Å gå for fort frem i et forhold..

[Gjest AnonymBruker]

Det er mange som bruker det begrepet, at man ikke skal gå for fort frem i et forhold. Men hva legges i det, og hvilke konsekvenser kan det evt. få? Det er jo mest sannsynlig ganske individuelt hva som er for fort frem, men sitter å kjenner på den følelsen akkurat nå tror jeg.

Vi har vært sammen i knappe fire måneder, og allerede kjøpt hus sammen. Galskap, spør du meg. Selv om jeg vet at han er den rette. Jeg kjenner på en slags redsel. Redd for at kanskje han ikke er den rette likevel, siden jeg har investert såpass.. Kanskje det er normale tanker å ha, når det plutselig blir noen hakk mer alvorlig?

[Havbris]

Det er mange som bruker det begrepet, at man ikke skal gå for fort frem i et forhold. Men hva legges i det, og hvilke konsekvenser kan det evt. få? Det er jo mest sannsynlig ganske individuelt hva som er for fort frem, men sitter å kjenner på den følelsen akkurat nå tror jeg.

Vi har vært sammen i knappe fire måneder, og allerede kjøpt hus sammen. Galskap, spør du meg. Selv om jeg vet at han er den rette. Jeg kjenner på en slags redsel. Redd for at kanskje han ikke er den rette likevel, siden jeg har investert såpass.. Kanskje det er normale tanker å ha, når det plutselig blir noen hakk mer alvorlig?

Dette er jo helt individuelt og er avhengig av en rekke faktorer, f. eks alder, hva man har bak seg, hva man føler man har fått utrettet i livet og hvor mye tid man har levd alene slik at en kjenner seg selv.

Jeg var 33 da jeg traff mannen jeg nå har vært gift med i 19 år. Etter noen uker begynte vi å planlegge å gifte oss, giftet oss etter å ha vært sammen 6 mnd, og fikk 2 barn på rappen. Har aldri angret. Vi tok sjansen og lot det stå til. Har tenkt å bli gammel sammen med ham!

[Louie]

Det kalles kalde føtter. For noen er det riktig å gå fort frem, for andre ikke. På generelt grunnlag trur jeg ikke nødvendigvis det er galt å forhaste seg - med unntak av barn. Jeg trur mye har med innstilling å gjøre, hvis du innstiller det på at han kanskje ikke er den rette blir han kanskje ikke det. Nyt at du er nyforelsket og bli kjent med partneren din. Og husk å ta vare på deg selv i prosessen.

[<CupCake>]

Jeg og typen valgte å bli 'sammen' dagen vi møttes, nå 3 måneder etter har han alt fridd og vi snakker om å flytte sammen etter sommern. Det går utrolig fort egentlig, men klarer liksom ikke stoppe det heller for det er liksom bare riktig.

Vet mange sikkert er uenig, spesielt pga aldern vår - men det er rett for oss selv om det av og til føles som det går litt fort i svingene

[juliane]

Jeg tenker at det ikke finnes noen fasit på hva som er å gå for fort frem, men at det er helt individuelt. I ditt tilfelle tror jeg likevel at dere har gått for fort frem, rett og slett fordi du selv syns det er galskap og er redd for at det skal gå galt.

Selv flyttet jeg mer eller mindre inn hos kjæresten min på 2. date, men det tok fem måneder før jeg sa opp min egen hybel. Sov ikke der en eneste natt, men syntes det var greit å ha inntil jeg følte meg helt trygg på at det skulle vare. Nå har vi vært sammen i sju måneder og jeg har bare igjen å vaske ut av hybelen. Trodde aldri jeg skulle bli samboer med noen så raskt, men det føltes bare rett.

[<CupCake>]

I ditt tilfelle tror jeg likevel at dere har gått for fort frem, rett og slett fordi du selv syns det er galskap og er redd for at det skal gå galt.

Kan jo hende at det bare er andre mennesker som får henne til å føle det slik.. Jeg fikk den følelsen litt når folk rundt meg begynte å fortelle meg at det gikk for fort.. Synes det heller er en ide å snakke med typen om det og heller finne ut dem imellom om det går for fort frem eller om det bare er folk rundt som gir den følelsen..

bare min lille mening

[Karry]

Det er litt vanskelig å svare på, for noen ganger går det jo bra! Andre ganger ikke, men man vet jo ikke om det var fordi man gikk for fort fram eller ikke gjør man vel? Men det er kanskje noe med å ikke ta sånne altfor alvorlige beslutninger for fort (eks barn) fordi man jo faktisk ikke kjenner hverandre veldig godt etter noen uker/mnd selv om man tror det i forelskelsens rus. En annen ting er å ikke gi opp hele sitt eget liv og bare gå inn i partnerens. Gjøre ting med venner, opprettholde litt hobbyer osv.

Jeg ble sammen med min nå X superfort, jeg ble veldig overrumplet over hvor "på" han var med en gang. Vi snakket om alt mulig og fremtid og hvilke smykker vi likte omtrent iløpet av kort tid. Alt har liksom stemt hva angår kjemi, sex, interesser, psykisk innstilling, personlighet, jobb, prioriteringer osv osv. Men så plutselig etter 7 mnd sier han at han ikke har følelser for meg lenger! Han syntes forholdet hade blitt for hverdagslig for fort. Kom som et sjokk på meg. Det hadde det nok gjort uansett, men i ettertid ser jeg kanskje at mye nettopp gikk for fort.

Neste gang skal jeg ta det mer med ro, samtidig så er det en balanse. Man må satse og våge for at det skal bli bra også.

[Poppsilopp]

Jeg og typen valgte å bli 'sammen' dagen vi møttes, nå 3 måneder etter har han alt fridd og vi snakker om å flytte sammen etter sommern. Det går utrolig fort egentlig, men klarer liksom ikke stoppe det heller for det er liksom bare riktig.

Vet mange sikkert er uenig, spesielt pga aldern vår - men det er rett for oss selv om det av og til føles som det går litt fort i svingene

Hvor gammle er dere?