Oppfølging av tråden inngang i kirken

[hegejenta30]

I Adresseavisen på nett i dag kunne jeg lese om at norske presten nå oppfordrer kommende bruder å gå bort i fra de patriarkalske tradisjonene med at brud blir fulgt til alters av sin far.

Les mer om denne saken her.

[Barcelone]

For meg er det helt uaktuelt å skulle gå til alter sammen med min tilkommende og ikke min far. Har overhode ikke noe med patriarki eller noe annet å gjøre, men noe jeg ønsker. Min kjære og jeg skal ikke være sammen den siste natten før bryllupet og ikke skal vi se hverandre heller før jeg kommer ned kirkegulvet. Jeg liker bare romantikken i det. Var som en annen skrev her i en annen tråd, blir liksom ikke det samme om han ser deg i brudekjolen før dere går inn når dere er stresset og kjolen og sløret ikke er helt der det skal.

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor kan man ikke gå alene opp midtgangen? Man er vel ikke så skjelven ar man trenger å klamre seg fast til en annen person?

[Gjest Iril]

Hvorfor kan man ikke gå alene opp midtgangen? Man er vel ikke så skjelven ar man trenger å klamre seg fast til en annen person?

Det var jeg. Hadde jeg ikke hatt følge hadde jeg blitt der ute i våpenrommet, tror jeg. Å gå opp alene var helt uaktuelt.

Synes det er så utrolig trist at man skal blande politikk og likestilling inn i dette, for meg hadde det ingenting saken å gjøre. Min mann og jeg er hundre ganger mer likestilte enn søsteren min og mannen hennes, til tross for at de gikk opp sammen.

Endret 28. mai 2010 av Iril

[Piper]

Kan ikke voksne mennesker få bestemme dette selv, eller må noen sette en felles regel for hva alle skal gjøre?

Jeg gjorde som jeg ville, og det kunne ikke falt meg inn å gjøre det på en annen måte bare fordi noen mener at man skal gjøre det si og så.

[Gjest AnonymBruker]

Det var jeg. Hadde jeg ikke hatt følge hadde jeg blitt der ute i våpenrommet, tror jeg. Å gå opp alene var helt uaktuelt.

Synes det er så utrolig trist at man skal blande politikk og likestilling inn i dette, for meg hadde det ingenting saken å gjøre. Min mann og jeg er hundre ganger mer likestilte enn søsteren min og mannen hennes, til tross for at de gikk opp sammen.

Ærlig talt. Hvorfor hadde du blitt ute i våpenhuset? Latt alle vente? Fordi du ikke er en sterk, selvstendig kvinne som klarer å gå opp midtgangen alene? Hvorfor var det uaktuelt å gå opp alene?

[Gjest Iril]

Jeg synes ikke det har med manglende "styrke og selvstendighet" å gjøre, det er mange grunner til at det var uaktuelt, ingen av dem har med manglende likestilling å gjøre heller.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes ikke det har med manglende "styrke og selvstendighet" å gjøre, det er mange grunner til at det var uaktuelt, ingen av dem har med manglende likestilling å gjøre heller.

Og hva var så grunnene?

[FoxyFish]

Jeg synes denne artikkelen har en del gode poenger. Det må sies at jeg mener det er opp til ethvert brudepar å bestemme selv, men det skader likevel ikke med litt refleksjon over disse gamle, patriarkalske skikkene. Det er alltid kjekt å kunne sette seg inn i hvorfor ritualer, skikker og tradisjoner er blitt til, og også posisjonere seg i forhold til disse.

For min del blir dette en ganske gammeldags tradisjon som ikke appelerer til meg. Likevel er det godt mulig jeg vil trenge litt vennskapelig støtte oppover midtgangen, men det må ikke på død og liv være min far.

[Gjest Pippelipp]

Jeg gikk ut av huset sammen med far og i hagen ventet min tilkommende med brudebuketten. Jeg ville gå ut sammen med far for det er veldig emosjonelt å ikke lenger være pappas lille jente mer og det var ikke noe likestilling i det, det var sentimentalitet. På rådhuset gikk vi inn sammen med forloverne våre, han med sin og jeg med min og så satte vi oss sammen.

[Sol79]

Og hva var så grunnene?

Jeg liker ikke oppmerksomhet og jeg misliker sterkt at alle ser på meg, så for meg er det ikke noe alternativ å gå alene.

Nå er min far død, så det spørs om vi går sammen opp golvet.

Endret 28. mai 2010 av Sol79

[Pinkyh]

Jeg ble faktisk litt provosert av artikkelen... Jeg har aldri sett på det å bli fulgt opp kirkegulvet av sin far som en trussel mot likestillingen. Jeg er rett og slett dritt lei av alt hysteriet rundt likestillingen i Norge. Ikke misforstå meg, jeg er selvfølgelig takknemlig for all jobb som har blitt gjort. Men noen ganger føler jeg at man drar det for langt.

For meg er det romantikken rundt å bli fulgt opp av min far, og symbolikken i at nå er jeg ikke pappas jente lenger. Håper virkelig ikke at byråkratiet skal fjerne denne hyggelige tradisjonen. De som føler seg truet av dette kan jo velge selv å gå alene eller sammen med brudgommen, ikke ødelegge for andre som faktisk syns dette er en fin tradisjon.

Puh, godt å få det ut. :D

[Gjest Iril]

Og hva var så grunnene?

Hadde jeg ment at mine personlige årsaker til dette var relevant for diskusjonen hadde jeg fortalt dem første gang du spurte.

[Daria]

Jeg leste en kommentar i forbindelse med at dette kom opp vdr kronprinsesse Victorias bryllup, om hvor ironisk det var at "bedrevitere" følte seg kallet til å fortelle kvinner hva de kunne og ikke kunne gjør -i kvinnefrigjøringens navn...

[Gjest Spinell]

Jeg støtter Foxy Fish's innlegg, både når det gjelder å velge selv og å reflektere over tradisjoner og handlingenes betydning.

Vi gjør sikkert mange handlinger "fordi det er sånn", men det skader ikke om vi får kunnskap om hvordan eller hvorfor det er blitt slik. På denne måten vil en få bedre grunnlag for de valgene en tar. En tradisjon kan være så fin og nusselig den bare vil, men blindt å følge en tradisjon for tradisjonens skyld bidrar etter min mening til reduksjon av tradisjonens verdi.

[Grønt blad]

Jeg synes denne artikkelen har en del gode poenger. Det må sies at jeg mener det er opp til ethvert brudepar å bestemme selv, men det skader likevel ikke med litt refleksjon over disse gamle, patriarkalske skikkene. Det er alltid kjekt å kunne sette seg inn i hvorfor ritualer, skikker og tradisjoner er blitt til, og også posisjonere seg i forhold til disse.

For min del blir dette en ganske gammeldags tradisjon som ikke appelerer til meg. Likevel er det godt mulig jeg vil trenge litt vennskapelig støtte oppover midtgangen, men det må ikke på død og liv være min far.

Jeg støtter Foxy Fish's innlegg, både når det gjelder å velge selv og å reflektere over tradisjoner og handlingenes betydning.

Vi gjør sikkert mange handlinger "fordi det er sånn", men det skader ikke om vi får kunnskap om hvordan eller hvorfor det er blitt slik. På denne måten vil en få bedre grunnlag for de valgene en tar. En tradisjon kan være så fin og nusselig den bare vil, men blindt å følge en tradisjon for tradisjonens skyld bidrar etter min mening til reduksjon av tradisjonens verdi.

Jeg her enig med FoxyFish og Spinell. Å reflektere rundt tradisjoner, handlinger og hvorfor man gjør som man gjør, utover at du "kun" er en tradisjon, mener jeg er lurt.

Som for FoxyFish er ikke dette en tradisjon som jeg føler passer for meg. Men hva andre velger å gjøre skal ikke jeg legge meg opp i. Jeg håper bare at man har reflektert rundt det, uavhengig om man velger å bli fulgt opp av far, noen andre, gå sammen med mannen eller gå alene.

[Karmosin]

Det er en tradisjon som stryker meg mothårs, som så mange andre tradisjoner som har bakgrunn i at kvinnen ble oppfattet som en eiendel som skulle gis bort fra far til mann.

Om andre ønsker å gjøre det slik er det ikke min sak, men jeg synes absolutt det er min sak å nevne der det anstår seg at ting ikke bare "blir sånn" eller "er sånn", det finnes årsaker til enhver handling som i dag "bare er tradisjon". Det er også FoxyFish og Spinell og Grønt Blad og mange flere sin sak, refleksjon er det eneste som sørger for at verden kommer videre. Så godt som alt ER politikk, enten den som velger er bevisst på det eller ei, og det er viktig og riktig å prøve å bidra til økt bevissthet.

Jeg ville forøvrig synes det er mye mer passende i dag at a) både brud og brudgom går opp kirkegulvet, sammen eller hver for seg og at b) om de går hver for seg er det forloveren som går sammen med dem.

[Gjest loren]

I Adresseavisen på nett i dag kunne jeg lese om at norske presten nå oppfordrer kommende bruder å gå bort i fra de patriarkalske tradisjonene med at brud blir fulgt til alters av sin far.

Les mer om denne saken her.

At folk har meninger er fint og flott det - men samme hva andre mener så ønsker jeg, og skal jeg gå med min far opp kirkegolvet neste sommer. Min mor ble fulgt av sin far, og morfar har fulgt alle mine 6 tanter opp kirkegolvet også, i et spenn fra 1981 til i fjor.

Jeg gleder meg allerede til å dele dette spesielt med pappa, har aldri vært i et bryllup hvor bruden ikke har blitt fulgt av sin far så for meg er det helt naturlig at det gjøres sånn

[hegejenta30]

Jeg reagerte straks jeg så de svenske prestene som utallte seg om kronprinsesse Victorias ønske om å gå til alters sammen med sin far. Jeg mener det er helt opp til brudeparet selv å avgjøre hva som føles rett for de.

Jeg har vært gift før. Den gangen ble jeg fulgt til alters av pappa. Noe som den gangen føltes helt naturlig. Jeg var ung og knapt vært i bryllup tidligere, så tenkte ikke på muligheten av å gjøre det på andre måter.

Denne gangen går vi sammen opp til alters.

Når jeg tenker meg om så har det mye med å gjøre at jeg føler meg mye mer selvsikker og ikke minst selstendig enn det jeg var sist jeg skulle gifte meg.

[Gjest Psiv]

Jeg og mannen min gikk sammen