jeg vil ikke ha barn før jeg har giftet meg

[kissmequick]

Vet ikke helt hva jeg kommer frem til med dette innlegget, men snakket med min kjære I helgen, om barn.. det er ikke noe vi planlegger, men emnet kom opp da vi fant ut at begge våre mødre på hver sin kant hadde ikke veldig subtilt hintet

Ihvertfall, det jeg sa, og jeg innså vel ikke at jeg mente det før det var sagt, var at jeg ikke ville ha barn før jeg hadde giftet meg*-*

Litt forklaring; grunnen til at jeg ble overrasket selv er at jeg har ingen tro, har aldri hatt behov for en gud, og har egentlig aldri sett det å gifte seg som noe jeg kommer til å gjøre.

Vet at mange gifter seg borgelig, mine foreldre gjorde det, så handler egentlig ikke om gud, tanken min var vel mer at å gifte seg betyr at man er helt sikker på at dette er personen man vil dele resten av livet sitt med, og å få ett barn betyr at man MÅ forholde seg til denne personen i minst 18 år fremover.

Vet at kjæresten min ble overrasket over svaret mitt, han ser ikke giftemål som noe mye mer enn en ring, men skriver her mest fordi jeg ble så overrasket over meg selv..

Hadde jeg blitt gravid hadde jeg ikke tatt abort, men tar ikke bort pstaven før jeg har giftet meg.

Føles så utrolig ulikt meg å si dette.. har alltid trodd jeg ikke var opptatt av slike ting, og plutselig sitter jeg der å kommer med "ultimatum" for kjæresten min..

Trenger tanker og innspill, forundret over meg selv..

Kan legge til at jeg er 27, han 24, vi bor i forskjellige land, og har ikke kommet lenger enn at vi tenker på å kanskje flytte sammen.. må jo ha skremt vettet av han stakkars*-*

[Riskrem]

Jeg vil også helst gifte meg før jeg/vi får barn. Det er ikke fordi jeg er religiøs, men fordi jeg vil ha den tryggheten det symboliserer ved at man velger hverandre for resten av livet. Det føles mye bedre å ha et trygt grunnlag før man får barn.

Jeg synes ikke det er noe galt i å si det til kjæresten din heller. Det er jo et ønske du har og viser bare at du tar ekteskap og familieliv seriøst

Endret 28. mai 2010 av Nøtteskall

[Lumsk]

Jeg tenker på samme måte som deg her. Jeg synes det blir den riktige rekkefølgen (kjærester, samboere, ektefeller, foreldre), med økende grad av forpliktelse for hvert steg. Det er ikke krise om barn kommer først, men jeg kommer ikke til å planlegge det sånn Ikke noe problem å gifte seg borgelig heller for min del, ser vel helst for meg en enkel vielse etterfulgt av middag med våre nærmeste. Min kjære er klar over dette, men vi har det ikke travelt ennå siden vi begge er tidlig i tjueåra.

[Gjest imli]

Eg syns og det er det beste rekkefølgen. Syns ikkje det bør vere "skremmande" i det heile tatt. Strengt tatt meir skremmande at det verkar som om mange syns det er ein større forpliktelse å gifte seg enn å få barn.

[Nuith]

Jeg finnes ikke religiøs, men jeg kommer heller ikke til å få barn før jeg er godt gift (har hormonspiral, så uhell er ikke videre sannsynlig). Føler rett og slett bare at det er mer riktig å være gift først. Blir garantert et borgelig bryllup (dersom det blir ett) og antagelig et meget lite (kun nærmeste familie), så det er absolutt ikke for bryllupet sin del heller...

Tror nok det er mange som tenker sånn, jeg, selv om de ikke har noen gode argumenter for det.

Og om kjæresten din faktisk satt og diskuterte barn med deg, så håper og tror jeg virkelig ikke dette "kravet" om ekteskap skremte ham noe mer enn babyplanene

[kissmequick]

Godt å høre jeg ikke er alene:)

Tror ikke han ble veldig skremt, men overrasket ble han nok.. har ikke gitt utrykk for at å gifte seg var ett mål for meg før, eller at jeg hadde stor tro på det.

Når jeg I tillegg (i en helt annen situasjon) fortalte at jeg ikke kom til å fri til noen, det var mannens jobb..

Så sitter jeg her da, hippieforeldre og den frieste oppdragelsen av alle jeg kjenner, dro inn likelønn da jeg argumenterte for mer lommepenger (10 år og oppdaget at brødrene mine tjente mer enn meg, mamma satte meg på plass med likt arbeid-delen) og føler meg mer prippen enn venninna mi som er Jehovah's vitne..

Jaja.. oppdager noe nytt ved seg selv innimellom ihvertfall:)

[Gjest Jente27]

For å trøste deg, så tror jeg ikke du har skremt ham bort.

Barn er jo noe mye mer "solid" og livslangt enn ekteskap. Man kan skille seg, men man blir ikke kvitt barn og ansvaret for dem like lett, så om han ikke blir skremt av å snakke om mulige barn med deg, så blir han hvertfall ikke skremt av ekteskap!

Skjønner du ble forvirret over degselv, men tror du sitter på forklaringen selv, jeg. At du rett og slett vil ha trygge rammer for barna dine og det er jo beundringsverdig.

[Gjest AnonymBruker]

For meg var det uaktuelt å få barn før vi var gift, med mindre det skulle skje et "uhell". For meg er ekteskapet viktig for et varig samliv.