Hvordan vet du at du er forelsket i partneren?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg får meg gang på gang ny kjæreste, men når noen spør om jeg er forelsket i han er jeg i tvil om svaret. Jeg er jo glad i personen, liker å være med han, liker å ha sex med han, elsker oppmerksomheten osv. Men forelsket? Vet ikke om jeg noen gang har vært det. Jeg har vært veldig betatt, opphengt i osv, men kun med gutter jeg ikke kan få. Når jeg er sammen med en gutt har jeg han jo og er ikke så besatt.

Jeg føler meg liksom aldri 100% lykkelig i forhold, men vil være i forhold pga sexen, ha en å være glad i og som er glad i meg, en å finne på ting med osv.

Kriblingen i magen, tenke på han hele tiden, drømme om han, sveve på rosa skyer osv kjenner jeg meg ikke igjen i. Føler meg heller ikke veldig betatt av utseende hans:s Mistenker jeg bare er i forhold fordi jeg vil ha noen, ikke fordi jeg er forelsket.

Forholdet er ikke gammelt og jeg er bare 21. Helt i begynnelsen var det litt spenning, men nå er vi sammen og spenningskurven går nedover. Kjenner meg nesten rastløs etter nye eventyr.

Er dere forelsket i partneren deres? Hvordan vet du det?

[Hapzen]

Jeg visste egentlig ikke hva forelskelse var før jeg traff min kjæreste for 1 år siden. Jeg har tidligere hatt samboer og en hel haug med kjærester, men dag 1 jeg traff min nåværende kjæreste merket jeg det.

Det var veldig spesielt, akkurat som ting var bestemt og vi var klar over det fra det øyeblikket vi så på hverandre (har aldri opplevd noe sånt før). Jeg hadde jo truffet han før, men aldri lagt særlig merke til han (hadde samboer på den tiden, så så ikke på andre) også ble jeg singel, og det tok ikke mer enn 1 mnd før navnet hans dukket opp i hodet mitt. Jeg la han til på Fjesboken for å prøve å få mer kontakt, og han har sagt at med en gang han så venneforespørselen min merket han at her kom det til å skje noe. Dagen etter møtte jeg han tilfeldig (HELT TILFELDIG) og vi så hverandre inn i øynene og kysset, det kom så naturlig alt sammen, til tross for at vi egentlig ikke kjente hverandre, den følelsen kan jeg ikke beskrive. Akkurat som vi begge to visste hva som kom til å skje. Per i dag (vært sammen i 13mnd) vet jeg at jeg er forelsket i han fordi han tar pusten fra meg. Jeg elsker utseende hans (til tross for at han har litt pondus). Jeg smiler når jeg tenker på han og beundrer kroppen hans bare han kommer gående mot meg. Han er ikke perfekt, men jeg føler alikevel at han er det =D . Jeg elsker å høre han synge til tross for at han ikke synger fint, jeg kribler i kroppen når han legger armene rundt meg og jeg kunne tilbragt hele mitt liv bare i de fine, sterke manndige armene hans. Vi kommuniserer også på et helt nytt nivå som jeg ALDRI har opplevd med noen andre, han er min beste venn og min utkårede. Han er alt jeg ser etter i en framtidig mann + far til mine barn, jeg er sikker. Og tro meg, jeg har virkelig testet ut markedet, hehe.

Gosh, ble visst litt sentimental jeg, hehe!

[fink]

Omstendighetene var slik at vi ikke kunne få hverandre med det samme. Ettersom jeg gikk inn i en kjærlighetssorg skjønte jeg at jeg hadde sterkere følelser for ham enn jeg trodde.

På den måten var jeg ikke i tvil om at det var ham jeg ville ha, og heldigvis er vi sammen i dag.