Hvor ble det av drømmene?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde alltid så mange drømmer... Og jeg pleide å drømme meg bort i bøker og musikk. Da jeg i høst begynte i jobben jeg var ferdigutdannet til skjedde det noe. Hverdagen tok meg og jeg tror jeg sluttet å drømme. Sluttet å leve sånn jeg vil leve. Alt ble så vanlig, så voksent, så alvorlig, så ordentlig. Plutselig higet jeg etter noe jeg aldri har villet ha. Et altfor alvorlig forhold uten rom for tull og tøys, hus, giftemål og barn. De jeg jobber sammen med er så voksne og etablerte, så a4 om man kan si det.

Jeg ville så gjerne være like voksen som dem. Så jeg ble kjedelig og overordentlig? Det var ikke sånn her jeg ville ha det. Jeg vil kunne tøyse og tulle, ikke tenke så fælt på konsekvenser og være fri!

Jeg er kanskje kommet i en slags identitetskrise? Jeg er 24 år, jeg vil så gjerne bli tatt alvorlig (har en jobb der man må opptre veldig profesjonelt), samtidig som jeg ikke vil bli kjedelig. Jeg synes det er vanskelig å mestre balansen. Livet mitt endret seg så mye da jeg begynte å jobbe. Tidligere var jeg student, og hadde ikke noen spesielle rutiner i hverdagen. Nå er liksom alt styrt. Det er ikke sikkert at det er en dum ting, jeg trenger kanskje bare veldig lang tid på å omstille meg mentalt. Jeg vet ikke.

Vet ikke helt hva jeg ville med det. Noen lignende erfaringer kanskje? Noen som har noe fornuftig å si om dette?

[aluminium]

Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til den dagen jeg er ferdig med utdanning og kan begynne å jobbe. Ha fast arbeidstid, fri alle helger og aller høytider, og ikke minst en økonomi som tilsier at man faktisk kan bruke litt penger på hobby. Det skal bli fantastisk, rett og slett...

[Gjest AnonymBruker]

Det er vel det at du begynner å få andre behov da? Å bli voksen betyr jo at man får andre rutiner, får lyst på barn (mange), osv. Men det betyr jo ikke at du må gi avkall på drømmene dine og leve et A4-liv. Det er det kun du som bestemmer. Mange gjør ikke det, men opplever mye med mann og barn som de drømte om som unge. Det å bli voksen innebærer plikter og et arbeidsliv som styrer mye, men du har ganske så mange valg også