Jeg trenger råd

[Gjest Utlogget nå]

Jeg har vært sammen med min kjære i 1,5 år nå. Har akkurat flyttet inn til han, men jeg tror kanskje jeg angrer på det, fordi jeg tviler på at han elsker meg... Forholdet vårt har vært en ren berg- og dalbane det siste året - og det er jo trossalt nesten like lenge som vi har vært sammen. Jeg begynner å innse at han behandler meg som "dritt" - har jeg rett?

Kan skrive litt om hvordan vi har det da:

Vi er på leilighetsjakt, men det er bare jeg som leter og styrer og ordner, og når jeg har fått ordnet med visninger, så passer det aldri for han - fks fordi han skal på trening. Her vi bor er det ikke mye utleie for å si det mildt, så det skuffer meg veldig at han ikke vil bli med. Og føler meg så lur når jeg dukker opp på visning alene...

Han priorterer alltid alt annet enn meg, og han greier ikke å sette seg inn i hvordan det er for meg, han skjønner bare ikke hvorfor jeg blir lei meg.

Aldri spør han om vi skal gå ut eller finne på noe sammen, aldri blir jeg invitert med til hans familie, og jeg har gitt opp å mase for å få bli med.

Sex har vi sjeldent, og det er alltid han som må komme på det, og det er gjerne bare han som blir tilfredsstilt. Bla oralsex har han sluttet helt med.

Aldri for jeg et eneste kompliment. Hvis jeg har pyntet meg, gjerne for han hvis vi skal ut å spise, eller jeg ut sammen med venninner så får jeg bare høre: skal du gå med det der? Hvorfor har du så mye sminke? Osv i samme duren... Og jeg GÅR ikke lettkledd, da er det snakk om bare litt mer sminke enn til hverdags og fks høy hælte sko. Her kan jeg også nevne det at hvis jeg har sendt han et litt dirty bilde på mobilen så har jeg enten ikke fått svar eller det kommer tilbake noe ala: Hvem har tatt det bildet? SELVFØLGELIG har jeg tatt det selv!

Kommunikasjonen i forholdet går bare fra meg og til han, og ikke motsatt. Fks så skal ha flytte til England om et år og være der i et år, og det visste kompisene hans før meg. Nå har han lyst å flytte herifra vi bor og til en annen by - men han deler ikke noe med meg og jeg føler at jeg bare må mase. Men jeg har da vel rett til å vite? Det angår da faktisk meg også.

Ordene: Jeg elsker deg - hører jeg svært sjeldent og da svarer han gjerne fordi jeg har sagt det til han først.

Jeg prøver stadig å finne på romantiske ting for han, finner på ting for bare oss to - ut å spise middag, kjøper tinger til han, sender han koselige meldinger.

Er det bare jeg som er storforlangende, eller fortjener jeg bedre enn dette?

Kan også legge til at at han holdt på å gå fra meg for ca. 11 måneder siden, og det var nok fordi han var tenkt å flytte herifra og jeg var låst her pga skole, men ikke sa han noe om det.

Jeg bør nok gå i fra han, men jeg greier det bare ikke, er et utrolig følelsemenneske og skulle ønske at han bare kunne forstå - vi har jo selvfølgelig fine stunder også....

Det er vondt å elske en som ikke elsker deg tilbake

[Gjest AnonymBruker]

det høres ikke bra ut høres ikke ut som han setter pris på deg.

[Mari90]

Oh yes, du har rett i at han ikke behandler deg i nærheten av sånn du fortjener å bli behandlet! Å føle seg uelsket er grusomt, man blir liksom så hjelpesløs... Ikke akkurat sånn man skal føle pga kjæresten sin.

Jeg var sammen med en dust i 1 år og 8 mnd, og han var ganske lik kjæresten din, prioriterte etterhvert alt annet enn meg og var skikkelig usympatisk når jeg var lei meg... Han slo opp plutselig, og dette var etter flere måneder der han egentlig ikke elsket meg lenger, og det var ganske merkbart. Jeg var selvfølgelig helt knust og trodde jeg aldri kom til å finne noen igjen... Men så møtte jeg verdens beste gutt nå i november, som jeg nå er sammen med, og herregud så mye bedre han er!! Skjønner ikke at jeg var sammen med en sånn drittsekk engang.

Så, jeg skjønner veldig godt hvordan du har det..! Er også et utrolig følelsesmenneske som du sier, sånne som oss trenger bekreftelser, ikke sant?

Du fortjener sykt mye bedre, og det mener jeg! Tviler ikke på at alle andre vil være enige..!

[Gjest TS]

Oh yes, du har rett i at han ikke behandler deg i nærheten av sånn du fortjener å bli behandlet! Å føle seg uelsket er grusomt, man blir liksom så hjelpesløs... Ikke akkurat sånn man skal føle pga kjæresten sin.

Jeg var sammen med en dust i 1 år og 8 mnd, og han var ganske lik kjæresten din, prioriterte etterhvert alt annet enn meg og var skikkelig usympatisk når jeg var lei meg... Han slo opp plutselig, og dette var etter flere måneder der han egentlig ikke elsket meg lenger, og det var ganske merkbart. Jeg var selvfølgelig helt knust og trodde jeg aldri kom til å finne noen igjen... Men så møtte jeg verdens beste gutt nå i november, som jeg nå er sammen med, og herregud så mye bedre han er!! Skjønner ikke at jeg var sammen med en sånn drittsekk engang.

Så, jeg skjønner veldig godt hvordan du har det..! Er også et utrolig følelsesmenneske som du sier, sånne som oss trenger bekreftelser, ikke sant?

Du fortjener sykt mye bedre, og det mener jeg! Tviler ikke på at alle andre vil være enige..!

Takk for et veldig fint svar! Du har nok så veldig rett og det er nok bare en vei å gå gitt Og det du sier med at vi trenger bekreftelse stemmer så utrolig godt.

Det må da finnes en mann der ute en eller annen plass som behandler meg bedre enn det her

[tettra]

De finnes. Ikke let etter de på topp ti på utseende. Topp 9 er bedre en topp ti!

[Gjest Gjest]

Huff, hadde ikke holdt ut en dag med den typen din, du fortjener virkelig bedre. Og ja, det fins mangde der ute som er mye, mye bedre for deg. Skjønner at du ikke vil være alene, men jeg tror du vil synes at det er deilig å være alene en stund, fremfor å være med en dust som ikke ser deg. Er det noe jeg og venninnene min er enige om, så er det at vi heller vil være single enn å være i et dårlig forhold. Og tro meg, veldig mange kramler seg fast til dårlige forhold fordi de er redde for å bli helt alene.

Om du skulle gjøre det slutt, kan du plutselig møte en ny og bedre ;-)

Og kanskje han vil forandre seg, og ta deg tilbake, jeg vet ikke jeg ... Lykke til da!