Mann som ikke er så opptatt av sex.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en jente som er 30 år. Har unger og vært samboer i 8 år. Hatt et par forhold før det og i alle forholdene tidligere var alle menn klar for sex så og si når som helst. Kanskje det er pga dette at jeg synst det er unormalt å ha en kjæreste som ikke er så opptatt av sex. Det var heller ikke noe særelig bra sex i starten. Han fikk ofte prestasjonsangst som han kaller det. Den ble slapp midt under akten. Dette gjorde at jeg tvilte på meg selv og hjelper ikke så mye på selvtilitten. Det kom seg med tiden og vi hadde en periode der sexen var bra og regelmessig. Etter flere mislykket forsøk og etter at jeg har vært klar for han mangen ganger så har jeg trukket meg litt unna. Nå har vi sjelden sex. Vi har snakket om det og han sier det går over og at jeg er den deiligste han vet om. Jeg har merket andre ting med han iforhold til det. Min eksmann kunne komme å kose med meg når jeg stod på kjøkkenet og tulle og vise at han var klar for et sprell. Merker kjæresten min nå ikke er sånn og sjelden han har vist tegn til at han er kåt. Han sier det er pga dårlig selvtilitt til tider og at han vile være best for meg og at han har mye som skjer på jobben osv. Jeg merker vi sklir mer og mer fra hverandre og at min lyst for kos og sex forsvinner. Det er ikke en god følese og etter et mislykket ekteskap så vet jeg hvordan jeg vil ha det og hvordan blir det med tiden når det er slik allerede nå etter kun 9 mnd. Det er jo ikke sånn det skal være og vet jo av erfaring at det avtar når man er garvid og har født. Min eksmann var klar for meg et par uker etter fødsel, men regner med min kjæreste ikke har de behovene.

Vil jo at vi skal ha det spesiellt og nært forhold og sex er viktig. Selv om det ikke er det viktigste så er det veldig viktig for meg. Jeg liker ikke at jeg mister føleser fra han pga dette og det at jeg ikke har lyst å bare kose med han lenger. Selvtilitten min er heller ikke noe bra pga dette og sikkert mest pga at jeg har vært syk en stund og ikke har kunne trent. Flere som har erfaringer med dette?

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente som er 30 år. Har unger og vært samboer i 8 år. Hatt et par forhold før det og i alle forholdene tidligere var alle menn klar for sex så og si når som helst. Kanskje det er pga dette at jeg synst det er unormalt å ha en kjæreste som ikke er så opptatt av sex. Det var heller ikke noe særelig bra sex i starten. Han fikk ofte prestasjonsangst som han kaller det. Den ble slapp midt under akten. Dette gjorde at jeg tvilte på meg selv og hjelper ikke så mye på selvtilitten. Det kom seg med tiden og vi hadde en periode der sexen var bra og regelmessig. Etter flere mislykket forsøk og etter at jeg har vært klar for han mangen ganger så har jeg trukket meg litt unna. Nå har vi sjelden sex. Vi har snakket om det og han sier det går over og at jeg er den deiligste han vet om. Jeg har merket andre ting med han iforhold til det. Min eksmann kunne komme å kose med meg når jeg stod på kjøkkenet og tulle og vise at han var klar for et sprell. Merker kjæresten min nå ikke er sånn og sjelden han har vist tegn til at han er kåt. Han sier det er pga dårlig selvtilitt til tider og at han vile være best for meg og at han har mye som skjer på jobben osv. Jeg merker vi sklir mer og mer fra hverandre og at min lyst for kos og sex forsvinner. Det er ikke en god følese og etter et mislykket ekteskap så vet jeg hvordan jeg vil ha det og hvordan blir det med tiden når det er slik allerede nå etter kun 9 mnd. Det er jo ikke sånn det skal være og vet jo av erfaring at det avtar når man er garvid og har født. Min eksmann var klar for meg et par uker etter fødsel, men regner med min kjæreste ikke har de behovene.

Vil jo at vi skal ha det spesiellt og nært forhold og sex er viktig. Selv om det ikke er det viktigste så er det veldig viktig for meg. Jeg liker ikke at jeg mister føleser fra han pga dette og det at jeg ikke har lyst å bare kose med han lenger. Selvtilitten min er heller ikke noe bra pga dette og sikkert mest pga at jeg har vært syk en stund og ikke har kunne trent. Flere som har erfaringer med dette?

Du har fått et gløtt inn i vårt mannlige univers. Velkommen skal du være.

[Gjest eriken]

Kanskje dere finner noen tips til å bedre selvtilliten for han her, kanskje for begge og...

http://takeninhand.com/

[Gjest AnonymBruker]

Du har fått et gløtt inn i vårt mannlige univers. Velkommen skal du være.

Hehe så sant så sant. Hadde aldri trodd at jeg kom til å komme dit. Jeg er visst for godt bortskjemt og kanskje min straff for alle de gangene eksmannen min bel avisst pga at jeg var for sliten/trøtt etter nattevåk ol med våre 3 barn og null kommunikasjon. Jeg er en populær jente som ingen tror har født 3 barn så det er nok ikke meg det er noe i veien med. Kan jo håpe det blir bedre. Har full forståelse for hvordan enkelte menn har det. Jeg er slik så lenge kommunikasjonen er der og jeg har det godt kan jeg gjerne ha sex hver dag og oftere en det. Desverre er vi ikke alle like.

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje dere finner noen tips til å bedre selvtilliten for han her, kanskje for begge og...

http://takeninhand.com/

Han har nevnt at han føler han har for liten så kanskje det er det som plager han og gjør at han ikke får det til. Han har ikke like stor som alle andre jeg har hatt sex med, men heller ikke verdens minste og det er jo ikke kun størelsen det kommer an på. Har prøvd å si det til han og sex er så mye mer en kun inn og ut. Men sef spiller det en liten rolle uten å lyge.

[Gjest Gjest]

Sånt tenderer mot å bli verre med tiden. Så om du føler på det allerede nå bør du vurdere hele forholdet.

[Gjest tundraen]

Jeg er en populær jente som ingen tror har født 3 barn så det er nok ikke meg det er noe i veien med. Kan jo håpe det blir bedre.

Hvis du nesten har en perfekt og trent kropp, så har han absolutt ingen grunn til å ikke være kåt og klar. Eller til å være utro. Har du noengang sett en mann være avvisende eller utro mot en modell eller skuespillerinne? Ikke jeg i hvert fall. Menn er tross alt følelsesløse og sexgærne maskiner som alltid klare og kåte hvis dama har en perfekt og trent kropp. Du sier at kroppen din ikke har forfallet etter at du har født barn (flink jente), så jeg ser ingen grunn til at han ikke skal være konstant villig. Dette er en meget merkelig situasjon, altså. Trist for deg. Du gir virkelig inntrykk av å være en vakker og meget intelligent kvinne som forstår hvordan menn fungerer. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg er en mann som har vært i den situasjonen din mann nå er i. Generelt lav sexlyst, mye stress på jobb og gjerne lange dager kombinert med et stadig press på menn om å måtte prestere på alle livets arenaer, inkludert i senga og et krav om å måtte ha lyst på sex hele tiden. Som for din mann førte det til meg for noe prestasjonsangst, og etterhvert gikk det jo som det måtte gå...

For mange menn er sannheten at parliv fortoner seg helt håpløst. Kvinner har de facto rett til å si nei, føle seg sliten samt være passive, menn har ikke fått den samme rettigheten. Problematikken rundt størrelse er vel et kapittel for seg, og er noe som desverre gjør mange menn usikre og som desverre teller mye for kvinner i motsetning til all den politisk korrekte dritten man blir servert om "at størrelsen ikke teller". For meg var det også slik, at jeg konstant følte meg for liten, og det bidro sterkt i tillegg til faktorene jeg allerede har nevnt.

For min egen del har jeg rett og slett funnet ut at jeg mest sannsynlig ikke gidder være med på karusellen lenger, hverken sex eller leve i parforhold etter at det ble slutt på det forrige forholdet. Satser heller fullt på andre arenaer i livet, som jobb og karriere, samt relasjoner med nære og gode venner. For meg blir det måten å realisere meg selv på fremfor å føle mislykkelsen som vil oppstå i et parliv.

For deres del håper jeg at det ikke har gått så langt for hans del. Håper du, som en av få, greier å være tålmodig med han. Det skal faktisk være lov for menn også å føle seg usikker, samt ikke ha lyst, og det gjelder spesielt i perioder med mye stress.

[Gjest desire]

Var i forhold med en jente som ikke var så veldig glad i sex, i hele 7 år.. Altså noe lignende ditt opplegg. Å gå med den følelsen av at partneren din ikke vil ha deg / ikke synes du er deilig osv er ikke moro.. Det fører bare til usikkerhet ved en selv.. "Er ikke tissen min stor nok? Hva er galt med meg / kroppen min?" - Og de FÅ gangene det ble sex, så var det snakk om 1 stilling.. For meg smalt det til slutt. Jeg avsluttet forholdet og har ikke sett et sekund tilbake.

Først etter at jeg fikk "ny" dame, fikk jeg virkelig oppleve hva det vil si å bli begjæret, samt å ha SEX... Utvikle meg selv seksuelt (det var ikke mulig med en partner som ikke ville). Og mitt snev av usikkerhet er totalt borte. Nå vet jeg hva jeg vil ha, og kommer aldri i mitt liv til å ha et forhold der dama har liten lyst, igjen.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en mann som har vært i den situasjonen din mann nå er i. Generelt lav sexlyst, mye stress på jobb og gjerne lange dager kombinert med et stadig press på menn om å måtte prestere på alle livets arenaer, inkludert i senga og et krav om å måtte ha lyst på sex hele tiden. Som for din mann førte det til meg for noe prestasjonsangst, og etterhvert gikk det jo som det måtte gå...

For mange menn er sannheten at parliv fortoner seg helt håpløst. Kvinner har de facto rett til å si nei, føle seg sliten samt være passive, menn har ikke fått den samme rettigheten. Problematikken rundt størrelse er vel et kapittel for seg, og er noe som desverre gjør mange menn usikre og som desverre teller mye for kvinner i motsetning til all den politisk korrekte dritten man blir servert om "at størrelsen ikke teller". For meg var det også slik, at jeg konstant følte meg for liten, og det bidro sterkt i tillegg til faktorene jeg allerede har nevnt.

For min egen del har jeg rett og slett funnet ut at jeg mest sannsynlig ikke gidder være med på karusellen lenger, hverken sex eller leve i parforhold etter at det ble slutt på det forrige forholdet. Satser heller fullt på andre arenaer i livet, som jobb og karriere, samt relasjoner med nære og gode venner. For meg blir det måten å realisere meg selv på fremfor å føle mislykkelsen som vil oppstå i et parliv.

For deres del håper jeg at det ikke har gått så langt for hans del. Håper du, som en av få, greier å være tålmodig med han. Det skal faktisk være lov for menn også å føle seg usikker, samt ikke ha lyst, og det gjelder spesielt i perioder med mye stress.

Det her ble jeg skikkelig trist av å lese.... Min samboer er litt som du beskriver. Har mye stress på jobb og liten sexlyst. Uten å utbasunere noe mer, vil jeg bare si at jeg håper min samboer ikke gir opp slik du gjorde. :/

[Gjest mann]

Jeg var i et forhold der samboersken min mistet absolutt all lyst av p-pillen. Jeg elsket henne veldig høyt, og tok derfor "sakene i egne hender" som det så fint heter, fordi jeg ikke ville risikere forholdet. Da hun måtte slutte med pillen i en periode våknet tydeligvis sexlysten hennes, uten at jeg skjønte noe. Da var 10 års forhold tydeligvis ikke nok, og hun stakk.

[Gjest enig]

For mange menn er sannheten at parliv fortoner seg helt håpløst. Kvinner har de facto rett til å si nei, føle seg sliten samt være passive, menn har ikke fått den samme rettigheten.

For deres del håper jeg at det ikke har gått så langt for hans del. Håper du, som en av få, greier å være tålmodig med han. Det skal faktisk være lov for menn også å føle seg usikker, samt ikke ha lyst, og det gjelder spesielt i perioder med mye stress.

Enig, det er vanskelig å være fri mann i et forhold. Alltid krav om å mestre på alle arenaer, alltid mas og forventninger om at man skal oppfylle hennes liv. Aldri kunne vise et øyeblikks svakhet, for da setter forakten inn for alvor. Til slutt spurte jeg meg selv om det virkelig var verdt det. Så gikk jeg. Nå er jeg en lykkelig og fri mann. Og jeg skal aldri tilbake.

[Gjest Gjest]

Det her ble jeg skikkelig trist av å lese.... Min samboer er litt som du beskriver. Har mye stress på jobb og liten sexlyst. Uten å utbasunere noe mer, vil jeg bare si at jeg håper min samboer ikke gir opp slik du gjorde. :/

Jeg er klar over at innlegget kan virke dystert og stakkarslig, men det er faktisk mange fordeler med å ta et valg for fremtiden også. Man kan blant annet fokusere fullt og helt helt på karriere og jobb og rett og slett gjøre det veldig bra! Blant annet ser jeg at jeg at jeg etterhvert har blitt ganske god i mitt fagfelt, og at jeg yter bedre enn de fleste. Innen noen års rekkevidde satser jeg på å bli blant de aller beste, og det virker som om det heller ikke er umulig å bli aller best.

Dette er helt og holdent mulig fordi tiden som spares på å unngå parforhold nå kan dedikeres til å bli stadig bedre, noe mange i par/familie ikke har tid eller overskudd til.

[Gjest Gjest]

For noen sutrekjerringer her inne.

Begynn å tren litt, få opp selvtilliten.

[Gjest Gjest]

For noen sutrekjerringer her inne.

Begynn å tren litt, få opp selvtilliten.

...Og, det måtte jo selvsagt komme, forakt over at noen av oss menn og etterhvert flere, velger en alternativ livsførsel. For meg har det hverken med selvtillit eller dårlig form å gjøre (til din opplysning trener jeg hver dag), rett og slett et personlig valg om å ikke være i parforhold.

Og, om du tror at din mening har noe å si, tro om igjen, forakten du kommer med er bare nok en grunn til å være singel, så den kan du stikke opp et visst sted.

[Gjest enig]

For noen sutrekjerringer her inne.

Begynn å tren litt, få opp selvtilliten.

Ikke noe i veien med potensen - etter at jeg gikk. Jeg har tid nok til å trene så mye jeg ønsker, og helgene er lange turer med fiskestanga og kaffekjelen. Traske avgårde med et strå i kjeften - fri mann.

[AngeliqueW]

Enig, det er vanskelig å være fri mann i et forhold. Alltid krav om å mestre på alle arenaer, alltid mas og forventninger om at man skal oppfylle hennes liv. Aldri kunne vise et øyeblikks svakhet, for da setter forakten inn for alvor. Til slutt spurte jeg meg selv om det virkelig var verdt det. Så gikk jeg. Nå er jeg en lykkelig og fri mann. Og jeg skal aldri tilbake.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å fighte videre, men gikk jeg også. Nå dater jeg en mann som heller ikke har lyst til å ha et forhold, og det er perfekt beyond words.

Jeg grøsser på ryggen ved tanken på å måtte gi slipp på mitt deilig, frie liv som singel.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde opprinnelig tenkt å fighte videre, men gikk jeg også. Nå dater jeg en mann som heller ikke har lyst til å ha et forhold, og det er perfekt beyond words.

Jeg grøsser på ryggen ved tanken på å måtte gi slipp på mitt deilig, frie liv som singel.

Er det ikke litt motsetninger i det du sier der ?

[AngeliqueW]

Er det ikke litt motsetninger i det du sier der ?

Jo, forsåvidt. Men som gift var det det livet jeg fokuserte på, jeg satt ikke og sturet over å ha mistet friheten min. Vi hadde det bra sammen, og jeg trodde han var en bra mann.

Men etter jeg fant ut hva hvordan han egentlig var, at han hadde gått bak ryggen min, gikk det ikke å redde ekteskapet.

Etter flere år som singel har jeg det bedre med meg selv enn noensinne, så det er klart at det var noe som manglet i ekteskapet - for oss begge. Og jeg vil ikke sette meg i den situasjonen igjen at jeg lever mitt liv for en annen igjen.

Heller alene enn å bruke min tilmålte tid og energi på et annet menneske som kanskje ikke setter pris på det, skjønner du?

[Gjest MikeWaters]

Heller alene enn å bruke min tilmålte tid og energi på et annet menneske som kanskje ikke setter pris på det, skjønner du?

Dette er å gi opp. Du har ingen garanti for at noen gir tilbake like mye som du selv gir. Det må uansett være bedre å leve til det fulle, så får man ta problemene når de dukker opp, og ikke på forskudd.