Å vekke de sterke følelsene.

[Gjest Abelone]

Jeg ønsker å kjenne de sterke følelsene igjen!!! Jeg savner den desperate lengselen etter mannen min etter en dag på jobben etter helga.... Jeg savner å gråte av lengsel og sorg, jeg savner å storle fordi jeg synes han er så utrolig morsom og søt.... jeg savner å kjenne meg super-super-super-forelsket i verdens skjønneste og mest sjarmerende mann....

Alle disse følelsene er vel et sted derinne... er de ikke? Det skal bare litt mer til for å vekke dem. Feks. redsel for kreft, ulykke, laaaange reiser hjemmefra og andre lite hyggelige ting... Hvordan kan man finne tilbake til de sterke følelsene, uten at livets alvor skyller inn over oss???

Jeg VET jo at følelser svinger og slikt, men jeg VIL HA mer følelser nå! Vil ikke begynne å føle noe for andre, vet du!

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke noe svar til deg, på hva du kan gjøre.

Men jeg savner det samme selv.

Du har nettopp satt ord på det jeg har tenkt den siste tiden.

Jeg er så livende redd for å komme til det punkt der jeg begynner å kikke etter andre. Der jeg begynner å synes at andre er mer spennende enn ham jeg elsker.

jeg kan fortsatt kjenne det, at det river litt i hjertet mitt når ejg tenker på at jeg elsker ham så inderlig.

Men jeg savner de sterke følelsene, de som rev og slet i meg. De som herjet meg når jeg savnet ham fra jobb (borte 14 dager av gangen)

De deilige følelsene som fylte meg når han hentet meg på flyplassen.

Nå kjenner jeg irritasjon fordi han ikke står der med en gang jeg kommer ut døren.

Savner ønsket om å kaste meg i dusjen og så i sengen sammen med min kjære med en gang jeg har kommet hjem, i stedet for å kjenne på et enormt ønske om å ha det ryddig rundt meg.

Jeg er redd for at noe er galt.

Jeg er livredd for at jeg ikke elsker ham nok, men så vet jeg i samme øyeblikk jeg tenker tanken, at jo, det er ham jeg elsker så inderlig, det er ingen andre jeg vil ha.

Men hvorfor driver jeg og svikter meg selv på denne måten da?

Hvorfor handler jeg hele tiden mot mine ønsker?

For det må da være noe jeg kan gjøre?

Det må da kunne gå an å slappe litt av og slippe kjærligheten til litt oftere enn det jeg gjør.

For jeg elsker å elske.

jeg elsker å være elsket.

-zadine

[Rapitap]

Vel, det man gir har en tendens til å komme tilbake. Så give som lovin' and I'm sure you'll get some in return!

=)

[Gjest Anonymous]

Hvor gammelt er forholdet Abelone?

Er følelsene du beskriver i begynnelsen typisk nyforelskelse, for det er akkurat slik jeg føler for mannen min etter 3,5 år. Egentlig har jeg alltid ment at den typen kjærlighet, den litt fjollete "sommerfugler i magen", må lukte på aftershaven hans hvis han er borte ei natt- følelsen er noe man kan ta vare på hele livet. Men som man må bestemme seg for å dyrke med tankene. Tar jeg helt feil?

La Flaca

[Gjest Abelone]

Takk for svar, alle! Jeg er i et 13 år gammelt forhold, med barn og det hele. Vi har det egentlig kjempefint, og jeg er skikkelig glad i mannen min. Jeg savner bare å bli "swept away" av og til, rent følelsesmessig. Kanskje det er på tide med en romatisk helg på et koselig hotell? Det har vi faktisk skjelden prøvd, men tanken frister.... Men det er nå allikevel hverdagsromantikken som blir det viktigste, og nå føler jeg at den er litt langt borte, da Og ja, jeg vet det der med å gi...... Man kan aldri kreve kjærlighet, man kan bare gi..... og det er det jeg lurer på: Hva kan jeg gi, som jeg klarer å gi, og som kan gi mer romatikk og glede for oss begge? Kanskje jeg skal skrive et kjærlighetsbrev til han?? Var ikke det en god idè?? Fikk den akkurat nå... ja, det skal jeg gjøre. Et kjærlighetsbrev blir det!!

[Gjest Poirot]

Våg å reise bort uten den andre. Etter mine lange reiser (4-6 uker) skal jeg love det er godt å få en stor klem og gråte litt på flyplassen...

[Væren]

Et kjærlighetsbrev hørtes fint ut!

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din. Etter mange år savner man de skjelvende, dirrende følelsene og spenningen. Det er ett eller annet som forsvinner! Og det blir lett å se på andre. Drømme om å bli revet med av ett eller annet nytt og spennende. Oppleve alt for første gang igjen!

Men egentlig så vet man jo at det er den mannen man elsker man innerst inne ønsker å oppleve disse stemningene sammen med! På ny og på ny!

Min kjære og jeg har vært sammen i 22 år, Herregud så gammel jeg må være! Men vi er blitt enig om at vi må ta oss tid til hverandre, til å gjøre ting sammen - bare oss to, til å "se" hverandre, nyte hverandre, og bare være kjærester en gang i blant. Det er jo oss vi vil ha, og ingen andre! Fremdeles kan jeg få disse deilige ilingene i magen av å se på ham, og fortsatt tenner han meg veldig. Jeg synes han er den flotteste mannen jeg vet om, og han har et utrolig godt glimt i øyet!

Men når de første årene med hjertebank og forelskelser er over, og den inderlige kjærligheten overtar, da må man av og til "hjelpe" til for at også forelskelsen skal få komme fram og blomstre litt innimellom! Hverdagen og omstendighetene rundt oss gjør at det ikke kommer av seg selv som før, da vi var bare oss to og ikke hadde jobb, hus og tre unger... Men framdeles hopper hjertet mitt litt ekstra når jeg hører han kommer hjem fra jobb - hver dag!

Jeg tror du er på rett spor, Abelone! Du leter etter det du savner på rett plass, nemlig hos ham du har og ønsker å ha! Det er et godt utgangspunkt! Ved å finne på små hverdagsgleder for å vise at dere setter pris på hverandre - som med ditt kjærlighetsbrev, f.eks. - henter dere fram det fine som bare dere to har sammen!

Jeg og min kjære hadde en herlig helg i Stockholm i august, vi inviterte ingen venner med; bare dro avgårde han og jeg. Vandret rundt hånd i hånd og satte oss ned på koselige fortausrestauranter og så på livet og pratet uten å bli avbrutt. Nydelig! Jeg anbefaler dere å finne på noe romantisk helt alene!

Håper dere klarer å hente fram de store, sterke følelsene igjen!

God klem fra