Jeg vil ikke feire julaften hos svigerfamilien

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har en helt fantastisk familie, vi er en kjernefamilie på fire som alltid har feiret julaften sammen, bare oss. Helt siden jeg var liten har jeg hatt et veldig barnslig, men lykkelig forhold til denne dagen. Det er så mange tradisjoner. På lille julaften kjøper jeg og pappa juletre sammen, jeg og broren min lager pepperkakehus, familien pynter treet og har en kjempekoselig middag, og på julaften er det julesokk om morgenen, tegnefilmer i pysjen, fast julemiddag, sølvguttene og rørte tårer, gaveoppakking rundt peisen osv osv. Selv om jeg er i slutten av 20-årene, er dette årets beste dag for meg.

Jeg har også verdens beste samboer, som dessverre kommer fra verdens kaldeste familie (på den andre siden av landet). Vi har vært samboere i fire år nå, men det har vært naturlig for oss å dra hvert til vårt i jula. Men nå holder vi på med prøving, og forhåpentligvis er jeg gravid i jula. Det kommer til et punkt hvor det blir mer og mer unaturlig at vi ikke feirer julaften sammen. Og når vi har barn sammen blir det unaturlig å ikke være sammen. Jeg vil jo veldig gjerne feire jul sammen med ham hos min familie, han kommer veldig godt overens med dem og glir rett inn.

I hans hjem råder alltid en dårlig stemning. Foreldrene hans er dessverre av typen som aldri spør noen hvordan det går (ikke sønnen, en gang), som generelt ikke snakker om følelser, ikke gir klemmer osv. De er også fryktelig gjerrige og sparsommelige. Jeg har alltid hatt store problemer med å kommunisere med dem, men gjør naturligvis alltid mitt beste for å være blid og søt og hjelpsom når jeg er på besøk. Men jeg får bare ikke noe tilbake. Jeg er rett og slett litt redd dem, og er veldig ukomfortabel der. Jeg har spurt sambo om deres julefering. Der er det ikke lov (??) til å se på tv om dagen, og de sitter stort sett rundt middagsbordet hele kvelden, uten å si noe særlig til hverandre. Jeg kan ikke se for meg et tristere sted å feire jul.

Samtidig vil jo ikke sambo at foreldrene hans skal være alene på julaften. Han har det ikke spesielt hyggelig hjemme, i fjor kviet han seg for å dra, men han er en pliktoppfyllende og veldig snill mann. Foreldrene hans har en datter også (like kald) som er hos dem annethvert år med sin familie, så det blir naturlig at vi kommer det andre året. Men jeg vil virkelig ikke. Jeg klarer ikke tanken på det en gang. Den eneste løsningen jeg ser er at vi fortsetter å feire julaften hver for oss. Jeg kan være sammen med samboers familie for å støtte ham hvilken som helst annen dag, bare ikke på julaften. Og det er dessverre -helt- uaktuelt å bringe de to familiene sammen, de kunne ikke vært mer forskjellige.

Jeg har aldri fått noen anerkjennelse av mine svigerforeldre, selv om jeg har jobbet masse for å få til et godt forhold med dem. Er jeg fryktelig egoistisk som ikke støtter samboeren min og går med på julefeiring hos dem?

Dette ble langt, men kommentarer tas i mot med takk.

[kaprifolen]

Har det veldig likt som du sier. Her har det endt med at vi rett og slett ikke feirer med dem. Hvis de vil feire jul hos oss, er det ok, men da blir det på vårt vis. Men siden det da hadde blitt uten ste-svigermors voksne døtre, er jo det uaktuelt....

[Gjest jone]

jeg synes nok du tar litt vel på vei for dette her.

du er heldig og ekstremt priviligert som har en så lykkelig kjernefamilie å lene deg på, og bør tenke over at dette ikke er "normalen".

en veldig enkel løsning er jo å invitere dem til jul hos dere - da kan dere selv bestemme premissene, og takker de nei så har dere en god unnskyldning for å feire hos din familie.

mer vanskelig er det ikke:)

du ser jo nå kun de negative sidene ved denne familien, betegner dem som kalde og følelsesløse.

men hvordan vet du at de ikke har følelser? det er klart de har det, men de har ikke vært så heldige som deg å lært å uttrykke dette slik som du mener er riktig.

prøv heller å bli kjent med dem på deres premisser, istedetfor å forsøke tvinge dem inn i din komfortsone. det er nemlig ikke så mange som har det så lykkelig og harmonisk som i din familie - og det betyr ikke at andre har mislykkede familieforhold.

jeg synes heller ikke det er en dårlig tradisjon å droppe tv-titting på julaften, man kan da se på tv året rundt ellers.

slapp av, lag egne tradisjoner i deres hjem som de inviteres til, så skal du nok se at de løsner litt i snippen etterhvert.

selv om de ikke utrrykker det vil de nok sette stor pris på et eventuelt barnebarn, og oppmersomheten vil naturlig nok være rundt dette og ikke den stive stemningen.

[Gjest Gjest]

En løsning er at dere feirer julen hjemme hos dere, og at dere inviterer deres respektive familier hjem til dere.

Da kan dere skape deres egne tradisjoner, ingen foreldre trenger sitte alene i julen om de ikke ønsker det selv, og dere kan lage den julen dere selv ønsker å ha.

Slik gjorde mannen og jeg det, og julen har hvert år blitt feiret hos oss.

Det varierer hvor mange vi er til bords fra år til år, men vi kan være alt fra 6-12 stykker.

[Kosejenta]

Hva med å starte deres egen juletradisjon med feiring hos dere? Da kan dere bestemme hvordan dere vil ha det, og hvem dere vil be? Ber dere hans foreldre kan de ikke bestemme.

Tror nok desverre at du må innse at det er slutt på feiring bare med kun din familie alene hvis dere planlegger å få barn. Tenk hva du tar fra dine fremtidige barn. Vil du at de ikke skal få feire jul med mamma og pappa??

[Gjest AnonymBruker]

Dette er faktisk en del av det å være voksen og en del av å være i et forhold. Man må ofre seg litt for den andre. Du kan jo ikke feire jul hos mamma og pappa resten av livet uansett? Men, som de andre sier her, det går an å gjøre det beste ut av det og f.eks. starte sin egen tradisjon og f.eks be de respektive familiene annenhvert år eller alle sammen samtidig. Eller dere kan feire helt alene, bare dere to (eventuelt tre, etterhvert:))

[Gjest AnonymBruker]

Hva med at du og din samboer feirer jul alene? Da kan dere kose dere og starte nye juletradisjoner slik dere vil at julen skal feires, for når eventuelt en liten en kommer så skal dere vel feire for dere selv?

[Rosenrød]

Enig med de over her, inviter alle sammen til dere.

[Gjest Gjest]

Broren min er gift med en dame som absolutt ikke vil ha noe med mamma og pappa og meg og søstern å gjøre. Hun har sine tradisjoner med sin familie, det gjelder forresten alle høytider, og hun syns ikke noe om våre tradisjoner. Jeg syns vi har det veldig koslig hver jul, jeg :-) Jeg tror hun ikke takler å gjøre andre ting enn det hennes familie gjør. Det kan da være spennende og lærerikt å oppleve en annerledes jul?

Jeg syns hun er veldig barnslig, for hun må da forstå at når man blir voksen og gifter seg og får barn, så kan hun ikke tenke på seg selv lenger, da må hun ofre seg litt. Hun er 35, og sånn har hun vært de siste 10 årene hun har vært gift med broren min. Jeg er 10 år yngre enn henne, og t.o.m. jeg forstår det.

Så gjør det noe om hun annenhver jul feirer den med oss? Det gjør hun, og det er bare julaften hun er her. Og hun feirer alltid ekstra julaften med sin familie dagen etter.

De begynte ikke å feire jul med oss før de fikk barn, så før det feiret hun og broren min jul hver for seg selv om de var gift. Det syns jeg var helt greit. Men når de fikk barn måtte de feire annenhver jul her og der, og det klarte hun ikke, for hun ville at barna skulle feire jul hjemme hos hennes familie hver eneste jul. Tror hun egentlig ønsker at vi ikke eksisterte. Men må kan ikke få i pose og sekk.

Så, ja, om du ofrer en jul med familien hans, så kan du alltids feire jul med din familie like etterpå.

Jeg vet ikke om det er så ille hjemme hos familien hans som du skriver, men kanskje om du blir godt kjent med dem, så vil dere kanskje finne tonen? Når du har prøvd det, og det absolutt ikke går, kan dere heller invitere dem hjem til dere. Husk at du har MANGE julaftener foran deg enda, som du kan kose deg med dine fremtidige barn :-) Så det å ofre noen julaftener er ikke det værste som kan skje i verden ;-)

[The Kitten]

Jeg er enig med dem som mener dere bør starte deres egne tradisjoner. Spesielt dersom dere får barn sammen.

[Gjest AnonymBruker]

Når du/dere innen nær fremtid planlegger barn, og blir en familie, så er det naturlig at dere skaper deres egne tradisjoner. Nå kommer du fra en ekstraordinær fantastisk familie, men med egen familie etterhvert, så klarer du å lage tradisjoner som dine barn vil i voksen alder tenke tilbake på som den kjekkeste dagen i året!

[Gjest voksen gift]

Jeg vet om flere som er sånn, de vil kun feire julen hjemme hos sin familie med tradisjoner de er vant til. Og alle de er jenter, kjenner ikke og har ikke hørt noe om det samme hos gutter.

Når man etablerer seg med en annen person så får man dennes familie på kjøpet enten man liker det eller ikke, og da må man også respektere at den andre ønsker å feire høytider med sin familie også. Det er ikke sånn at det kun er den ene som har den "riktige" måten å feire jul på. Mine svigerforeldre er ikke likedan som mine foreldre, og jeg er ikke enig med mine svigerforeldre i alt men jeg hadde ingen problemer med å feire jul der. Det er mannens familie og jeg må ha respekt for at også han ønsket å oppleve "sin" jul. Nå har vi julen hjemme hos oss og foreldreparene bytter på å være hos oss. Det går greit, vi har mikset tradisjonene og gjort det til vår jul.

Jeg er enig med dem som sier at dere får starte deres egen tradisjon hjemme hos dere og invitere familie til dere i stedet.

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for svar, alle sammen. Jeg skjønner veldig mange av poengene deres, og ser at man faktisk får et ansvar når man stifter familie.

Problemet med å invitere hit, er at foreldrene til sambo bor på den andre siden av landet. Det betyr at de må fly hit, og at vi må ha dem her i vår lille leilighet i flere dager. Hele julen blir faktisk ødelagt da. Det er fælt å si det, jeg er klar over det. Men de suger all energi ut av meg. Hadde de bare én gang på fire år sagt at det var hyggelig å se meg, spurt hvordan det sto til, snakket om noe annet enn seg selv og sitt lille lokalsamfunn. Det er rett og slett et skikkelig kulturkræsj mellom meg og dem. Og tanken på å feire i vår lille leilighet i stedet for i mamma og pappas koselige hus, og uten pappa som julenisse med dorull som skjegg og mammas riskrem Jeg klarer ikke tanken på å ha hans foreldre hos mamma og pappa heller. Jeg er sikker på at foreldrene mine ville tatt dem i mot, men det hadde bare aldri gått bra.

Jaja, jeg regner med at jeg ikke er den første som har problemer med svigerfamilien min, og at det er en del av "pakka" når man velger livsledsager. Jeg får bare late som om det ikke er jul første gang jeg feirer med dem. Jeg kommer til å lengte sånn hjem!! Det blir sikkert lettere når vi får barn, som noen påpeker. Kanskje jeg innser at det ikke er jeg som er barnet lenger...

[Kosejenta]

Beklager, men det virker ikke som du vil prøve en gang...alt er jo negativt. Ja det blir trangt i forhold til dine foreldres hus....so what? Hva gjør dere ellers når foreldrene hans er på besøk?eller er de aldri på besøk?

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje jeg innser at det ikke er jeg som er barnet lenger...

Nettopp! Er på tide å bli voksen når man er i slutten av 20 årene!

[Gjest AnonymBruker]

du ser jo nå kun de negative sidene ved denne familien, betegner dem som kalde og følelsesløse.

men hvordan vet du at de ikke har følelser? det er klart de har det, men de har ikke vært så heldige som deg å lært å uttrykke dette slik som du mener er riktig.

prøv heller å bli kjent med dem på deres premisser, istedetfor å forsøke tvinge dem inn i din komfortsone.

Jeg har faktisk ikke gjort noe annet enn å prøve å bli kjent med dem på deres premisser. Jeg har sittet utallige timer og spurt dem om livene deres, jobbene deres, fulgt interessert med på oppussingsplaner, hørt utallige timer på historier om slektninger og båter. Men noen interesse tilbake? Nei. Jeg har aldri forsøkt å tvinge dem inn i min komfortsone, tvert i mot. Jeg er verdens stiveste, intenst smilende person når jeg er der, men jeg har aldri klart å være meg selv. Det verste er at de ikke respekterer sønnen sin en gang. De aner ikke hva som skjer i utdannelsen hans, de har aldri støttet ham. Og de ER kalde, moren er veldig stram, samboeren min har aldri sett henne gråte en gang.

[Tabris]

Jeg er enig med de som sier at dette er en del av det å være voksen. Man må faktisk løsrive seg fra barndommens jul og komme videre. Det er en del av det å bli voksen, rett og slett. Enten får dere reise opp til dem annenhver jul, eller dere kan invitere dem ned hos dere (flyreisen blir jo like lang for dere som for dem). Hvorvidt hele julen blir ødelagt av dette er rett og slett opp til deg, dine holdninger og hvordan du vil forhold deg til det hele.

[Gjest AnonymBruker]

Beklager, men det virker ikke som du vil prøve en gang...alt er jo negativt. Ja det blir trangt i forhold til dine foreldres hus....so what? Hva gjør dere ellers når foreldrene hans er på besøk?eller er de aldri på besøk?

Jo, de har vært på besøk to ganger. Og det har vært like ukoselig begge ganger, men det har jeg tatt uten problemer for sambos skyld. Men det har ikke vært jul. I denne situasjonen, ja, er jeg negativ. Jeg har aldri fått noe positivt fra dem.

[Kosejenta]

Jo, de har vært på besøk to ganger. Og det har vært like ukoselig begge ganger, men det har jeg tatt uten problemer for sambos skyld. Men det har ikke vært jul. I denne situasjonen, ja, er jeg negativ. Jeg har aldri fått noe positivt fra dem.

Men hvis dere ses så sjelden, er det noe problem for deg å holde ut de få gangene da? Skjønner at det er slitsomt når du aldri får noe respons eller positivt tilbake.

[kaprifolen]

Uff, har vondt av deg, jeg... Tanken på å tilbringe HELE julen med min stesvigermor er også utenkelig.

Men, når du ikke har mulighet til å feire jul hjemme (slik vi løste det, svigermor er her annethvert år) og ha hele resten av julen for dere selv, så vil jeg si at din sambo har et visst ansvar for å påpeke til sine foreldre at det ikke skader å engasjere seg litt. Jul eller ei.

Jeg og mannen har feiret sammen siden vi ble sammen. Første året hos mine foreldre, andre året hos oss. Det er kanskje barnslig å ikke ville endre så mye på tradisjonen.

Men i mitt tilfelle går det på en svigermor som er kjempesøt, men ikke kan lage brun saus engang. Og hos svigerfar og stesvigermor, er hennes unger "hjemme", mens vi er gjester. Selv om det er min manns barndomshjem.

Føler sånn med deg!