Føler vi er på to ulike "nivå"

[Gjest AnonymBruker]

Han er oppvokst i en rik borgerlig familie. Jeg i middelklassen/arbeiderklassen. Ergo opplevd mye mer, mtp. reise osv.

Han er endel år eldre enn meg.

Han har MASSE venner, da nesten bare høyt utdannede. Jeg har nesten ingen venner pga. at jeg er innflytter. Føler meg ille til mote, når vi BARE omgås vennene hans.

Dette plager meg virkelig.. Føler liksom ikke noe særlig om forholdet vårt. Liker ikke at jeg drar ham ned flere nivå. Han skal slippe å "lide".

Er dette vanlige tanker å ha når man er i slike typer forhold? Bør jeg gi meg mens leken er god?

[I Grosny]

Han er oppvokst i en rik borgerlig familie. Jeg i middelklassen/arbeiderklassen. Ergo opplevd mye mer, mtp. reise osv.

Han er endel år eldre enn meg.

Han har MASSE venner, da nesten bare høyt utdannede. Jeg har nesten ingen venner pga. at jeg er innflytter. Føler meg ille til mote, når vi BARE omgås vennene hans.

Dette plager meg virkelig.. Føler liksom ikke noe særlig om forholdet vårt. Liker ikke at jeg drar ham ned flere nivå. Han skal slippe å "lide".

Er dette vanlige tanker å ha når man er i slike typer forhold? Bør jeg gi meg mens leken er god?

Jeg er litt uenig med tankene dine. Dama mi er superintellektuell med Leninstipend, og jeg er mer som deg. Til sammen utfyller vi hverandre.

Hans intellektuelle bakgrunn og krets får mer substans med tilførsel av din mer jordnære bakgrunn.

Jeg antar at dere kan forskjellige ting, og derfor tilsammen har ganske grei kompetanse.

Rikdom er egentlig bare økonomisk handlefrihet, hverken mer eller mindre.

Hvis du ønsker å lese deg opp til ett mer intellektuellt nivå, så bare sett i gang. Filosofi, skjønnlitteratur. Hva som helst.

Ellers så vil jeg råde deg til å fordype deg mer innenfor dine spesielle interesser, der du lett blir veldig spisskompetent.

[Gjest AnonymBruker]

Vel, jeg har jo høyere utdanning jeg også. Dog mer jordnær. Jeg er akademiker og han har finansiell bakgrunn. Så handler ingenting om det. Bare at mine få men gode venner består ikke bare av høyt utdannede. Mulig det er fordi han er endel år eldre enn meg. Ikke vet jeg.

[Gjest Gjest]

Høres ut som du har mindreverdighetskomplekser. Er du redd for at han ikke skal like deg mer fordi du da ikke virker så populær? Hvorfor ikke heller være glad for du kanskje også kan bli kjent med flere via han? Om han da har noen alrighte venner..Kanskje noen av de også kan åpne noen dører for deg.

[Gjest I Grosny]

Vel, jeg har jo høyere utdanning jeg også. Dog mer jordnær. Jeg er akademiker og han har finansiell bakgrunn. Så handler ingenting om det. Bare at mine få men gode venner består ikke bare av høyt utdannede. Mulig det er fordi han er endel år eldre enn meg. Ikke vet jeg.

Venner får man der man ferdes. Er man mest blant folk med utdannelse, så får man flest venner der. Jeg blir ikke like imponert av utdannelse som av klokskap. Utdannelse er som regel mest fagkunnskap. Et fåtall utdannelser gir generell klokskap.

Mannen din anser deg for å være hans jevnbyrdige, selv om du har kommet kortere enn han i kompetanseløpet. Du har altså tilleggskvaliteter utover utdannelse som han setter høyt.

Slapp av du. Du er bra!, og det er vennene dine også.

Når du blir eldre, så vil du se at det som betyr mest i venneforhold, og kjærlighetsforhold er pålitelighet og god moral.

[Poppsilopp]

Jeg tror det er bare du som føler det slik, kjæresten din ser sikkert ikke på dette som noe problem. Prøv å finn deg noen venner selv også, og bli bedre kjent med hans venner! Utdanning og penger er ikke alt, og det synes sikkert ikke han heller.

Det er sikkert vanskelig nå, men det blir lettere. Du må bare snu tankemønsteret ditt litt

[Havbris]

Vel, jeg har jo høyere utdanning jeg også. Dog mer jordnær. Jeg er akademiker og han har finansiell bakgrunn. Så handler ingenting om det. Bare at mine få men gode venner består ikke bare av høyt utdannede. Mulig det er fordi han er endel år eldre enn meg. Ikke vet jeg.

Høy utdannelse behøver ikke nødvendigvis bety at man er en god venn, en god lytter, en pålitelig og trofast venn. Jeg kjenner folk med høy utdannelse som ikke er interessert i andre mennesker, som elsker å snakke om seg selv og sin egen karriere og som bedømmer andre mennesker etter utdanningsnivå. Jeg kjenner også folk som ikke har så høy formell utdanning, men som er kloke, har masse livskunnskap, som er interessert i andre mennesker og som kan lytte. Det er folk som har høy realkompetanse. Jeg trives best med folk som er interessert i andre. Den som er interessert - blir også interessant!

Du er mer enn bra nok for ham og jeg tror du skaper problemene i ditt eget hode. Han har jo valgt deg.

[Gjest -L-]

100% Enig med I Grosny og Havbris. Det å rangere venner etter hvor høyt utdannet de er syntes eg bare er tull. Man kan være en smart og flott person uten å ha en høy utdanning. Dersom de ser ned på deg fordi du ikkje har samme eller like høy utdannelse som de, er det hos dem problemet ligger. Samme er det hvis de bedømmer deg ut ifra utdannelsen til vennegjengen din. Du har egentlig ingenting å frykte her, det er negative tanker du tenker som skaper den "ekle" følelsen.