50/50 samvær og tenåringer

[Gjest gjest]

Vi praktiserer 50/50 og det har fungert veldig bra hittil men nå ser jeg at det dukker opp nye problemstillinger ettersom barna blir eldre.

Hvor lenge skal barn ha 50/50? Eldstemann er 16 år og synes det har vært greit med ordningen men nå er han jo mer med venner enn med familien..... Det er vanskeligere for oss å holde oversikt over planer, venner og aktiviteter.

Jeg synes det begynner å bli unødvendig at han har 2 hjem selv om det kanskje betyr at han ikke kommer til å bo hos meg.

Hva synes dere? Skal man ha 16-17 åringer som ukes/helgependlere eller er det mer naturlig å sette stopp for samværsordningen i tenårene?

[Gjest Gjest]

Når ungdomen er 16-18 bør dei få bestemme sjølve kvar dei vil bu mest.

I denne alderen er det mange som har flytta på hybel og kjem heim 1 til 2 helgar i månaden og som foreldre må vi nok slippe opp noko av kontrollen.

For oppgåva våre som foreldre er jo tross allt å lære ungdomen til å bli sjølvstendige individ som tar fornuftige avgjersle.

[Gjest AnonymBruker]

Det du egentlig sier er at det er greit du ikke har noen avtale om å se ungene dine? For stopp av samvær og at de ikke nødvendigvis trenger bo hos deg gir jo det utfallet.

Jeg synes barn skal få bestemme mer når de er i tenårene. Og så lenge en 50/50 ordning er greit for barnet du snakker om synes jeg ikke du som forelder skal stoppe det.

At dere har problemer med å følge med på hva som skjer er en ting dere som foreldre må løse. Send hverandre en mail hver helg med beskjeder om hva som skjer neste uke. Få også barnet med i dialogen.

[Gjest TS]

TS her

Det jeg sier er at det er greit om han ønsker å bo hos faren og være her når han har lyst. Jeg ønsker jo selvfølgelig at han bor med meg men han er stor nok til å bestemme selv.... De yngre barna vil jo fortsatt ha samme samværsordning som før.

Det med å holde oversikt over aktiviteter etc var mer med hensyn til at i den alderen er det jo viktig å følge med på hva ungdommen holder på med, bli kjent med vennene deres ol. Min erfaring er at det er mye lettere å skjule ting for foreldrene hvis det er to bosteder, ting forandrer seg veldig fort, venner byttes ut og nye ting eksprimenteres. Jeg ordla meg nok litt dårlig på det punktet for min ungdom klarer fint å organisere seg selv, det er nok mer foreldrekontrollen jeg tenkte på.

[orca72]

vi har to stykker på 14 og 17, de er fremdeles 50/50. Eldstemann synes det er litt travelt, med all pakkingen frem og tilbake, og vi bor bare noen minutter unna hjem nr 2. Men vi fortsetter så lenge barna sier OK.

Vi ser utfordringene men har bestemt oss for å heller hjelpe dem med det som evt er vanskelig, slik at vi kan fortsette slik så lenge som mulig. Med det programmet ungdommene har, ville vi sett lite til dem hvis de ikke bodde her, men bare skulle komme til middag av og til.

[Gjest AnonymBruker]

Kan du ikke bare spørre tenåringen hva han selv vil? Jeg synes barna burde få bestemme dette selv uansett alder.

[Gjest brutal_mann]

Når ungene bikker 16 er det på tide å le de styre hvor de er når. En 16-årings liv er preget av venner og sosiale aktiviteter basert på impuls.

Det er ikke slik at 16-åringen bestemmer alt, men ungen sine planer skal høres og legges til rette for.

[Gjest brutal_mann]

Om kontroll på ungen er viktig så er det samtaler foreldrene mellom som teller. Pluss at en nå får betalt for å ha klart å bygge et tillitsforhold mellom barn og forelder.

[Gina_]

Spør han hva han vil selv. Jeg valgte å flytte ut når jeg var i den alderen, fordi jeg var utrolig sliten av all flyttingen frem og tilbake. Før jeg flyttet regnet vi ganske enkelt en uke hos hver.

[Gjest AnonymBruker]

Vi har en 12 åring og har begynt å tenkt på at han etterhvert må få lov til å si noe om hvor han har lyst å være selv. Vi syns også det er greit at han kan komme å gå litt som han vil, under rimelighetens grenser selvfølgelig. problemet er hvordan man får dette til å fungere ifht barnebidrag dersom han velger å være her eller der i lengre perioder?

[*Annie*]

Jeg synes en sekstenåring må få være med på å bestemme selv. Jeg er selv skilsmissebarn og flyttet hjemmefra da jeg var sytten år for å gå på skole. Jeg fortsatte å følge et visst femti-femti opplegg, i forhold til ferier/høytider, og gjør det til en viss grad enda! :-)

[Gjest Gjest]

Vi praktiserer 50/50 og det har fungert veldig bra hittil men nå ser jeg at det dukker opp nye problemstillinger ettersom barna blir eldre.

Hvor lenge skal barn ha 50/50? Eldstemann er 16 år og synes det har vært greit med ordningen men nå er han jo mer med venner enn med familien..... Det er vanskeligere for oss å holde oversikt over planer, venner og aktiviteter.

Jeg synes det begynner å bli unødvendig at han har 2 hjem selv om det kanskje betyr at han ikke kommer til å bo hos meg.

Hva synes dere? Skal man ha 16-17 åringer som ukes/helgependlere eller er det mer naturlig å sette stopp for samværsordningen i tenårene?

Jeg var så heldig at jeg fikk lov til å praktisere felles omsorg da jeg var barn. Dette er noe jeg ikke ville vært foruten ettersom det ga meg massevis av trygghet for å beholde 2 likeverdige foreldre i en periode som også er vanskelig for oss barn.

Men ettersom årene gikk og jeg forstod at jeg faktisk fikk beholde betge foreldrene mine uten å bli frattatt samvær var jeg glad for at jeg etterhvert kunne velge. Min søster var 17 og jeg var 15 da vi valgt hver vår bostedsforelder. Vi hadde fortsatt nær kontakt med begge foreldrene (så godt som daglig) men ettersom de bodde en 15 minutters sykkeltur fra hverandre ble det ikke til at vi var hos begge hver dag.

At min søster og jeg valgte hver vår forelder var helt tilfeldig og basert på at hennes venner bodde et sted mens mine venner bodde et annet sted.

Vi er begge evig taknemlig ovenfor vår mor som brøt lange tradisjoner da hun sa at vi kunne bo hos begge foreldrene. Dette medførte at jeg valgte å følge min fars fotspor og stille opp for mine barn med felles omsorg da jeg selv ble skilt. Min søster valgte å følge vår mors fotspor ved å ikke frata hennes barn retten til en oppegående far, på tross av deres voksenkonflikt og isteden tilbød og praktiseret barna felles omsorg.

Dette har også medført at vi som foreldre idag har mye mindre konflikt enn mange andre.

Men det var vel ikke akkurat dette trådstarter spurte om

Jeg synes at barn på et tidlig stadie (baby stadie) og oppover bør ha mest mulig kontakt med begge foreldrene, men at vi bør tillegge barna gradvis mer vekt mht deres ønsker ettersom de blir eldre (ref barneloven og alder for å lytee til barna). Ihht loven kan barn høres fra de er 7 år. De skal tillegges stor vekt fra de er 12 (ref domsavsigelser som viser at barn på 12 år har mer å si enn f.eks. barnevernet mht valg av bosted). I praksis vil barn som oftest få viljen sin mht bosted fra de er ca 10 år om det er snakk om 2 oppegående foreldre. Jeg synes vi skal følge dette også som foreldre.

Min mening:

La barna få bestemme fra de er 10 år, men la dem også ombestemme seg. Usikkerhet og "feil valg" er en rettighet barn skal ha i denne alderen. Det er med på å gi dem tryggheten for at foreldrene vil støtte dem i deres valg, samtidig som de ser at det er lov å gjøre feil.