livet går videre?

[Gjest madrina]

Jeg vet ikke hvordan jeg havna her i denne grøfta. For noen få uker, eller bare noen dager siden var jeg verdens lykkeligste og flaksa rundt omtrent bekymringsløs. Jeg kom meg endelig ut av et forhold som har vart alt for lenge i forhold til hvor dårlig det har vært og hvor dårlig jeg ble behandla. Relativt kjapt etter bruddet møtte jeg en fantastisk fyr, og dro spontant vekk til hjemstedet hans for å se om dette kunne bli noe mer. Både han og jeg la merke til at dette var litt i tidligste laget etter bruddet mitt, men vi hadde noen fantastiske dager sammen. Jeg synes fremdeles han er en super fyr og skulle gjerne tenkt meg å prøve igjen med han når det bare har fått litt tid. Da jeg kom tilbake igjen fra spontanturen sa han at dette dessverre ikke var noe han kunne tenke seg da han ikke følte at dette var noe mer spesielt enn at vi bare trivdes i hverandres selskap.

Nå sitter jeg altså her, og skal takle bruddet med kjæresten min som også var min beste venn og den eneste jeg kunne prate med slikt som dette om, samtidig som jeg har møtt en fyr som jeg dessverre har blitt litt for forelsket i på altfor kort tid, og som har gitt meg beskjed om at det ikke kan bli noe. Generelt sett så føles alt bare dritt nå. Alle som vet at jeg har vært bortreist ønsker dessuten å vite hvor jeg har vært, med hvem og hvordan det gikk. Jeg føler meg så totalt mislykka. De siste dagene har jeg ikke hatt matlyst og har bokstavelig talt måttet tvinge i meg mat. Jeg er ikke glad i det hele tatt og eneste som kan få meg til å smile er nevøen min. Jeg husker ikke lengre hva det er som gjør meg glad. Vet at sist gang alt føltes perfekt i livet mitt var de dagene jeg var på spontanturen eller forrige gang jeg bodde utenbys (begge deler var utenlands). Har faktisk vurdert å bare flytte nå, er på et slikt sted der i livet som dette faktisk ville latt seg gjøre med tanke på studier og jobb. Problemet er bare at jeg ikke vet om jeg takler noe sånt nå. Jeg har ingen garanti for at dette gjør meg lykkelig, og da vil jeg i så fall stå ulykkelig og helt alene i et fremmed land.

Det er skummelt å være i den situasjonen jeg er i nå, jeg vet ikke hva jeg vil, men samtidig så er det nå jeg må finne ut av det. Mest av alt vil jeg bare bli lykkelig, men vet ikke hvordan dette er mulig når jeg ikke vet hva som gjør meg lykkelig. Hva er det man er meninga å gjøre i en slik situasjon? Hvor starter man for å få livet på spor igjen? Har forsåvidt lagt planer for hva som skjer et år fram i tid, men det er frem til disse planene starter som virkelig bekymrer meg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle å fortsette med det kjedelige meningsløse livet jeg føler at jeg har nå. Ikke tolk dette galt, jeg står ikke ved et stup og vurderer å ta livet av meg, men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å unngå at det neste året, eller de neste ukene for den saks skyld, skal føles som en venteperiode, eller som om det bare er sløsing med tid. Jeg vil ut og leve livet, jeg vet bare ikke hvordan det skal leves. Noen som har noen gode råd for å føle at jeg får kontroll på livet igjen?

[Gjest Ina]

Jeg har det akkurat som deg.. Etter 2 år i et altfor dårlig forhold har jeg nå kommet meg utav det, og livet er mye bedre. Xen min har flyttet hjem til danmark der han kommer fra, og det har hele tiden vært planen at vi skulle dra dit sammen, men så ble det slutt. Jeg har sagt opp jobben min, og har pakken ned mye av tingene mine siden vi skulle flytte. Så nå sitter jeg her og lurer på hva jeg skal gjøre...Har ingen planer og vet ikke hvor jeg skal dra -for jeg skal dra! Har også problemer med å finne glede i ting, føler meg ofte tom og tung på samme tid.. Jeg har hatt kjærlighetssorg før, og dette er bare en mild versjon, jeg har det egentlig mye bedre uten xen, men med han forsvant jo min nærmeste sammen med alle planene våre, og jeg sitter her uten noe.. jeg har bestemt meg og ombestemt meg hundre ganger, om jeg skal bli i Norge, dra til Sverige, eller prøve meg i Danmark alene..

Og ja, det er mye styr og stress med flytting midt i en sånn periode,men jeg tror kanskje det hjelper til med å rykke en ut av situasjonen og få tankene over på noe annet..tror ikke du også det??