Aldersforskjell

[Fotballfrøken]

Hva synes dere om aldersforskjell? Hvor stort kan spriket være? Spiller alder egentlig noen rolle?

[Kråkesaks]

I prinsippet mener jeg at så lenge begge er voksne så har alder ikke noe å si, men jeg kan vanskelig se for meg et forhold der det er for eksempel 50 års mellom partene.

[Fotballfrøken]

I prinsippet mener jeg at så lenge begge er voksne så har alder ikke noe å si, men jeg kan vanskelig se for meg et forhold der det er for eksempel 50 års mellom partene.

Jeg skjønner. Jeg er snart 18 år, hva bør være den øvrige grensen?

[Gjest brutal_mann]

Jeg skjønner. Jeg er snart 18 år, hva bør være den øvrige grensen?

Det du føler for.

[Mari90]

Jeg skjønner. Jeg er snart 18 år, hva bør være den øvrige grensen?

den øvrige grensen for deg bør vel være der du synes det begynner å bli "ekkelt" og unaturlig?

jeg ville f.eks. ikke vært sammen med en som er mye over 25, og jeg er 20 selv. Kjæresten min er 22, det syns jeg er akkurat passe!

[Tulle]

Synes slike ting endrer seg med årene. Som 20-åring synes jeg mer enn tre år var ekkelt. Nå liker jeg menn som er endel år eldre enn meg selv.

[Fotballfrøken]

den øvrige grensen for deg bør vel være der du synes det begynner å bli "ekkelt" og unaturlig?

jeg ville f.eks. ikke vært sammen med en som er mye over 25, og jeg er 20 selv. Kjæresten min er 22, det syns jeg er akkurat passe!

Jeg er veldig forelsket i en mann, han er 32 år. Så spørsmålet er vel mer rettet til hva som er sosialt akseptabelt.. Hvor gamle kan han være før han ikke kan introduseres for foreldrene..

[Gjest Airi Chikako]

Jeg synes det høres helt sykt ut at en attenåring er sammen med en som er 22, som er min alder. Men det er samme aldersforskjell som mellom meg og kjæresten... Det finnes ikke noe fasitsvar, men jeg tenker at under ti år skal jeg ikke rynke så mye på nesa av.

[redchilli]

jeg og kjæresten har 6 års aldersforskjell, ikke noe problem! jeg er 21, han 27!

[Tulle]

Jeg synes det høres helt sykt ut at en attenåring er sammen med en som er 22, som er min alder. Men det er samme aldersforskjell som mellom meg og kjæresten... Det finnes ikke noe fasitsvar, men jeg tenker at under ti år skal jeg ikke rynke så mye på nesa av.

Sykt faktisk. Det er vel realiteten i ganske mange forhold.

[Mari90]

Jeg er veldig forelsket i en mann, han er 32 år. Så spørsmålet er vel mer rettet til hva som er sosialt akseptabelt.. Hvor gamle kan han være før han ikke kan introduseres for foreldrene..

Jammen daså! Hvorfor sa du ikke det med en gang da?

Du vil nok få en del skråblikk, og er nok mulig foreldrene dine vil syns det blir i overkant spesielt. Det er jo ganske mye med 14 år!! Men hvis du føler han er The One må man jo bare drite i hva folk syns men sosialt akseptabelt er det vel dessverre ikke...

[Gjest Airi Chikako]

Sykt faktisk. Det er vel realiteten i ganske mange forhold.

Det er jo det jeg sier selv også. Det er jo den samme aldersforskjellen som mellom meg og kjæresten. Likevel blir jeg litt overrasket når jeg hører det, og første reaksjon blir at det er mye. Når alt kommer til stykke er det jo ikke det. Så poenget var vel

at andre sine reaksjoner ikke er så farlige, da de ikke nødvendigvis er reflekterte.

[Gjest Gjest]

Viss en jente på 18 er veldig moden og en mann på 32 ser ung ut for alderen, og er "barnslig", så ser ikke jeg noe problem med det, så lenge man kan prate sammen og trives sammen

Eneste er vel at foreldrene dine kan være redd for at du skal bli utnyttet.

Husker selv da jeg var mellom 18 og 25 år, da tenkte jeg veldig at de som var 2 - 3 år yngre eller eldre var veldig unge eller gamle, men det er ikke sånn, egentlig.

Selv er jeg en jente på 29 år som er veldig "barnslig", og alle tror jeg er 20, jeg ser veldig ung ut, og jeg er sammen med en på 22 år, som er litt moden og de fleste tror han er 25. når vi først møtte hverandre for et år siden, spurte vi ikke om alderen, han trodde jeg var 20 og jeg trodde han var 25, så vi fikk oss et lite sjokk og en latter da vi fant ut hvor gamle vi var.

Det kan være vanskelig med alderen, det er alltid noen som vil rynke på nesa, men da vil dere se hvor sterk kjærligheten er.

[Fotballfrøken]

Viss en jente på 18 er veldig moden og en mann på 32 ser ung ut for alderen, og er "barnslig", så ser ikke jeg noe problem med det, så lenge man kan prate sammen og trives sammen

Eneste er vel at foreldrene dine kan være redd for at du skal bli utnyttet.

Husker selv da jeg var mellom 18 og 25 år, da tenkte jeg veldig at de som var 2 - 3 år yngre eller eldre var veldig unge eller gamle, men det er ikke sånn, egentlig.

Selv er jeg en jente på 29 år som er veldig "barnslig", og alle tror jeg er 20, jeg ser veldig ung ut, og jeg er sammen med en på 22 år, som er litt moden og de fleste tror han er 25. når vi først møtte hverandre for et år siden, spurte vi ikke om alderen, han trodde jeg var 20 og jeg trodde han var 25, så vi fikk oss et lite sjokk og en latter da vi fant ut hvor gamle vi var.

Det kan være vanskelig med alderen, det er alltid noen som vil rynke på nesa, men da vil dere se hvor sterk kjærligheten er.

Første gangen jeg og The One møttes, visste jeg hvor gammel han var(altså 30 år), men han trodde jeg var rundt 20 år, og da var jeg snart 16 år... Når man fikk vite alderen trakk han seg litt tilbake, men vi hadde det utrolig koselig før han fikk vite alderen min, så jeg håper at vi i fremtiden kan bli et par Han holder seg veldig godt for aldere, og jeg er relativt moden for alderen, så sånnsett passer vi veldig godt. I tillegg til at interessene vår er like, og vi har de samme drømmene for fremtiden

[Gjest Gjest]

Du var 15 og han 30? Sorry, men jeg kan bare ikke få smaken av pedofil ut av munnen. For det der høres jævlig pedofilt ut spør du meg. Hadde jeg vært faren eller broren din hadde jeg slått fyren halvt i hjel. Ikke tvil! Og den at "han trodde du var rundt 20" skal han lenger ut på landet med. Jeg blir kvalm og sint. For det er seriøst sykt at en 30-åring blir sammen med en som kunne vært datteren hans.

[Fotballfrøken]

Du var 15 og han 30? Sorry, men jeg kan bare ikke få smaken av pedofil ut av munnen. For det der høres jævlig pedofilt ut spør du meg. Hadde jeg vært faren eller broren din hadde jeg slått fyren halvt i hjel. Ikke tvil! Og den at "han trodde du var rundt 20" skal han lenger ut på landet med. Jeg blir kvalm og sint. For det er seriøst sykt at en 30-åring blir sammen med en som kunne vært datteren hans.

Slapp av!! Det var uansett jeg som vet keen på han - og det ble ikke noe mellom oss den gangen.

[Gjest AnonymBruker]

Har en veninne som ble sammen med en dobbelt så gammel som seg når hun var 17... Det fungerte utrolig nok veldig bra i fire år. I ettertid angrer hun litt fordi hun gikk glipp av mye ungdomstid, festivaler, russetid og 18-årsdager til venner osv fordi hun lot seg sette til hans tidslinje og dro på jazzklubber, hotellferier og slikt. Men hun var lykkelig mens det pågikk.

Selv... Første kjæreste.. Jeg var 18 og han var 27. (9 år forskjell) Varte ikke så lenge (2 mnd) og jeg innså at jeg var et lite leketrofé etter et brudd. Veldig sårende.

Andre kjæreste.. Møttes rett før 19årsdagen min, ble sammen like etter.. han var 26 (7 års forskjell). Det varte i 8-9 måneder. Vi gjorde det slutt når alt bare kjølna. Han introduserte meg aldri for venner, kollegaer eller familie. Annet enn om vi traff på dem og da var det så kort som overhodet mulig. Tror han var pinlig berørt.

Tredje kjæreste traff jeg før jeg slo opp med nr 2 og vi var skikkelig gode venner på det tidpunktet. Han sneik seg ut fra vennesonen når jeg var singel igjen og vi er sammen den dag i dag. Vi er samme årsmodell og sammen ennå, syv år etter. Vi har mye til felles, humor, musikksmak, opplevelser...

Etter min erfaring går det bedre for meg til nærmere vi er i alder. Ikke bare med kjæreste, men venner også. Til mer til felles man har av alt mulig, feks hva som gikk på barneTV når vi var små, flire av teit diskomusikk og begge har minner om kleine diskotek-klassefester fra 4. - 5. klasse selv om vi ikke gikk på samme skole osv.

Men alle er forskjellige og jeg tror noen klarer aldersforskjeller helt fint.

(Mamma var 14 og pappa 20 når de møttes. Er sammen den dag i dag, og pappa ble 60 år i fjor. Sykt ung alder på mamma når de ble sammen. Men det funket.)

[Gjest fireflies]

I utgangspunktet tenker jeg at grensen går på ti års aldersforskjell, selv om jeg mener at det i enkelte tilfeller også kan være alt for mye. Det kommer vel egentlig helt ann på hvordan personene det gjelder, er. En barnslig attenåring ville vel ikke fungert så godt med en voksen tjueåtteåring.

[Poppsilopp]

Jeg traff kjæresten min da jeg var nesten 15 og han var 21. Vi har vært sammen i tre år nå Veldig mange reagerte, men de som kjente meg visste hvor moden jeg var for alderen og de reagerte ikke like sterkt.

Alder er til dels bare ett tall, men det er ikke til å legge skjul på at det kan skape problemer. Hvertfall i og med at er såpass gammel, han er i den alderen hvor det er naturligå stifte familie og slå seg til ro. Er du klar for det? Hvis du tror han er den rette så ville jeg bare satset, og ikke brydd meg så mye om hva andre sier.Det er som noen skrev leger opp, at folks reaksjoner er som oftest ikke veldig reflekterte. Men det vil nok komm e reaksjoner.

Lykke til!

[Fotballfrøken]

Har en veninne som ble sammen med en dobbelt så gammel som seg når hun var 17... Det fungerte utrolig nok veldig bra i fire år. I ettertid angrer hun litt fordi hun gikk glipp av mye ungdomstid, festivaler, russetid og 18-årsdager til venner osv fordi hun lot seg sette til hans tidslinje og dro på jazzklubber, hotellferier og slikt. Men hun var lykkelig mens det pågikk.

Selv... Første kjæreste.. Jeg var 18 og han var 27. (9 år forskjell) Varte ikke så lenge (2 mnd) og jeg innså at jeg var et lite leketrofé etter et brudd. Veldig sårende.

Andre kjæreste.. Møttes rett før 19årsdagen min, ble sammen like etter.. han var 26 (7 års forskjell). Det varte i 8-9 måneder. Vi gjorde det slutt når alt bare kjølna. Han introduserte meg aldri for venner, kollegaer eller familie. Annet enn om vi traff på dem og da var det så kort som overhodet mulig. Tror han var pinlig berørt.

Tredje kjæreste traff jeg før jeg slo opp med nr 2 og vi var skikkelig gode venner på det tidpunktet. Han sneik seg ut fra vennesonen når jeg var singel igjen og vi er sammen den dag i dag. Vi er samme årsmodell og sammen ennå, syv år etter. Vi har mye til felles, humor, musikksmak, opplevelser...

Etter min erfaring går det bedre for meg til nærmere vi er i alder. Ikke bare med kjæreste, men venner også. Til mer til felles man har av alt mulig, feks hva som gikk på barneTV når vi var små, flire av teit diskomusikk og begge har minner om kleine diskotek-klassefester fra 4. - 5. klasse selv om vi ikke gikk på samme skole osv.

Men alle er forskjellige og jeg tror noen klarer aldersforskjeller helt fint.

(Mamma var 14 og pappa 20 når de møttes. Er sammen den dag i dag, og pappa ble 60 år i fjor. Sykt ung alder på mamma når de ble sammen. Men det funket.)

Syv år sammen er veldig imponereden! Jeg for min del har ikke noe lyst til å være ungdom, jeg vil egetnlig bare være voksen, og jeg kommer bedre overens med folk som er rundt 30, enn jeg gjør med folk på min egen alder! Uansett. Det er i hvert fall veldig sterkt av dee å holde samme i syv år :D