Evig single - går de glipp av den store kjærligheten?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er ikke singel selv, men har flere venninner som er det. De er stadig på utkikk etter en mann, og når vi møtes, er det ofte datingprat det går i. Det som slår meg, er at de har svært lav terskel for å bryte kontakten med en date! "Daten var fin den, men han virket så sjenert/masete/overkeen/tørr osv osv". Det skal utrolig lite til (etter min mening) før de avskriver noen som uaktuelle, og så er det påan igjen med nye menn som heller ikke lever opp til forventningene.

Jeg tar meg i å tenke at disse kvinnene muligens går glipp av flotte menn, som kunne gitt dem fantastiske forhold. De gir dem jo ikke sjansen til å virkelig vise hvem de er! Jeg husker da jeg selv var på datingmarkedet - det tok ofte et par-tre dater til før jeg virkelig var meg selv med personen jeg datet. Nervøsitet kan påvirke oss veldig, og jeg husker at jeg ofte tenkte "huff, nå virket jeg for snakkesalig/stille/klumsete, det er ikke slik jeg vanligvis er i det hele tatt". Og da jeg møtte min nåværende mann, kunne jeg aldri forestilt meg at vi kom til å bli et par, han virket ikke som min type mann i det hele tatt. Jeg hadde alltid vært svak for rufsete rockere, og han var supersporty og Høyre-mann. Men etter noen møter sa det klikk allikevel, og idag anser jeg ham for å være mitt livs kjærlighet. Tenk om jeg umiddelbart hadde avfeid ham som uaktuell? Da hadde jeg kanskje vært singel fremdeles (ikke at det er så ille, men man vil jo gjerne starte en familie mens man fremdeles kan).

Misforstå meg rett, det er klart at noen dater kan man velge å bryte kontakten med. Noen mennesker har man rett og slett ingenting å prate om med, eller personen har helt andre drømmer og planer enn man selv har. Men jeg tror at det ofte tar litt tid før det virkelig oppstår interesse, og da er det jo synd om man avfeier noen på grunn av ting som ikke trenger å bety noe i et potensielt forhold? Jeg får litt Sex and the City-følelse, bruk og kast om detaljene ikke svarer til forventningene.

Hva tenker dere om dette? Har dere også tenkt slik om evig single? Dere som ER single, hvor mye skal til for at dere dropper en date? Og er dette noe som gjelder kvinner i større grad enn menn? Jeg har ikke snakket så mye med single menn om dette, så jeg vet ikke.

[Gjest gjestdeluxe]

Det som slår meg, er at de har svært lav terskel for å bryte kontakten med en date! "Daten var fin den, men han virket så sjenert/masete/overkeen/tørr osv osv". Det skal utrolig lite til (etter min mening) før de avskriver noen som uaktuelle, og så er det påan igjen med nye menn som heller ikke lever opp til forventningene.

De gir dem jo ikke sjansen til å virkelig vise hvem de er!Dere som ER single, hvor mye skal til for at dere dropper en date? Og er dette noe som gjelder kvinner i større grad enn menn?

Vel, det er jo også slik i jobbintervjuer: intervjueren har gjerne bestemt seg eller fått sitt hovedinntrykk i løpet av de første minuttene. Da fikk man sin sjanse. Virker det ikke må man bare prøve nye. Jeg tror kvinner og menn dropper dates i like stor grad. Mulig at de som er desperate dropper minst, men de finnes jo hos begge kjønn.

[Gjest AnonymBruker]

Uff ja, du har nok rett. Jeg har vært singel i mange år, har hatt gjennom årene mange dater, og bare 2 av dem led til et neste møte. Men ingen rakk til et møte nr 3! Jada, jeg burde sjems! Men så lenge jeg ikke finner "noe" med dem, så ser jeg ingen hensikt i å ta et nytt møte.

Et annet kriterie er at de må være kyssbare. (Ikke at jeg skal kysse dem på date nr 1) men når det er slik at jeg ikke ønsker å gi en klem engang, så er det døfødt. Jeg har alltid sett bilde før daten, men noen få blir en positivt overasket over i virkeligheten, men andre ikke. Ofte gir en dem en sjangs også, mange som har en fin personlighet, et fin smil osv. Men beklageligvis har jeg ikke kommet lengre enn det :-(

Hilsen kvinne på 40

[Gjest KateW]

Jeg er motsatt, jeg tenker ja ja, en date til så viser han seg nok å være en strålende fyr, noe han ikke er. Jeg er for tålmodig og raus med rare menn. Så det jobber jeg med.

Og jeg blir nok småprovosert når vi som har blitt single en stund automatisk settes i bås. Det er sinnsykt mange utrolig rare single menn der ute, som virkelig mangler både gangsyn, personlig hygiene, sexlyst og selvinnsikt, jeg har truffet ca 98% av dem på et eller annet tidspunkt.

[MissStiles]

Jeg har vært singel en del og er det nå. Før så var jeg nok veldig kravstor. Jeg er det nok enda men ikke så mye. Litt pga at jeg har begynt å tenke at utseende er ikke alt og jeg vil gjerne gi den personen jeg er på date sammen med en sjanse. Da hjelper det ikke å møtes en gang. Greit, har man ikke noe kjemi eller noe til felles/noe å snakke om, så er det greit men det er en del som skal stemme for at det skal funke. Ikke alltid at man vet om det er den store kjærligheten man står foran eller ikke, med en gang man møtes. Så jeg pleier å gi det litt tid. Bli godt kjent og virkelig se om det er noe der.

[Gjest gjestdeluxe]

Det er sinnsykt mange utrolig rare single menn der ute, som virkelig mangler både gangsyn, personlig hygiene, sexlyst og selvinnsikt, jeg har truffet ca 98% av dem på et eller annet tidspunkt.

Det kan du si, ja.

[Strenge Frk.Gerd]

I et vidt perspektiv har man plutselig blitt overlesset med muligheter i øst og vest.

I motsetning til hvordan det var før, da tok man den man ble servert.

Og så holdt man sammen gjennom tykkt og tynt fordi man rett og slett ikke hadde noe valg.

Jeg har spesielt lite sansen for nettdating, selv om jeg har prøvd det. Jeg synes rett og slett det blir altfor kunstig, overfladisk og forvirrende.

For min del rent personlig altså, det er jo mange som har funnet hverandre der såklart og hatt stor suksess!

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjør en person singel lenge i bunn og grunn.. det kan finnes mange årsaker for mange individer.

I et rent samfunnsmessig lys: Kan være at vedkommende ikke egentlig er interessert i noe forhold innerst inne t.o.m? I våre dager er det jo så MYE vi skal være med på til enhver tid , enkelte kan sikkert sette pris på den friheten man har som singel.. samt at venner kan erstatte den stabile, ihvertfall mentale nærheten over tid. Vi er rett og slett unge lengre, og desto større behov for å bli konstant stimulert.

Jeg er motsatt, jeg tenker ja ja, en date til så viser han seg nok å være en strålende fyr, noe han ikke er. Jeg er for tålmodig og raus med rare menn. Så det jobber jeg med.

Og jeg blir nok småprovosert når vi som har blitt single en stund automatisk settes i bås. Det er sinnsykt mange utrolig rare single menn der ute, som virkelig mangler både gangsyn, personlig hygiene, sexlyst og selvinnsikt, jeg har truffet ca 98% av dem på et eller annet tidspunkt.

KateW, vi burde strengt tatt på et eller annet tidspunkt tatt en prat over en kopp kaffe om alle disse rare mannfolka vi har investert tid, krefter og tålmodighet i!

[Gjest AnonymBruker]

Min erfaring er at dersom magefølelsen er dårlig etter første date, som kommer andre date til å bli enda verre. Jeg har flere ganger gitt gutter flere sjanser fordi første date var hyggelig, også får jeg helt panikk på date nr to fordi da prøver de å kysse meg eller lignende. Selvsagt er det noen jeg faller for også, men de blir jeg dumpet av. Det er ikke sånn at jeg innerst inne vil være singel. Jeg har få venner, er mye ensom og alle vennene mine har kjæreste. Likevel er det ytterst sjelden jeg finner en gutt jeg kan tenke meg å kysse.

[AngeliqueW]

Man bør vel strengt tatt dele single opp i flere grupper; de som er på jakt etter den store kjærligheten, de som ikke utelukker at den store kjærligheten dette dem i fanget en dag, og de som ikke tenker på den store kjærligheten i det hele tatt.

Personlig dater jeg gjerne, men jeg har ikke tid og lyst til å bruke energi på å lete etter "den rette". Jeg trives best når jeg kan bruke all min energi på jobb og trening, og kjærligheten til familien og barna mine er det viktigste for meg nå.

Kjærligheten får jakte på meg, jeg har ikke tid til å jakte på den.

Pussig nok har jeg vel aldri fått så mye mannlig oppmerksomhet fra så fine menn som nå, man er tydeligvis tiltrekkende som "uoppnåelig".

Endret 28. mai 2010 av Bond

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg er nok i den første kategorien; Den som jakter på den store kjærligheten.

Men da utifra hva min definisjon på hva den store kjærligheten er.

Jeg tror det finnes utallige definisjoner på hva den store kjærligheten er tilogmed..?

[Gjest Wolfmoon]

Hm, vanskelig det her. Min erfaring er at om man ikke har noe som helst kjemi på date nr 1, så vil man heller ikke ha det på nr 2. Så hva er da poenget med å hele tiden gi folk en ekstra sjanse? Jeg har faktisk andre ting å bruke tida mi på enn å gå på date

Når det er sagt kan jo dette avhenge helt av jenta også. Noen jenter treger kanskje lengre tid på å finne ut om man har kjemi, mens jeg stort sett har visst hvem jeg vil ha allerede første gangen jeg møter noen. Selvfølgelig ikke alltid det blir noe av, men jeg har ikke noe problem med å skille ut de jeg er interessert i og har kjemi med veldig raskt.

[Gjest KateW]

KateW, vi burde strengt tatt på et eller annet tidspunkt tatt en prat over en kopp kaffe om alle disse rare mannfolka vi har investert tid, krefter og tålmodighet i!

Send meg en PM! Kanskje vi likegodt kan skifte fil?

[Gjest Bond]

Tråden ryddet

Bond, mod

[Gjest AnonymBruker]

Send meg en PM! Kanskje vi likegodt kan skifte fil?

Du har mange dårlige erfaringer med menn?

[sebra]

Jeg er ikke singel selv, men har flere venninner som er det. De er stadig på utkikk etter en mann, og når vi møtes, er det ofte datingprat det går i. Det som slår meg, er at de har svært lav terskel for å bryte kontakten med en date! "Daten var fin den, men han virket så sjenert/masete/overkeen/tørr osv osv". Det skal utrolig lite til (etter min mening) før de avskriver noen som uaktuelle, og så er det påan igjen med nye menn som heller ikke lever opp til forventningene.

jeg er nok litt sånn må jeg innrømme.Ikke det at jeg går så ofte på date. Men jeg har desverre veldig lett for å avskrive mannebein, men tror det kanskje kommer litt av usikkerhet når det gjelder meg.

[Ethereal]

Jeg tror at det er flere faktorer enn at mennene var kjedlige, som er grunn til at venninnene dine dropper mennene, men det er ikke alltid man kan sette fingeren på hva det var. Kjemien stemte rett og slett ikke.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har desverre veldig lett for å avskrive mannebein, men tror det kanskje kommer litt av usikkerhet når det gjelder meg.

På hvilken måte?

[Steinar40]

Dere som ER single, hvor mye skal til for at dere dropper en date? Og er dette noe som gjelder kvinner i større grad enn menn? Jeg har ikke snakket så mye med single menn om dette, så jeg vet ikke.

For meg er det mer relevant å spørre hvor mye som skal til før jeg er interessert i å gå på en date.

[Karry]

Jeg tror veldig på kjemi. Og man oppdager nokså fort om kjemien er tilstede. Og den må være der for at det skal være noen fremtid i det. Da tenker jeg at man er godt samsnakket, at dialogen "stemmer". Ikke i første omgang på alt det andre med interesser, bakgrunn, visjoner, bla bla bla. Og ikke om man kjenner på noen forelskelse, for det skal mye til på første treff tenker jeg da.

Men derfor synes jeg også at det er lettere å treffe noen eller finne ut av disse tingene hvis det dreier seg om folk man møter i naturlige sammenhenger, feks via jobb, venner etc. For da kan man finne litt ut av de tingene i sosiale sammenhenger som ikke egentlig er en kanskje mer kunstig date i utgangspunktet.

Jeg har aldri i mitt liv forsøkt meg på "dating" ennå, ser frem til mye artige opplevelser da kan det høres ut som

[Champagne]

Jeg tar meg i å tenke at disse kvinnene muligens går glipp av flotte menn, som kunne gitt dem fantastiske forhold. De gir dem jo ikke sjansen til å virkelig vise hvem de er!

Helt enig! Jeg har vært der selv, og prøver hardt å ikke være sånn mer. Dette etter at jeg har funnet ut at de to guttene jeg har vært mest forelsket i, har jeg ikke digget ved første møte.

Meeen, nå har jeg en tendens til å gi guttene litt for mye tid, i håp om at frosken skal bli en prins