Hvordan reagerer du

[Gjest AnonymBruker]

Bare lurer:)

I løpet av en halvtime på Gardermoen i dag, ble jeg kontaktet av Jehovas Vitner tre(!) ganger. Ene gangen var inne på toalettet. De andre som var der inne fikk et plutselig hastverk med å komme seg ut med en gang ordet Jehovas Vitner ble nevnt. Ei ble sittende inne i båsen, og stakk hodet forsiktig ut etter at Vitnet var gått, og spurte om det var trygt å komme ut. Haha.

Så hva gjør/svarer du?

Jeg pleier å diskutere og motargumentere om det gjelder en trosretning jeg har god kjennskap til/kunnskap om.

Om det er en retning jeg vet lite om, avviser jeg vedkommende med en gang, på en høflig måte.

[Inx]

Overser dem, om de stapper blader som vakttårnet i hånden min går det i nærmeste søppelkasse.

[Gjest loveli]

Jeg tilhører ingen tro, og vil heller si jeg har et livssyn enn en religion.

Uansett,- jeg mener vi skal være snille mot disse menneskene. Det er nå engang slik at de tror på det de tror på, og det gir oss ikke rett til å være slemme mot dem. Greit nok, de driver en veldig uvant og for mange uakseptabel forkynnelse av sin tro, men de fortjener respekt likevel. Det går ann å takke pent "nei takk" og overse de hvis de prøver seg etter at du har avvist dem på en hyggelig måte. Men å slenge dritt, banne de oppi trynet eller be dem dra til helvette, det er slemt og viser liten forståelse. Det er vel slik at forkynnende arbeid er en del av det å være Jahovas Vitne, så det er jo ikke så rart at de forkynner da?

[lille_lam]

Jeg tilhører ingen tro, og vil heller si jeg har et livssyn enn en religion.

Uansett,- jeg mener vi skal være snille mot disse menneskene. Det er nå engang slik at de tror på det de tror på, og det gir oss ikke rett til å være slemme mot dem. Det går ann å takke pent "nei takk" og overse de hvis de prøver seg etter at du har avvist dem på en hyggelig måte. Men å slenge dritt, banne de oppi trynet eller be dem dra til helvette, det er slemt og viser liten forståelse.

Er veldig enig med deg. Jeg sier alltid nei takk med ett smil og det har fungert fint for meg

[Amys]

De jeg har vært borti som har forsøkt har stort sett vært veldig hyggelige og høflige, og ikke masete. Om de ringer på døra hjemme pleier jeg ikke å åpne, men om de stopper meg på gata takker jeg nei. Eventuelt diskuterer litt med de om jeg er i riktig humør, når de prøver å omvende meg må jo jeg få lov å prøve også, eller i det minste få en logisk forklaring på hvorfor de mener det finnes en/flere guder

[Gjest Wolfmoon]

Ble stoppet på gata en gang av en fyr som lurte på om jeg hadde et par minutter, tenkte egentlig at han skulle spørre etter veien så jeg stoppa selvfølgelig opp og smilte og forberedte meg på å svare. Så fikk jeg spørsmål om hva jeg visste om Jesus og veien til frelse etc.

Fyren så regelrett sjokka ut da jeg sa at jeg så på Jesus som en historisk figur i en bok fylt med eventyr, og at jeg på ingen som helst måte hadde noe tro på at han skulle frelse meg fra å brenne i helvete, men hvis det skulle skje så ville det sikkert vært en opplevelse det også.

Jeg må innrømme at jeg er en av dem som ikke har noe til overs for forkynnelse, og jeg har en lei tendens til å bli rappkjeftet og ikke spesielt respektfull i sånne tilfeller. Diskutere religion, gjerne! Få noen andre sin religion tredd over hodet på meg uten å ha blitt spurt om det? Ikke aktuelt!

Og hva pokker driver disse Jehovas vitnene å løper rundt på Gardemoen for? Som om man ikke har nok å tenke på når man skal ut å reise liksom

[Cata]

Jeg blir inderlig forbannet . Hva jeg tror eller snarere ikke tror på er en privatsak.

Men utover det så prøver jeg da å oppføre meg som folk om noen prøver seg og svarer med et vennlig "nei takk, jeg er ikke interessert i å høre mer om hvadetnåennmåttevære"

[Gjest AnonymBruker]

[...]

Og hva pokker driver disse Jehovas vitnene å løper rundt på Gardemoen for? Som om man ikke har nok å tenke på når man skal ut å reise liksom

Tydeligvis for å kunne bruke åpningsreplikken: "Skal du ut å reise?" (Ja...?) "Da har jeg noe du kan lese på turen". Så står man med "Vakttårent" i hendene før man vet hva man har tatt i mot..

[Gjest Trajan]

Jeg stirrer på dem og spør hvor den blå balong er

[Skvaldersjura]

Når det gjelder ANDRE enn vitnene, lar jeg dem bare fullføre en setning eller to, før jeg forteller dem hva Jeg tror...(med et overbærende smil da, selvsagt)

Vitnene derimot, får meg til å se rødt! Jeg gjør, (og har gjort) ting med dem, som ikke egner seg på trykk, selv om det ikke er ugudelig eller kriminellt på noe måte. Det er bare så kontroversiellt, "in your face" når du vet hvilke bibelsteder de rett og slett ikke tåler! (go ahead punk! Make my day!)

[Spiralis]

Jeg ønsker ikke å bli misjonert til, så jeg forteller vedkommende dette, på en høflig, men bestemt måte.

[Skvaldersjura]

Jeg ønsker ikke å bli misjonert til, så jeg forteller vedkommende dette, på en høflig, men bestemt måte.

Det er vel den beste måten antagelig, men....

[Gjest Airi Chikako]

Jeg pleier bare å si at jeg er kristen, jeg. På samme måte som jeg sier at jeg er trener på Elixa når de maser. Enkelt og greit.

[Mann 42]

Forteller dem at jeg er ateist, og at jeg har tenkt grundig gjennom det. Det pleier å gjøre susen. Dersom de blir ufine, dvs begynner å argumentere mot mitt standpunkt, begynner jeg å argumentere mot deres. Det kan bli ganske opphetet. Sanne troende tar det ille opp at man ikke deler deres oppfatning.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg er en av dem som ikke har noe til overs for forkynnelse, og jeg har en lei tendens til å bli rappkjeftet og ikke spesielt respektfull i sånne tilfeller. Diskutere religion, gjerne! Få noen andre sin religion tredd over hodet på meg uten å ha blitt spurt om det? Ikke aktuelt!

Sånn er jeg og. Eller, jeg pleier ikke å faktisk si noe frekt, men får fryktelig lyst til det.

[Hapzen]

Er jeg beruset så jatter jeg med :D hehe, da er det bare gøy.

I edru tilstand sier jeg nei takk og går videre, på en høflig, men bestemt måte.

[Gjest AnonymBruker]

Uansett,- jeg mener vi skal være snille mot disse menneskene. Det er nå engang slik at de tror på det de tror på, og det gir oss ikke rett til å være slemme mot dem. Greit nok, de driver en veldig uvant og for mange uakseptabel forkynnelse av sin tro, men de fortjener respekt likevel.

Jeg synes ikke de fortjener respekt. De tilhører en søplereligion og prøver å prakke den på andre for å få ekstrapoeng i himmelen selv, og de spiller på frykt og andre negative følelser.

Hvis det er på offentlig sted behandler jeg dem som alle andre selgere, og sier høflig nei, og dersom de ikke gir seg da begynner jeg å fortelle om min egen religion. Siden de anser hedninger som meg som djevelens disipler blir de stort sett bare hvite i trynet og stikker, siden de ikke har lov å omgås folk som regnes som fortapte.

Kommer de hjem til meg går jeg rett på å fortelle om min egen tro, siden de må tåle såpass når de forsøker å innvadere andres private sfærer for å spre dritten sin. Dette er tydeligvis en effektiv måte å bli svartelistet på, siden jeg aldri har opplevd at de kommer på døra mer enn en gang når jeg har flyttet til ett nytt sted.

[LilleCanCan]

Jeg blir nok litt irritert... Prøver å være høflig da.

I beruset tilstand kan jeg godt føre en diskusjon...

Endret 29. mai 2010 av LilleCanCan

[Gjest Taline]

når de kommer på døra hører jeg på hva de har og si, tar i mot bladet, sier takk og lukker døra når de har fått gjort sitt, altså er hyggelig og høflig.

nå har jeg ikke vært borti det at de vil komme inn, men hadde de spurt om og få komme inn hadde jeg sagt at det er jeg ikke interessert i fordi at jeg ikke er interessert i og diskutere religion når jeg allerede har funnet min rette tro (som er buddhisme) og ønsker dem en fin dag.

[Gjest Iah]

Jeg avviser dem med en gang, er overhodet ikke interessert i høre på hva de har å si eller å diskutere med dem. Husker at faren min sto å diskuterte med et vitne i over en time en gang, skjønner ikke at han gidder.