jeg har blitt buddhist!

[^me^]

jeg har endelig funnet min plass!

jeg ble døpt og konfirmert i statskirken men har aldri helt følt at det var der jeg passet inn. jeg har vel aldri vært noe stort troende på alt jeg har blitt fortalt siden jeg var liten om gud og jesus men har vel alltid følt at det var en gud der oppe en plass, men har vel aldri lagt meg noen meninger om det.

jeg har i det siste tenkt og diskutert en del om religion med venner og slik og jeg ble en del opphengt i emnet religion og satt meg ned på dataen og tenkte jeg skulle ta for meg de religionene jeg aldri hadde satt meg noe inn i (edit: visste noenting om)

den første religionen som jeg kom til og tenke på var buddhisme.

jeg leste mer og mer om det og plutselig gikk det et lys opp for meg!det var jo meg i et nøtteskall!

det var så mye som passet meg at jeg fikk frysninger ned i lilletåen.

feks.

- jeg har altid trodd på at hvis jeg var snill, vennlig og hjelpsom i dette livet ville jeg kanskje bli noe bra i neste liv.

- jeg har i det siste fått nok av religioner som har guder(no offence,dette er bare mine egne tanker om dette, jeg håpen ingen tar dette ille opp ) pga krig, hat og død som kommer ut av det pga at noen tolker skrifter annerledes enn andre og mener at nettopp de lever slik gud mente de skulle leve (hvem VET vel 100% sikkert hva gud egentlig mente og ville at folk skulle tolke det?), noe det blir uenighet av.

Derfor vil jeg ha en religion uten en gud.

- jeg utfører vennlighet, rettferdighet og høflighet i livet mitt som jeg ser jeg kommer langt med og lever for og bli et bedre menneske hver dag som går, det er alltid noe jeg kan gjøre bedre og håper på at en dag i fremtiden vil jeg komme nær nirvana.

jeg jobber også i helsesektoren som kommer av at jeg ønsker og hjelpe andre folk som ikke har det bra.

- jeg har hatt en nturlig medfølelse for mennesker,dyr og vesner og har alltid praktisert vennlighet mot dyr også (noe jeg er født med,jeg elsker dyr av alle typer!)

Bakdelen:jeg er ikke vegetarianer, noe jeg absolutt ville ha vært om jeg bare ikke hadde vært et så stort matvrak som jeg er!jeg elsker også og lage mat og er en hobbykokk uten like

det sa bare klikk når jeg leste om det, det var her veien min gikk!det var dette jeg skulle oppnå i livet mitt!dette ER bare rett!

men så var det det: jeg må fortelle dette til foreldrene mine som garantert ikke vet så fryktelig mye om hva buddhisme går ut på, finnes det noen plasser det finnes en lett og relativt kort forklaring på hva buddhisme egentlig er?

jeg ser at den nærmeste buddhistiske forening er i stavanger (ca 1½ time fra der jeg bor, dvs jeg kan ikke komme på alle møter og slik, men det er ingen i min hjemby,har det noe og si? er det andre plasser jeg kan melde meg inn?

så til slutt vil jeg bare høre om det er andre som er buddhister her inne,og i hvilken grad har det påvirket ditt liv?

[Gjest Pet]

Har du konvertert?

[^me^]

Det er ingen trosbekjennelse i buddhismen. "Buddha" er en tittel som betyr "den oppvåknende" og har med oppvåkning til ens egen sanne natur, eller universal-natur å gjøre.

[Gjest AnonymBruker]

Du er klar over at Buddhisme er en høyst praktiserende relgion, som ved riktighet kan være veldig vanskelig å praktisere i det norske samfunn?

[Gjest AnonymBruker]

Kondolerer.

[^me^]

Du er klar over at Buddhisme er en høyst praktiserende relgion, som ved riktighet kan være veldig vanskelig å praktisere i det norske samfunn?

vil du utdype det litt?

[^me^]

Kondolerer.

[Gjest AnonymBruker]

Buddhisme er ikke bare en relgion, men en altoppslukende livsstil, som skal følges konsekvent, til punkt og prikke, hvert sekund hver dag.

[Gjest AnonymBruker]

Buddhisme er ikke bare en relgion, men en altoppslukende livsstil, som skal følges konsekvent, til punkt og prikke, hvert sekund hver dag.

Som buddhist er man ikke pålagt noe som helst og buddhismen regulerer heller ikke folks hverdagsliv, f. eks. mat, bekledning eller samliv. Men Buddha oppfordret alle til å følge de fem levereglene for deres egen og andres velferd:

1. Ikke ta liv

2. Ikke stjele

3. Ikke misbruke seksuelt

4. Ikke snakke usant

5. Ikke bruke rusmidler

Ved visse anledninger er det også vanlig å følge de åtte levereglene for kortere eller lengre perioder:

1. Ikke ta liv

2. Ikke ta noe som ikke er gitt

3. Full seksuell avholdenhet

4. Ikke snakke usant

5. Ikke bruke rusmidler

6. Ikke spise etter 12 om dagen

7. Ikke se på synge, danse eller se på show og underholdning, pynte seg eller dekorere kroppen, bruke parfyme osv.

8. Ikke sove på høye, luksuriøse senger

[^me^]

Buddhisme er ikke bare en relgion, men en altoppslukende livsstil, som skal følges konsekvent, til punkt og prikke, hvert sekund hver dag.

jeg tror dessverre du har missforstått buddhisme litt.

Hva er Buddhisme?

Buddhas lære er en usentimental vei til frihet og lykke. Den bygger på erfaring uten dogmer eller regler som du tvinges til å følge. Buddhas lære tar utgangspunkt i livet som det er.

Buddha underviste fordi han ønsket at alle skulle oppleve frihet og glede slik han selv opplevde den. Han ønsket likemenn blant studentene sine, ikke tilbedere.

Fordi buddhismen er fri fra forestillingen om en ytre kontrollererende makt kan den ikke kalles religion i vanlig forstand. Målet for praksisen er å erkjenne sinnets natur,

det å selv bli en Buddha.

Praksisen består i å berolige sinnet og bryte ned forestillingen om et fast og uforanderlig jeg.

Øvelsen kalles meditasjon.

Buddhismens metoder til frihet og lykke har blitt praktisert i 2500 år. Helt fra den historiske Buddhaens tid har mange erkjent sinnets natur, og buddhismens metoder er like virksomme i vesten i dag som de har vært i østen.

Endret 26. mai 2010 av Talîn

[Gjest AnonymBruker]

Det er ingen regler man påtvinges å følge, ingen plik-etikk, det har du rett i. MEN man er "tvunget" gjennom konsekvens-etikk. Man har ingen pliker overfor relgionen, men overfor seg selv.

[^me^]

det er mitt eget ønske og natur og være et godt menneske og strebe etter og bli bedre, det er noe jeg har valgt selv, derfor har jeg valgt selv og bli buddhist:)

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor må du fortelle dette til foreldrene dine? Hvis det byr på vanskeligheter er min erfaring at man bør ta det mer gradvis. Jeg tilhører en alternativ religion, og har egentlig aldri hatt noen stor "komme ut av skapet"-greie ovenfor familien. I utgangspunktet fikk de bare vite at jeg hadde meldt meg ut av statskirka, også har de etterhvert begynt å skjønne hvor landet ligger ut fra hvordan jeg uttaler meg om religion og etikk. Og så lenge en ikke bor sammen er det minimalt hva de trenger å vite.

[^me^]

nei, jeg vet ikke rett og slett, nå kan det være at jeg ikke har klippet av navlestrengen skikkelig enda

men jeg vet ikke egentlig, det føles så stort for meg å da tenkte jeg at da må jeg jo meddele mine foreldre (som jeg har et godt forhold til) at jeg har funnet min rette plass i religion, det virket bare så naturlig..

[Gjest AnonymBruker]

Buddhismen er livssynet jeg føler jeg aller mest tilhører, og jeg skulle velge noe.

Jeg synes forresten synd på dere som mobber. Håper det ordner seg for dere.

[Gjest AnonymBruker]

Ble ikke en helt lik post laget av en annen bruker ?

[^me^]

ikke som jeg har sett iallefall..

[Gjest Pet]

Hvordan går det med "buddhiseringen"? Hvordan preger den hverdagen din?

[^me^]

den preger den veldig lite egentlig..alt er som normalt.

Jeg jobber bare mer med meg selv og tar meg selv i ting som og irritere meg over ting, baksnakke folk og tenke en ekstra gang før jeg snakker for og være sikker på at jeg ikke sårer andres følelser, og jeg øver meg i og meditere hver dag..ellers er jeg meg selv.

jeg bare tar en dag om gangen og prøver og være den beste jeg kan være:)

jeg blir mer og mer overbevist om at dette er det rette for meg.