Trygdede bør jobbe LITT!

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor føler dere at dere blir beskyldt med én gang slikt kommer opp?

Her snakker jeg _kun_ om de har HAR kapasitet.

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor føler dere at dere blir beskyldt med én gang slikt kommer opp?

Her snakker jeg _kun_ om de har HAR kapasitet.

Kanskje fordi du kun slenger ut en påstand uten å si noe mer? NÅ begrenser du påstanden til å si at det gjelder de som har kapasitet, det gjorde du jo ikke sist.

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor føler dere at dere blir beskyldt med én gang slikt kommer opp?

Her snakker jeg _kun_ om de har HAR kapasitet.

Jeg tror at de aller fleste som har kapasitet til å jobbe, gjerne vil det også. Det er IKKE noe givende å sitte hjemme mens alle andre er på jobb. En går glipp av så mye, ikke bare det å kunne utvikle seg fagmessig, men også jobben som en sosial arena.

Vi som er hjemme grunnet sykdom faller fort utenfor, vi mister mye.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror at mange kunne strukket seg lenger. Spesielt disse som blir uføre grunnet uhåndgripelige psykiske tilstander.

[O'hara]

Det går ikke an å slå alle syke/trygdede over en og samme kam. De fleste har ulik kapasitet, men ja, det er en god del syke/trygdede som kunne ha jobbet. Men jeg synes ikke at denne tråden burde gå over til en diskusjon om at "alle burde jobbe". Livet er ikke så enkelt, og jeg synes det ts tar opp her er et reellt problem og et fint grunnlag for skikkelig diskusjon.

Men som ts sier her, det er ikke like enkelt å tilby det lille man har til arbeidsgivere når de ikke vil ha det. Skjønner godt at det er en frustrerende situasjon.

Jeg så på et program fra England der enkelte jobbet frivillig på sykehjem/sykehus/pleiehjem. Det er jo noe som finnes overalt, kunne det vært noe? Ikke å gå inn i selve pleien, men være der som en som kan hjelpe til med å gå turer, snakke, ja hva som helst?

Endret 28. mai 2010 av O'hara

[Djungelvrål]

Hos oss blir alle delvis eller helt sykemeldt så fort de blir gravide, og noen av dem kan ikke gjøre flesteparten av de oppgavene de hadde før.

Utenom tema men, tenker bare at graviditet ikke er en sykdom.

[Gjest AnonymBruker]

dette med å jobbe frivillig er ikke så enkelt når man er sykemeldt/trygdet.

jeg har en kronisk sykdom som jeg tidvis har vært sykemeldt av, men er nå i full jobb - og er i tillegg frivillig.

man jobber da gjerne med grupper som andre her sier til faste tidspunkt, og så er det jo også veldig uheldig å avlyse i siste liten.

de frivillige organisasjonene retetr seg gjerne mot sårbare grupper/ensomme etc., og for dem er avtaler veldig viktig. man kan ikke bare plutselig avlyse en avtale som er gjort ovenfor et ensomt menneske, eller den gruppen man evt er frivillig for.

så jeg er frivillig nok jeg er frisk, og melder meg ut av aktivitetene når jeg må være sykemeldt.

problemet for mange kronisk syke er jo nettopp dette med svært varierende dagsform, noe som tilsier at man ikke kan gjøre faste avtaler.

så for min del, om jeg skulle være uheldig og falle inn i uføretrygd/langtidssykemelding er tilbud som ts beskriver det aktuelle: man er på toppen av arbeidsstokkek/de faste frivillige.

samtidig har jeg forståelse for at dette kan være fordyrende da arbeidsgiver plutselig plikter å skulle følge opp en ressurs med varierende arbeidsoppgaver etc.

jeg som har høyere utdannelse og forsåvidt har en påbegynnende bra karriere vil jo ikke passe inn i enkle arbeidsoppgaver. med andre ord, vanskelig for en arbeidsgiver å tilrettelegge for meg siden jeg ikke i en slik situasjon kan binde meg til leveranser.

så, sjeleglad for hver dag jeg får i arbeidslivet

[Sugerøret]

er varig ufør pga mange sykdommer og kroniske sterke smerter.Jeg kan ikke sitte og har sittehemning.Det gjør at jeg ikke kan sitte som vanlige folk,men må ligge når jeg bruker pc,spiser,ser tv osv osv.

Ved siden av sitting,har jeg leddgikt som gjør at jeg sliter med å skrive da bl.a fingre/hånd blir stive ,hovner opp og gir smerter.

Har ingen problemer med å få jobb,problemet er å BEHOLDE den.De aller fleste steder er ikke tilrettelagt for handikappede som meg.Desverre er ikke arb.giver så spesielt glad i å måtte ommøblere kontorer osv for at jeg skal kunne gjøre min jobb (handel/kontor/data)

Jeg bruker et skriveprogram når jeg er som værst i fingre og ikke kan skrive selv, (dragon naturally speaking) som er på engelsk.Dette programmet gjør at jeg kan ha kontakt med mine venner selv på dårlige dager,men desverre må jeg betale for et lignendes program på norsk (som er veldig dårlig når en sammmenligner med dragon)

Vet aldri hvilken dag jeg har /får når jeg våkner på morningen,noen ganger har jeg ikke fått noe søvn pga smerter. Hvem vil ansette en som kanskje dukker opp eller kanskje ikke. Det å være til hindring eller at noen blir "lidende" fordi jeg ikke møter opp på jobb pga sykdom er ikke særlig hyggelig tanker å ha heller.

Hadde jeg vært arbeidsgiver,hadde jeg ikke gitt meg selv en jobb,for hvem vil ha ustabil arbeidskraft?? Etter å ha slitt i 10 år med å beholde en jobb,ikke pga mine kunnskaper,men pga at NAV ikke vil hjelpe med f.eks å tilrettelegge slik at jeg kan jobbe hjemme fra,i steden for å møte opp til fast tid og fast sted som normalt fungerendes folk kan.Jeg har kun møtt en hel haug med bortforklaringer fra NAV om at jeg ikke får lov til å jobbe selv om de ville ønske at jeg kunne jobbe.

Lagde egen skisse i samarbeid med arb.giver og dette var et opplegg som kunne ha fungert med hjelp fra NAV,neida for NAV blankt avviste dette.En skulle ikke en gang gi det et forsøk-Er det noe rart en blir frustrert?

Ikke alle som er uføre ønsker å være 100% ufør,men slik som arb.markedet er i dag,nytter det ikke med individuell tilpassning med mindre ditt handikapp er av rullestolbruker normen.Folk som ikke kan sitte pga ødelagt rygg,sittehemning av div.grunner - vi sliter med å komme ut i arb.markedet selv om kunnskapen vi sitter med er god.

Jeg er ikke så blind at jeg ikke forstår at jeg passer ikke inn i vårt A4 samfunn.Desverre for meg og samfunnet da jeg kan og gjerne vil bidra mer enn det jeg gjør i dag. Har frivillig "jobb" men den er så tilrettelagt at om jeg har en dårlig dag,går det ikke utover andre enn meg selv.

Ikke alle kan jobbe ,mens noen som kunne ha jobbet,ikke vil eller får hjelp til tilrettelegning.

Ble langt og rotete innlegg gitt.

[Kara W]

Jeg er en av de som mener at alle bør jobbe litt, men jeg ser samtidig at samfunnet, slik det er idag, ikke gjør dette mulig. (også ser jeg at det selvfølgelig alltid vil være unntak, men de mener jeg er i mindretall).

Jeg skulle virkelig ønske at det ble lagt bedre til rette slik at trygdede/sykemeldte/hva-enn-tiltakene-nå-heter mye lettere kunne kommet seg ut i jobb. Jeg jobbet en liten stund i en attføringsbedrift, og mens jeg mener at slike er viktige å ha, så så jeg jo at det ikke passer for alle. Det må være mye mer givende å komme ut på en "ordentlig" arbeidsplass. Jeg har jobbet flere steder hvor vi fint kunne ha tatt imot hjelp sporadisk, slik TS beskriver, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor ikke flere bedrifter tar imot slik gratishjelp, eller hvorfor ikke NAV er mer villig til å sponse tilrettelegging der hvor det hadde gitt noen muligheten til å fortsette å jobbe. Det mener jeg er fornuftig bruk av trygdepengene våre.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kan forklare hvorfor bedriftene ikke tar inn "gratishjelp". Det er fordi alle de arbeidsoppgavene man trenger å få utført allerede er satt ut til mennesker som har fast jobb. Hva skal en ekstra person gjøre? Vi har jo ikke arbeidsoppgaver til overs. Dersom vi skull ha tatt inn en ekstra måtte vi jo ha hatt noe jobb til denne personen også.

På enkelte arbeidsplasser, som i en butikk kanskje, så går det vel alltids an å ha en person til på jobb, men her jeg jobber så er det ingen vits i det i alle fall.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en av de som mener at alle bør jobbe litt, men jeg ser samtidig at samfunnet, slik det er idag, ikke gjør dette mulig. (også ser jeg at det selvfølgelig alltid vil være unntak, men de mener jeg er i mindretall).

Jeg skulle virkelig ønske at det ble lagt bedre til rette slik at trygdede/sykemeldte/hva-enn-tiltakene-nå-heter mye lettere kunne kommet seg ut i jobb. Jeg jobbet en liten stund i en attføringsbedrift, og mens jeg mener at slike er viktige å ha, så så jeg jo at det ikke passer for alle. Det må være mye mer givende å komme ut på en "ordentlig" arbeidsplass. Jeg har jobbet flere steder hvor vi fint kunne ha tatt imot hjelp sporadisk, slik TS beskriver, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor ikke flere bedrifter tar imot slik gratishjelp, eller hvorfor ikke NAV er mer villig til å sponse tilrettelegging der hvor det hadde gitt noen muligheten til å fortsette å jobbe. Det mener jeg er fornuftig bruk av trygdepengene våre.

Jeg har selv jobbet i NAV, og det mangler ikke tiltak, akkurat. Det har aldri vært så mange ulike varianter av tiltak som det er nå. Men det hjelper ikke så lenge bedriftene ikke vil ta inn de som er syke, men som kan jobbe litt sporadisk.

Bedrifter kan forresten søke om tilretteleggingstilskudd, men det gjelder jo folk som allerede er ansatt der, for at de skal kunne fortsette å være i jobb.

Jeg har også sett hvor upopulære de som er syke er hos arbeidsgiver. Mange opplever å bli mer eller mindre presset ut av arbeidsforholdet sitt, særlig hvis de har mange gjentatte og lange sykemeldinger, og særlig hvis de jobber i privat sektor. Syke folk koster mer å ha i jobb enn friske, og de bidrar heller ikke like mye til inntjening som de friske.

Det blir jo sagt at vi skal ha et inkluderende arbeidsliv, men det har vi ikke.

[Gjest AnonymBruker]

Vi som er syke, men kan jobbe litt, er jo også begrenset på flere områder enn andre. Både fordi vi ikke kan jobbe mye, kanskje heller ikke til faste tider, og vi kan heller ikke jobbe med ALT. Sykdommen begrenser også mht HVA vi kan jobbe med.

Derfor kan vi kanskje ikke jobbe der de faktisk TRENGER arbeidskraft, som f.eks på sykehjem eller i barnehager.

[O'hara]

Vi som er syke, men kan jobbe litt, er jo også begrenset på flere områder enn andre. Både fordi vi ikke kan jobbe mye, kanskje heller ikke til faste tider, og vi kan heller ikke jobbe med ALT. Sykdommen begrenser også mht HVA vi kan jobbe med.

Derfor kan vi kanskje ikke jobbe der de faktisk TRENGER arbeidskraft, som f.eks på sykehjem eller i barnehager.

Hvorfor kan ikke en som er syk jobbe som "selskapsdame" på et sykehjem? Vil tro at de aller, aller fleste kan ha muligheten for å gjøre det som personalet generelt sett har liten mulighet til, nemlig å ha tid til beboerne. Hjelpe til med å dele ut middag, lese en bok for svaksynte, gå tur sammen med noen, slike ting.

[Gjest Marlo]

Når man er syk, så har man som regel ikke energi til å være der for andre. Man har som regel mer enn nok med å ta vare på seg selv.

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke en som er syk jobbe som "selskapsdame" på et sykehjem? Vil tro at de aller, aller fleste kan ha muligheten for å gjøre det som personalet generelt sett har liten mulighet til, nemlig å ha tid til beboerne. Hjelpe til med å dele ut middag, lese en bok for svaksynte, gå tur sammen med noen, slike ting.

Ja, det har du rett i! Det er en mulighet der.

[O'hara]

Når man er syk, så har man som regel ikke energi til å være der for andre. Man har som regel mer enn nok med å ta vare på seg selv.

Nå er vel strengt talt denne diskusjonstråden mer rettet mot de som faktisk kan og har overskudd til å jobbe litt innimellom. Ikke alle de som ikke kan

Tror det kan være greit å ha de retningslinjene, slik at man ikke blander inn absolutt alt som finnes av alternativer For det er helt klart, enkelte er ikke i stand til å jobbe, det vet vi alle.

[O'hara]

Ja, det har du rett i! Det er en mulighet der.

Jeg vil tro at det finnes en hel masse slike muligheter. Mange eldre som sitter ensom rundt om, både på sykehjem og privat.

Og det finnes helt sikkert noe alle kan gjøre, men det gjelder bare å gjøre samfunnet oppmerksom på dette, og legge ting til rette.

Jeg håper man kan få det til

[Gjest Marlo]

Nå er vel strengt talt denne diskusjonstråden mer rettet mot de som faktisk kan og har overskudd til å jobbe litt innimellom. Ikke alle de som ikke kan

Tror det kan være greit å ha de retningslinjene, slik at man ikke blander inn absolutt alt som finnes av alternativer For det er helt klart, enkelte er ikke i stand til å jobbe, det vet vi alle.

Nei, den oppfatningen jeg har av det første innlegget, er at denne diskusjonen dreier seg om ALLE trygdede, og om det virkelig kan jobbe LITT. Ikke bare de som kan jobbe litt.

[O'hara]

I hovedinnlegget sier ts at hun/han er under trygd og ønsker og jobbe, men at samfunnet/arbeidsgivere ikke er interessert i å ta imot gratis arbeidshjelp. At du leser det litt annerledes enn hva jeg gjør, er jo hyggelig.

Jeg, og jeg tror mange andre, leser det som om at dette blir en diskusjon om hvordan man i arbeidslivet kan tilpasse arbeidsplasser best mulig slik at de som går på trygd/er syke kan få jobbe litt, alt etter hva de er kapable til.

Endret 28. mai 2010 av O'hara

[Kara W]

Jeg har selv jobbet i NAV, og det mangler ikke tiltak, akkurat. Det har aldri vært så mange ulike varianter av tiltak som det er nå. Men det hjelper ikke så lenge bedriftene ikke vil ta inn de som er syke, men som kan jobbe litt sporadisk.

Bedrifter kan forresten søke om tilretteleggingstilskudd, men det gjelder jo folk som allerede er ansatt der, for at de skal kunne fortsette å være i jobb.

Jeg har også sett hvor upopulære de som er syke er hos arbeidsgiver. Mange opplever å bli mer eller mindre presset ut av arbeidsforholdet sitt, særlig hvis de har mange gjentatte og lange sykemeldinger, og særlig hvis de jobber i privat sektor. Syke folk koster mer å ha i jobb enn friske, og de bidrar heller ikke like mye til inntjening som de friske.

Det blir jo sagt at vi skal ha et inkluderende arbeidsliv, men det har vi ikke.

Ja, den viktigste endringen som må komme på plass er en holdningsendring i næringslivet. Uten den kommer man ingen vei.

Men det er også viktig at staten legger til rette for at det skal være enkelt og lønnsomt å ta inn mennesker som ikke har 100% arbeidsevne. Det finnes mange oppgaver som kan utføres litt sporadisk, og jeg ser for meg at slike arbeidsplasser først og fremst kommer som en avlastning til de fast ansatte.