Trygdede bør jobbe LITT!

[inga:)]

jeg har akkurat samme erfaring som trådstarter. er også godt utdannet og har arbeidserfaring fra før jeg ble syk. nå er jeg frisk nok til å jobbe 50 prosent, men har brukt 2 år på å søke jobb både på egenhånd og ved hjelp av praksisplass via nav, men ingen vil ta meg imot... "når ma først har vert uføretrygdet så blir man stemplet... bedrifter vegrer seg mot å ansette "slike som oss" fordi de tenker vi ikke er like effektive som friske og mer borte fra jobben"...

[Gjest Coarvi]

må bare skrive under på at det er min erfaring også. Og det med at arbeidsgivere ikke vil ha en ansatt som kommer og går, det skjønner jeg jo, men her er det jo snakk om en ekstraressurs som KOSTNADSFRITT kommer i blandt. Greit at de selv må investere i litt opplæring de første gangene, men utover det så er det jo bare et pluss for stedet, det koster dem ingenting. Og likevel sier mange nei...

Når bedriften et par ganger i uka må bruke av sin tid til å fordele oppgaver til en man ikke vet om kommer den dagen, og i tillegg gjerne må hjelpe denne personen med å utføre oppgavene til å begynne med (også kalt opplæring) er det absolutt ikke kostnadsfritt nei.

Jeg forstår frustrasjonen veldig godt, og håper jeg aldri trenger å havne i en sånn langvarig situasjon. Men jeg forstår også veldig godt at bedriftene takker nei til uforutsigbar arbeidskraft som kan ende opp med å bli en kostnad for dem.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg håper virkelig det er mange som leser dette, og får en ny forståelse! Og da tenker jeg særlig på dem som er flinke til å slenge med leppa om at folk er snyltere, at de "er friske nok til å gjøre ditt og datt, men jobbe gjør de ikke" osv.

Det er så vanlig å legge skylda på den som er syk, at man ikke VIL jobbe, og heller vil være hjemme og late seg. Legg heller skylda der den hører hjemme, dvs hos bedriftene, som ikke engang vil ha gratis arbeidskraft fordi det for mye bry.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er ikke ufør, men er for tiden arbeidsledig og etter å ha gått på et kurs gjennom NAV skal jeg ut i 8 ukers praksis fra 7. juni. Jeg har søkt på over 30 forskjellige bedrifter, men har enda ikke fått praksis. Man skulle jo tro at gratis kvalifisert, arbeidskraft på heltid i 8 uker burde være attraktivt på denne tiden av året, med ferieavvikling og sånt, men tydeligvis ikke.

Når det er så vanskelig for meg som er frisk og skal jobbe fulltid å få en praksisplass skjønner jeg at det er et problem om man er syk og ustabil. Utrolig kjedelig og jeg forstår ikke hvorfor ikke bedriftene ikke ser på det som en ressurs istedenfor en belastning...

Lykke til i jakten på praksisplass

Mvh Monica

[Gjest Emera]

Jeg er ikke ufør, men er for tiden arbeidsledig og etter å ha gått på et kurs gjennom NAV skal jeg ut i 8 ukers praksis fra 7. juni. Jeg har søkt på over 30 forskjellige bedrifter, men har enda ikke fått praksis. Man skulle jo tro at gratis kvalifisert, arbeidskraft på heltid i 8 uker burde være attraktivt på denne tiden av året, med ferieavvikling og sånt, men tydeligvis ikke.

Når det er så vanskelig for meg som er frisk og skal jobbe fulltid å få en praksisplass skjønner jeg at det er et problem om man er syk og ustabil. Utrolig kjedelig og jeg forstår ikke hvorfor ikke bedriftene ikke ser på det som en ressurs istedenfor en belastning...

Lykke til i jakten på praksisplass

Mvh Monica

Nei, praksisplass er det ikke enkelt å skaffe, det kan jeg bekrefte. Som vi leser i tråden så vil ikke bedriftene ha gratis arbeidskraft fordi de ikke har arbeid å gi. Og attføringsbedriftene sliter med å finne eksterne praksisplasser av samme grunn. Samtidig har NAV så lite penger at de interne praksisplassene i attføringsbedriftene kun kan finansieres til en viss grad. For det er jo NAV som kjøper disse plassene også. Vanskelig.

[Gjest AnonymBruker]

Det er trist lesing dette at dere som vil bidra litt, og i tillegg gratis, faktisk ikke får gjøre dette.

Alle steder jeg har jobbet i en lang yrkeskarriere ville hatt bruk for noen et par dager i uka, uansett om personen kom hver gang eller ei. For alle steder har det alltid vært arbeidsoppgaver som har blitt radert bort fordi vi ikke har hatt kapasitet selv. Og det er oppgaver som ikke er livsnødvendige, men gjerne skulle vært utført. Og da spiller det jo ingen rolle om de blir gjort på 1 eller 15 uker

Ser også at flere ikke klarer å få til avtale om frivillig arbeid da de stadig må møte faste tider. Det skjønner jeg rett og slett ikke hvorfor skjer. Her jeg bor er det mange frivillige organisasjoner, som også gjerne tar inn frivillige som kan møte nå og da.

Har dere sjekket med bymisjonen, frelsesarmeen, fattighuset (oslo), mm?

Ellers er min erfaring at barnehager, sykehjem, fritidsklubber, etc gjerne mottar hjelp fra noen som kan stille opp noen timer

Litt OT: Er selv 100 % sykemeldt nå og har fått spørsmålet: Men du kan vel jobbe noe?? Svaret er på nåværende tidspunkt: Nei, det kan jeg dessverre ikke.

Jeg har nok krefter til å klare hverdagen med barna, men det er akkurat også. Skjer det noe utenom så ligger jeg en dag eller to etter det. Etter 17. mai lå jeg i 3 dager, kun fordi jeg hadde vært med barna i barnetoget og vært en liten tur på tivoli etterpå. Hybelkaninene formerer seg i ekspressfart og klesvasken har jeg måtte be andre om hjelp til.

Men, jeg savner kollegaene og arbeidet mitt. Så jeg prøver å besøke jobben en gang i uka. Ikke bestandig jeg orker, men jeg prøver.

Jeg har heldigvis endelig fått en diagnose, og den er behandlingsbar. Derfor har jeg gode forhåpninger om å komme tilbake til jobb etter sommeren Men ikke alle har det, og de føler jeg virkelig med. For livet hjemme er ikke spesielt å trakte etter.

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor en bedrift ikke vil ha gratishjelp. Gratishjelpa koster i form av opplæring, tid en ansatt kunne ha brukt å å jobbe og ikke lært bort. Det koster i form av at den frivillige kanskje ikke kan komme pga dagsformen, da er det faktisk bortkastet opplæring.

[Gjest AnonymBruker]

En annen ting, som ikke er nevnt her, er at hvis man skulle være så heldig å få praksisplass, og fungerer sånn noenlunde i den over litt tid, så har man vist at man f.eks har 20% restarbeidsevne. Det betyr at man får kutt i pengene fra NAV, man får f.eks 80% istedet for 100%.

Vel og bra det. Men så var det å finne og få en betalt jobb på 20% da. Hvor finnes de??? Og hvis man finner en jobb, hvor stor er sjansen til å bli ansatt da? Med den sykehistorikken man har?

Det ender gjerne opp med at man får 80% fra NAV, og finner ikke mulighet til å dekke opp de siste 20%.

Det er medaljens bakside når det gjelder f.eks praksisplass.

[Gjest AnonymBruker]

En annen ting, som ikke er nevnt her, er at hvis man skulle være så heldig å få praksisplass, og fungerer sånn noenlunde i den over litt tid, så har man vist at man f.eks har 20% restarbeidsevne. Det betyr at man får kutt i pengene fra NAV, man får f.eks 80% istedet for 100%.

Vel og bra det. Men så var det å finne og få en betalt jobb på 20% da. Hvor finnes de??? Og hvis man finner en jobb, hvor stor er sjansen til å bli ansatt da? Med den sykehistorikken man har?

Det ender gjerne opp med at man får 80% fra NAV, og finner ikke mulighet til å dekke opp de siste 20%.

Det er medaljens bakside når det gjelder f.eks praksisplass.

forts...

Og når man vet at 100% fra NAV = 66% av tidligere inntekt, så blir det lite å leve av hvis det kuttes ytterligere.

[Gjest AnonymBruker]

forts...

Og når man vet at 100% fra NAV = 66% av tidligere inntekt, så blir det lite å leve av hvis det kuttes ytterligere.

Signerer på denne.

[Gjest AnonymBruker]

Det er faktisk et ganske sårt tema for mange uføretrygdede, det å ikke kunne jobbe, ikke ta del i et arbeidsfellesskap og ikke være "en skikkelig del" av samfunnet som sådan. Snyltere, som noen har vært så innsiktsfulle å kalle en slik levemåte.

Mange ser ganske friske ut, og får negative kommentarer med mistenksomt blikk. Det er ikke noe trivelig å føle seg skviset ut på eggen av befolkningen. Det er grunner til at man blir uføretrygdet, og kan man ikke jobbe så kan man ikke det. Tro meg: det har vært gjort mange forsøk på å komme seg inn i maskineriet igjen, før en blir trygdet. Ikke alle er dønn late og lar det skure, som noen later til å tro.

Jeg kjenner noen som virker veldig oppegående, til tross for full uføretrygd. To av dem jobber så mye svart de bare kan. Skrur på biler, bygger garasje, flytter for kamerater og familie. Eller tar jobb som vaskehjelp hos folk i private hjem. Og jeg kjenner folk som ligger strak ut, enten fysisk eller psykisk.

Det er ikke enkelt å skille den ene typen mennesker og tilstander fra den andre, men at det finnes folk i den gruppen som ikke skulle hatt full trygd, det tror jeg på.

[Miss Puddel]

De aller fleste bedrifter har oppgaver man ikke trenger opplæring til å gjøre, og som enkelte her nevner er lagt til side fordi man ikke har kapasitet til å gjøre det. Sortering av ting, rydding i kjøkkenskapene på pauserommet, rydde i hyllene på dagligvarebutikken, rydding av bøkene på biblioteket, vasking av lekene i barnehagen, oppdatering av kunderegister, vanne planter og nappe døde blomster på gartneriet, holde hånden til gamle tante Agathe på pleiehjemmet og lese høyt for hennes svaksynte romkamerat. I allefall i kommunen vil jeg tro det er mange flere sånne oppgaver kanskje, enn i det private?

[Gjest AnonymBruker]

Der eg jobbar har vi ein sånn med praksisplass, eller noke slikt.Eg må innrømme at eg blir ganske frustrert og irritert av det. Når han gjer berre det han har lyst til eller gidd (han er litt plaga med synet, har ørten briller), og det han gjer er halvhjerta, så blir eg veldig lei av å måtte sjå på det heile dagane. Greit nok, bedrifta betaler ingenting for å ha han der. Men synest det er feil at ei bedrift kan nytte seg av gratis arbeidskraft. I alle fall når det går utover dei fast tilsette sine timar.Eg er sjølv interessert i å jobbe litt ekstra for å tene litt meir av og til (vi har elendig løn), men på grunn av at han går der, er det ofte ikkje noko ekstra å ta seg til.

[Gjest AnonymBruker]

De aller fleste bedrifter har oppgaver man ikke trenger opplæring til å gjøre, og som enkelte her nevner er lagt til side fordi man ikke har kapasitet til å gjøre det. Sortering av ting, rydding i kjøkkenskapene på pauserommet, rydde i hyllene på dagligvarebutikken, rydding av bøkene på biblioteket, vasking av lekene i barnehagen, oppdatering av kunderegister, vanne planter og nappe døde blomster på gartneriet, holde hånden til gamle tante Agathe på pleiehjemmet og lese høyt for hennes svaksynte romkamerat. I allefall i kommunen vil jeg tro det er mange flere sånne oppgaver kanskje, enn i det private?

Nettopp! Dette er kanskje ting man ellers hadde slitt med å få gjort eller ting som hadde gått utover andre arbeidsoppgaver i bedriften og dermed burde det være en bonus for arbeidsplassen at noen kan komme og gjøre det gratis.

Jeg har selv hatt praksis i en bedrift i forbindelse med attføring for noen år siden og jeg ble satt til å organisere arkivet i bedriften. På grunn av nedskjæringer hadde de ikke lenger en arkivansvarlig og arkivet var bare kaos og de hadde ikke kapasitet til å ta tak i det. De var kjempefornøyde med at jeg gjorde jobben og at det ikke kostet dem noe, bortsett fra litt tid med gjennomgang av det de ville at jeg skulle gjøre og litt oppfølging underveis.

[Gjest AnonymBruker]

dytt