...ta en dag om gangen..gå ut blandt folk, venner og sosialiser deg...og ikke involver deg med noen nå med en gang for det vil som oftest ikke vare og du vil føle deg mer ensom enn før..og ikek grav deg så mye i arbeid heller...ha en balanse..hvis dere er skapt for hverandre så vil det bli dere...hvis dere skilles så kan det godt hende det fremdeles er dere men, at det ikke bør være...hvis du fostår..ikke kom deg over sorgen for fort for da kan du få et smell...gråt når du vil, skrik når du føler for det...og bli sint når du mener du har rett...få ut alle følelsene og la sorgen komme til sin rette...ikke hold ting inne..og en annen ting jeg mener du bør gjøre som kan snu det hele...skriv et brev til henne med dine innerste følelser...og gi det til henne...la det enten bli en avsluttning eller en ny begynnelsen !

Jeg føler ihvertfall med deg !

Det er ikke lett men, det VIL bli bedre...hvis ikke nå eller om noen mnd.. så vil det gå bra etter en viss tid, garantert!...da vil hennes bilder og følelser mot henne falme..kanskje blir de aldri borte men, så lenge de er uskarpe og det gjør at du kan leve et liv uten smerte og sorg så vil det være nok...til du evn finner ei annen som kanskje er mer enn den rette for deg og er klar til å gi deg alt du er villig til å gi henne ! Det er ikke bare en sjel der ute som passer til din...det er flere bare de har forskjellige styrker av egenskaper du vil ha...og du har bare ikke funnet den enda..

[ts_ts]

Hei trådstarter,

Det er en utrolig kjip situasjon du har kommet opp i, jeg har opplevd noe lignende for et par måneder siden. Jeg var helt totalt knust og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det eneste jeg ville var å være tilbake med eksen, men det var til ingen nytte, fordi hun datet en ny fyr to dager etter at hun flyttet ut. Nå er de sammen og det er ingenting jeg kan gjøre.

MEN nå som det har gått litt tid tenker jeg annerledes; VIL jeg at det skal bli oss igjen? Hvis hun ikke kan være fornøyd med hvordan jeg er og ikke er like innstilt på å holde et sunt, bra forhold som jeg er... Da kan det jo egentlig bare være det samme?

Slik kommer nok du også til å tenke etterhvert, hvis hun ikke vil være med deg så er det nok bare til ditt beste at dere ikke er sammen lengre, vær glad det ikke skjedde senere. I mitt tilfelle hadde vi også planlagt fremtiden, men plutselig en dag, som lyn fra klar himmel, forandret alt seg. Nå forstår jeg at jeg fortjener bedre og at hun kanskje ikke var så bra som jeg trudde. Folk forandrer seg.

Samtidig forstår jeg jo at hun takket ja til en drømmejobb, men var det ikke plass til deg i hennes nye hverdag? Diskuterte dere aldri at du kunne følge med henne til utlandet? Hvis hun i tillegg begynte å miste følelser og interesse for deg, så er det noe helt annet. Da var vel jobben bare et lite spark i baken for hennes del, dråpen som gjorde at det rant over. Nå skal ikke jeg fortelle hva som har skjedd, men det er ikke sikkert at det hadde vært annerledes hvis hun takket nei til jobben.

Mine tips til deg:

1. Ha mye kontakt med venner, finn ut hvem du kan ringe til eller invitere bort når du har det verst. For min del hjalp det utrolig mye å bare få det ut. I en tråd jeg lagde her, klagde jeg hver eneste dag og spydde ut alle mine tanker. Det var til stor hjelp.

2. Planlegg ting i nær fremtid, dra på storbyweekend med en kamerat, gå ut på byen, flørt litt og kos deg. Når man gjør noe som er veldig morro, så tenker man på noe annet en stund. Det er ekstra lett hvis man reiser vekk, for da skjer det ting hele tiden. London ble mitt valg, har ikke hatt det så morro på så lenge jeg kan huske.

3. Skriv opp ting ved eksen din som du mislikte, både små og store ting. Heng den på kjøleskapet. Jeg gjorde vel aldri dette, men _mange_ anbefalte akkurat dette.

Nå har de fleste av mine følelser forsvunnet, men hver gang jeg ser henne eller et bilde av henne, får jeg et stikk i siden. Veldig ubehagelig, men det går over det også etterhvert.

[Gjest -L-]

Det er en utrolig dårlig følelse man får når man mister den man elsker.

Du kan kanskje lese igjennom ts_ts sin tråd, syntes han kom med mange gode tips. Eg vil legge på at det hadde vært lurt å begynne å dyrke en hobby du virkelig interriserer deg for. En av grunnene til at mange blir så knust når et forhold går under er fordi de ikkje hadde noe "liv" utennom kjæresten. Ta opp tipsene du har fått deg og lev innteresange dager fremover . Lykke til!

[Gjest mann]

Tro meg, det vil bli lettere. Det er kjipt akkurat når kjærlighetssorgen står på som verst, men fra du er nå så må du tenke at det kan jo uansett ikke bli verre, bare bedre.

Etterhvert vil du også kanskje tenke at det er like greit at hun slo opp med deg nå, hvis hun er en person som bare tenker karriere og egotripp hele veien, hvordan ville det vært å etablere seg og få barn med ei slik jente? Sannsynligvis mye verre!

[Gjest AnonymBruker]

Tro meg, det vil bli lettere. Det er kjipt akkurat når kjærlighetssorgen står på som verst, men fra du er nå så må du tenke at det kan jo uansett ikke bli verre, bare bedre.

Etterhvert vil du også kanskje tenke at det er like greit at hun slo opp med deg nå, hvis hun er en person som bare tenker karriere og egotripp hele veien, hvordan ville det vært å etablere seg og få barn med ei slik jente? Sannsynligvis mye verre!

Det er ikke sikkert det vil bli lettere. Jeg har vært singel mange år, men jeg synes ikke det er noe kult av den grunn.

[Gjest ungmann]

Føler med deg. Skikkelig kjip situasjon.

Men dette med drømmejobben, det virker som de aller fleste liksom synes det er helt ok med et oppbrudd så lenge det gjelder slike ting.

Jeg har tenkt masse på dette ved flere anledninger. Folk i dag er veldig egosentriske og man får liksom inntrykk i at man alltid må ha seg selv i første(og andre) rekke. Selvfølgelig kan dette ha vært en jobb som det ikke går å an å si nei til. Men kunne ikke du blitt med, som en annen nevnte?

Jeg har selv "valgt" bort en karrieremulighet for å prioritere en roligere og mer stabilt samliv med min kjæreste. Dette var for noen år siden. Denne jobben var noe jeg egentlig hadde drømt om endel år. Jeg gikk lenge å tenkte på dette. Men så fikk jeg en annen jobb, og dette har utviklet seg til å bli en jobb jeg aldri ville vært foruten.

Poenget er vel egentlig at ofte så kommer det en ny mulighet rundt neste hjørne, og kanskje en bedre en?

Håper det går bra med deg.

[Gjest Ciara*]

Hei,

Jeg kan se det litt fra damas perspektiv, jeg slo opp med en fyr av samme grunner da jeg var yngre. Det skal sies at jeg var mye yngre enn TS antakeligvis er (siden dama er utdannet ingeniør), og at vi ikke bodde sammen. Personlig synes jeg vel ikke at alle disse "glem henne"-rådene nødvendigvis er bra. Dama har fått drømmejobben i utlandet, hun har alltid ønsket å dra dit, og har valgt å dra. Ifølge TS er det grunnen til bruddet. Hvis det er så enkelt som det, ville jeg snakket med henne. Spurt om det er den eneste grunnen, og om det er mulig å løse det på andre måter. Hvis hun virkelig er the one gir man ikke opp så lett. Kanskje dama slo opp av dårlig samvittighet, ikke vet jeg. Hvis jeg var TS ville jeg iallfall diskutert mulighetene før jeg lukket noen dører helt.

[Gjest AnonymBruker]

En liten hilsen fra ei jentes perspektiv =) Ikke helt samme sak da jeg var den som slo opp og grunnen var at hans familie ikke akepterte meg (de gjorde det veeeldig klart, og fjotten stod bare der for ellers ville en jo skapt en ubehagelig situasjon )

Det er ganske nylig så har har lest rådene som andre har gitt deg. Selv finner jeg en trøst i tanken om at han får det bra uten meg og har no sjangsen til å møte den han virkelig er ment å være sammen med. Det er tungt å innrømme for segselv at det ikke er meg. veldig trist egentlig Vi planla et liv sammen som nå aldri blir noe av og det merker jeg godt de anledningene vi normalt vile vært sammen. Jeg innrømmer at jeg savner han noe fryktelig, og som andre skriver er det vanskelig å møte forståelse for det savnet når bruddet skyldes en akseptert grunn (som i ditt tilfelle). Det forventes liksom at en skal ta seg selv i kragen og komme seg videre i livet, enda det føles som livet har stoppet opp

Han er den eneste jeg er blitt sjarmert av, og var så utrulig lykkelig sammen med han (blir litt våt i øyekroken nå :cry:)

Min utfordring om dagen er å slutte å tro. Slutte å tro at hver gang telefon ringer så er det han, at hver gang jeg ser noen med blondt kort hår så er det han. Slutte å tro at det kjem til å bli oss en dag.

Jeg innbiller meg at om han følte slik jeg gjør for han så ville han kommen etter. Kanskje gjør dama di det samme og? Han var den som jeg skulle dele livet med. Det vet jeg. "Der filmer har regissører har livet bare deg selv"

[ts_ts]

Du får veldig mange gode tips her ser jeg, tips som går begge veier.

Selv ødela jeg for meg selv ved å ha et stort håp.

Som hun over meg forteller, det er ikke noe greit å hele tiden håpe på at eksen skal angre og vil ha deg tilbake. Det er fryktelig tungt å sitte med et håp hele tiden, slik var det for meg ihvertfall. Selv om jeg visste det var vanskelig, hadde jeg en måned hvor jeg håpte at hver eneste telefon, hver eneste epost, hver eneste e-post var fra eksen.

Det var utrolig tungt for meg, jeg skulle ønske at eksen kunne ha vært 100% sikker på at det var slutt, ikke "kanskje det ordner seg, kanskje det blir oss igjen."

Men dette er jo noe du må være helt sikker på før du prøver å kutte ut hele eksen og glemme alt som har med henne å gjøre. Derfor er det nok lurt å ha en ny alvorlig samtale, diskutere muligheter for at det kan ordne seg, hva som kan gjøres for å gi forholdet en ny sjanse og så videre. Man skal vel ikke gi opp altfor lett?

Men jeg mener likevel at du ikke må lure deg selv ved å ha et falskt håp i kroppen, det forlenger bare den vonde tiden. Så hvis du har en ny samtale og eksen er 100% bestemt på at det er over og ikke blir noe mer, så burde du prøve å glemme henne. Jeg ser jo at du også skriver: "trur jeg hun kjedet seg og ikke følte seg nok utfordret."

Dette er jo noe du kan endre ved deg selv, være litt mindre forutsigbar og sånt. Jeg har selv måtte jobbe med akkurat dette før, det ble en mer spennende hverdag både for meg og eksen.

Det er ikke godt å vite om dette kan fikses eller ikke, før du tar en ny alvorlig prat.

Lykke til