samboer som ikke er klar for barn

[Gjest tilla]

Hei!

Jeg og samboer har vaert sammen i omtrent fem aar, og har hatt mye goy sammen i denne tiden. Naa begynner jeg aa bli klar for barn. Jeg er 33 aar, men tenker at jeg ikke har lyst til aa utsette proevingen mer enn et aars tid. Siden fruktbarheten jo gaar drastisk ned ved 37-38 aarsalderen, og jeg gjerne vil ha to barn, tenker jeg at jeg gjerne vil ha den foerste naar jeg er 35.

Problemet er at selv om han sier at han tror det er viktig aa faa barn, saa foeler han seg ennaa ikke klar for dette, selv om han er 35 aar. Og han kan heller ikke love meg at han kommer til aa bli det paa noen aar enna. Han er skilsmissebarn og er veldig redd for at egne barn skal oppleve det han og hans soesken gjorde. Han jobber med seg selv og sine problemer, men det ser ut som det kan tid foer han blir trygg nok til aa ta paa seg foreldrerollen. Samtidig setter han veldig pris paa den friheten han har naa.

Dette er noe som plager meg en del. For han er det ogsaa vanskelig, for han vet jo hvilken situasjon han kanskje setter meg i. Noen ganger tenker jeg at det ville vaere best aa gjoere det slutt, for aa faa sjansen til aa treffe en annen som vil ha barn. Men det er jo ikke en gang sikkert at jeg treffer noen andre, og kanskje ville de samme problemene oppstaa med en annen ogsaa. Og jeg elsker samboeren min og vi har det generelt veldig fint sammen, saa det er ogsaa en mulighet for at jeg kunne gaatt med paa at vi ikke fikk barn. Derfor heller jeg mest mot aa bli, og haape paa at han begynner aa faa lyst til og bli moden nok til aa proeve aa bli far innen et aars tid...

Har noen av dere noen tips til hvordan hjelpe han i riktig retning? Noen gode og beroligende argumenter som gjoer at han faar mer lyst til, og blir mindre redd for aa faa barn? Jeg vil jo ikke vaere masete, eller gjoere han enda mer stresset over situasjonen enn det han er. Hadde satt veldig pris paa raad!

[Gjest AnonymBruker]

Ikke tving en mann som ikke ønsker barn.

[Gjest MikeWaters]

Vil han ikke ha barn når han er 35 år og dere har vært sammen i 5, så vil han sikkert ikke ha barn, evt. ikke ha barn med deg.

[Gjest tilla]

Ikke tving en mann som ikke ønsker barn.

Jeg ville selvfoelgelig aldri tvunget han! Men han sier selv han synes det er viktig aa faa barn, saa jeg er sikker paa at han kommer til aa bli klar for det en dag. Det hadde bare vaert fint om det da ikke var for sent...

[Gjest tilla]

Vil han ikke ha barn når han er 35 år og dere har vært sammen i 5, så vil han sikkert ikke ha barn, evt. ikke ha barn med deg.

Tidligere var det ikke aktuelt, pga lange studier etc. Da snakket vi ikke saa mye om det, og jeg var bare glad for at han enda ikke var klar, for det var ikke jeg heller. Naa begynner vi aa komme i en situasjon hvor det vil vaere praktisk mulig.

[Gjest Gjest]

Stakkars mann

[Gjest Gjest]

Jeg ville aldri kastet bort mine fruktbare år på en slik mann. HAN kan ta seg tid til å vente...men for deg tikker klokka høyt.

Jeg hadde heller vært alene og prøvd å finne en mann som ønsket seg barn. Dem er det nemlig mange av! Og i verste fall hadde jeg reist til Danmark...

Men aldri om jeg hadde risikert å bli sittende barnløs for en umoden egoistisk mann!

[addict]

Kanskje du rett og slett må sette deg ned å fortelle han at klokka tikker for deg. Du har jo ikke veldig mange år igjen å gå på, og vil du ha to så er det nok lurt på begynne å tenke i de banene snart.. Legg frem alle de gode argumentene du har, dere kan gjøre mye morro sammen med et barn. Fortsatt reise til utlandet og ta en bytur i ny og ne!

Tror kanksje ikke han helt skjønner at klokka tikker og at han må begynne å hive seg rundt, og at ønsket ditt faktisk er såppas stort at du vurderer å finne en annen som er villig til å gi deg et barn..

[Gjest tilla]

Takk for svar!

Vi har snakket sammen, og han er klar over hvordan jeg foeler det. Vi er i en prosess der vi begge proever aa finne ut av hva vi vil og hva vi skal gjoere, og vi har begynt aa snakke sammen paa et dypere plan enn tidligere. Vi vet begge at det er en sjanse for at vi kommer til aa gaa fraa hverandre, men vi har begge lyst til aa fortsette forholdet. Han gaar til terapeut for aa jobbe med angsten som han sliter med (ikke bare angsten for aa faa barn), og vi har ogsaa meldt oss paa et samlivskurs. Vi haaper begge aa finne utav det innen kort tid. Han har det siste aaret for foerste gang hatt perioder der han sier at han har lyst paa barn, som da vi hadde besoekt en kamerat av ham som hadde en soet liten jente. Jeg foeler at vi er paa rett veg.

Det jeg konkret oensker meg i denne traaden er flere generelle argumenter for aa faa barn, som de du addict ga: at vi fortsatt kan ha det mye moro, dra til utlandet og ut paa byn osv. Jeg vet jo at det er vakkert aa faa barn, men samtidig er det jo et saa utrolig stort ansvar. Hva er de ulike grunnene til at saa mange velger aa gi slipp paa friheten og usikkerheten, og bare kaster seg ut i det?

[addict]

Hm, friheten.. Jeg og sambo ble uplanlagt gravide og venter om 5 uker, men vi har egentlig aldri tenkt at vi ikke får frihet selv om vi valgte å beholde. Vi har heller sett på mulighetene og fordelene som følger med å få barn.

Ja, det kommer til å bli tøft og vi kommer til å bli litt lenket i perioder, men det er ikke snakk om lenge før barnet blir stort nok til å være med. Lillesøsteren min var vel 4 år da familien reiste til Sør-Afrika i 3-4 uker. Der var vi på safarier og kjørte Garden Route og hadde helt fantastiske opplevelser.

Da den andre søsteren min var 6-7 år så reiste vi med tankbåten min stefar jobber på fra Spania til Singapore. En måned på sjøen og et kortere opphold i Singapore (4 dager-ish) og flyturen hjem etterpå (14 timer på fly gikk helt fint, vi sov mesteparten). Det var en SUPER tur.

At barn frarøver frihet annet enn at man ikke kan ta spontanturer på byen hver helg er ikke noe jeg er enig i. Klart, man må planlegge litt ekstra, og den første tiden må man jo ta mer hensyn til at man har et pleietrengende barn å ha ansvar for, men jeg tror det blir en del av hverdagen. Jeg tror man fort lærer seg å sette pris på tiden som går med leksehjelp og bleieskift og rolige hjemmekvelder med et glass vin og en armkrok, framfor byturer.

Og det er jo ikke noe i veien for at man fortsatt kan feste (om det er den type frihet han ønsker), enten kan man dele på å dra ut, eller man kan skaffe barnevakt for å få tid sammen.

Hva er det han er redd for å miste ved å få barn? Hva er det han setter så stor pris på i livet som han mener han ikke kan gjøre med barn?

Klart er det et stort ansvar, men ansvaret blir jo ikke mindre når man blir eldre, det eneste som blir mindre da er energinivået til foreldrene.

Jeg tror at barn er noe som gir livet en mening man ikke klarer å forestille seg før man sitter der, og at man aldri kan bli "klar". Det blir som å hoppe fra brygga på en varm sommerdag, uansett hvor lenge du venter og forbereder deg, så er det jævli kaldt akkurat når du treffer vannet, men følelsen etter sjokket er deilig

[Gjest Gjest]

Jeg ville aldri kastet bort mine fruktbare år på en slik mann. HAN kan ta seg tid til å vente...men for deg tikker klokka høyt.

Jeg hadde heller vært alene og prøvd å finne en mann som ønsket seg barn. Dem er det nemlig mange av! Og i verste fall hadde jeg reist til Danmark...

Men aldri om jeg hadde risikert å bli sittende barnløs for en umoden egoistisk mann!

"En slik mann"?? Hva er problemet ditt, egentlig? Her er det snakk om to personer hvor den ene vil ha barn, den andre kanskje ikke. Hva gjør den ene preferansen mer egoistisk enn den andre? Det eneste måtte være dersom han med sikkerhet vet at han aldri vil ha barn, mens han bevisst lar dama tro noe annet. Men jeg kan ikke se av det TS skriver at dette er tilfelle. Så hvordan begrunner du den forrykte påstanden din, egentlig?

[Gjest tilla]

Takk for nydelig svar addict.

Det han er "redd" for:

- bekymring for at det vil gaa utover barna om han skulle maatte skille seg (dette er en alvorlig frykt hos ham, ikke at han svartmaler, men siden foreldrene skilte seg (og det gikk ikke bra for hans soesken), og 50% jo gjoer det, ser han ikke paa det som en umulighet.)

- bekymring for barnas fysiske og psykiske helse (flere venner av oss har barn med alvorlige sykdommer)

- ikke kunne sove godt om natta, barneskrik, ikke vaere uthvilt (han har allerede problemer med soevn)

- ikke kunne reise hvor han vil naar han vil (han er en eventyrer...)

- ikke kunne jobbe med egne prosjekter og hobbyer naar han vil (han har masser av de)

- ikke kunne bruke mye tid alene sammen med gode venner (han har veldig mange naere venner som han bruker mye tid paa)

[Gjest Gjest]

Har noen av dere noen tips til hvordan hjelpe han i riktig retning? Noen gode og beroligende argumenter som gjoer at han faar mer lyst til, og blir mindre redd for aa faa barn? Jeg vil jo ikke vaere masete, eller gjoere han enda mer stresset over situasjonen enn det han er. Hadde satt veldig pris paa raad!

I riktig retning for deg, mener du vel. Det er åpenbart langt fra sikkert at dette er riktig retning for ham. Jeg skjønner frustrasjonen din, men du vet nok selv at det er ufint å forsøke presse en mann som dypest sett muligens ikke ønsker seg egne barn, og da er det urent spill å komme her for å fiske etter argumenter du kan bruke for å få det som du vil. Nå vet jo du best hvordan han reagerer, men jeg ville ikke godtatt at dama presser meg eller forsøker å manipulere meg til å få barn. Hadde det skjedd så hadde det vært kroken på døra for forholdet.

[Gjest Gjest]

Takk for nydelig svar addict.

Det han er "redd" for:

- bekymring for at det vil gaa utover barna om han skulle maatte skille seg (dette er en alvorlig frykt hos ham, ikke at han svartmaler, men siden foreldrene skilte seg (og det gikk ikke bra for hans soesken), og 50% jo gjoer det, ser han ikke paa det som en umulighet.)

- bekymring for barnas fysiske og psykiske helse (flere venner av oss har barn med alvorlige sykdommer)

- ikke kunne sove godt om natta, barneskrik, ikke vaere uthvilt (han har allerede problemer med soevn)

- ikke kunne reise hvor han vil naar han vil (han er en eventyrer...)

- ikke kunne jobbe med egne prosjekter og hobbyer naar han vil (han har masser av de)

- ikke kunne bruke mye tid alene sammen med gode venner (han har veldig mange naere venner som han bruker mye tid paa)

Hadde jeg hatt disse bekymringene (og jeg deler noen av dem) så hadde jeg ikke ønsket meg barn. Aldri i verden.

[Gjest Krizzy]

Hvis han ikke ønsker det, så ønsker han det ikke. Det er kjipt men sånn er det!

Du kan jo forsøke med en samtale og forklare hvordan du føler det, angående din biologiske klokke og at du ønsker deg barn. Det kan ikke omvende han, men han vet da hvordan du føler.

For øvrig kan jeg røpe at den eldste på mitt fødselsforbredende kurs var 45 år så den biologiske klokken slutter vel ikke tidlig? :gjeiper:

I riktig retning for deg, mener du vel. Det er åpenbart langt fra sikkert at dette er riktig retning for ham. Jeg skjønner frustrasjonen din, men du vet nok selv at det er ufint å forsøke presse en mann som dypest sett muligens ikke ønsker seg egne barn, og da er det urent spill å komme her for å fiske etter argumenter du kan bruke for å få det som du vil. Nå vet jo du best hvordan han reagerer, men jeg ville ikke godtatt at dama presser meg eller forsøker å manipulere meg til å få barn. Hadde det skjedd så hadde det vært kroken på døra for forholdet.

Må si meg mye enig her med hva gjest skriver. Press er uhyggelig

[I Grosny]

Takk for nydelig svar addict.

Det han er "redd" for:

- bekymring for at det vil gaa utover barna om han skulle maatte skille seg (dette er en alvorlig frykt hos ham, ikke at han svartmaler, men siden foreldrene skilte seg (og det gikk ikke bra for hans soesken), og 50% jo gjoer det, ser han ikke paa det som en umulighet.)

- bekymring for barnas fysiske og psykiske helse (flere venner av oss har barn med alvorlige sykdommer)

- ikke kunne sove godt om natta, barneskrik, ikke vaere uthvilt (han har allerede problemer med soevn)

- ikke kunne reise hvor han vil naar han vil (han er en eventyrer...)

- ikke kunne jobbe med egne prosjekter og hobbyer naar han vil (han har masser av de)

- ikke kunne bruke mye tid alene sammen med gode venner (han har veldig mange naere venner som han bruker mye tid paa)

-skilsmissebekymring. Det skjer ikke hvis dere har bestemt dere for å holde sammen, men det skjer kanskje hvis han ikke vil ha barn.

-barns helse. Sats på kosthold, lek og kjærlighet, og hold dem unna data og tv i stor grad, så har dere gode sjanser.

-nå blir det turer med barna.

-barna er en kulere hobby enn de hobbiene han har.

- vennene hans får vel barn i disse dager, så venneturer med barn er det neste.

Mange menn har ikke noe ønske om å få barn før den dagen barnet blir født, og når den dagen kommer, så er de fullverdige og lykkelige pappaer.

Jeg er egentlig litt pessimistisk for dere, siden han ikke er klar for barn med deg. Jeg håper på det beste, men jeg tror du skal begynne å pakke. Dette blir vondt og vanskelig, men jeg tror det må gjøres ganske fort. Dere har vært så lenge sammen at du må regne med lang og vond kjærlighetssorg før du blir klar til å finne en mann som tiltrekker deg, og som ikke lurer deg på falske premisser(sier han vil ha barn, men ikke mener det).

[Gjest tilla]

I riktig retning for deg, mener du vel. Det er åpenbart langt fra sikkert at dette er riktig retning for ham. Jeg skjønner frustrasjonen din, men du vet nok selv at det er ufint å forsøke presse en mann som dypest sett muligens ikke ønsker seg egne barn, og da er det urent spill å komme her for å fiske etter argumenter du kan bruke for å få det som du vil. Nå vet jo du best hvordan han reagerer, men jeg ville ikke godtatt at dama presser meg eller forsøker å manipulere meg til å få barn. Hadde det skjedd så hadde det vært kroken på døra for forholdet.

Takk for svar, jeg skjoenner hva du mener. Det er jo paa en maate egoistisk av meg aa oenske at han skal bli klar til aa faa barn sammen med meg. Selv om han jo har gitt uttrykk for at han oensker barn paa sikt, og at han oensker aa bli kvitt angsten sin saa paa det vil jo bli riktig retning for han ogsaa, saa er kanskje det ideelle for han aa vente noen aar, og saa om han skulle foele seg klar, faa barn med en annen. Jeg vet ikke, og han vet ikke heller enda. Vi maa rett og slett finne ut om vi oensker aa vaere sammen fremst av alt, eller om spoersmaalet om barn skal vaere det avgjoerende. Dersom han oensker aa vaere sammen med meg, saa maa en av oss endre syn.

Men jeg er aapen for at det blir meg. Jeg oensker absolutt ikke aa manipulere ham, jeg oensker bare at han skal se saken fra flere sider foer han bestemmer seg for aa kanskje si nei til noe som han kommer til aa angre paa. Og selv om jeg oensker meg barn, er jeg ogsaa noen ganger usikker, og foeler jeg trenger litt annen input enn bare hans.

[Gjest Gjest]

-skilsmissebekymring. Det skjer ikke hvis dere har bestemt dere for å holde sammen, men det skjer kanskje hvis han ikke vil ha barn.

-barns helse. Sats på kosthold, lek og kjærlighet, og hold dem unna data og tv i stor grad, så har dere gode sjanser.

-nå blir det turer med barna.

-barna er en kulere hobby enn de hobbiene han har.

- vennene hans får vel barn i disse dager, så venneturer med barn er det neste.

Mange menn har ikke noe ønske om å få barn før den dagen barnet blir født, og når den dagen kommer, så er de fullverdige og lykkelige pappaer.

Jeg er egentlig litt pessimistisk for dere, siden han ikke er klar for barn med deg. Jeg håper på det beste, men jeg tror du skal begynne å pakke. Dette blir vondt og vanskelig, men jeg tror det må gjøres ganske fort. Dere har vært så lenge sammen at du må regne med lang og vond kjærlighetssorg før du blir klar til å finne en mann som tiltrekker deg, og som ikke lurer deg på falske premisser(sier han vil ha barn, men ikke mener det).

Lykkelige fedre? Tja, det er vel heller det at de stiller opp for barnet og mora når de nå engang har blitt fedre. At de overholder pliktene sine betyr imidlertid ikke at de er lykkelige. Selvfølgelig kan det være at enkelte fedre behøvde litt tid på seg for å venne seg til tanken på å bli far. Andre igjen vil kanskje føle at de ga etter for noe de egentlig ikke ønsket, og den følelsen kan stikke dypt selv om de utad fremstår aldri så "lykkelige". Da er det desto viktigere at dama ikke forsøker å manipulere ham, da dette kan slå tilbake på henne senere.

Men jeg skjønte ikke den siste kommentaren: han typen har har da ikke lurt dama til å tro at han ønsker barn? Hva mener du egentlig?

[Gjest Gjest]

Takk for svar, jeg skjoenner hva du mener. Det er jo paa en maate egoistisk av meg aa oenske at han skal bli klar til aa faa barn sammen med meg. Selv om han jo har gitt uttrykk for at han oensker barn paa sikt, og at han oensker aa bli kvitt angsten sin saa paa det vil jo bli riktig retning for han ogsaa, saa er kanskje det ideelle for han aa vente noen aar, og saa om han skulle foele seg klar, faa barn med en annen. Jeg vet ikke, og han vet ikke heller enda. Vi maa rett og slett finne ut om vi oensker aa vaere sammen fremst av alt, eller om spoersmaalet om barn skal vaere det avgjoerende. Dersom han oensker aa vaere sammen med meg, saa maa en av oss endre syn.

Men jeg er aapen for at det blir meg. Jeg oensker absolutt ikke aa manipulere ham, jeg oensker bare at han skal se saken fra flere sider foer han bestemmer seg for aa kanskje si nei til noe som han kommer til aa angre paa. Og selv om jeg oensker meg barn, er jeg ogsaa noen ganger usikker, og foeler jeg trenger litt annen input enn bare hans.

Ok, da skjønte jeg bedre. Bra at du er såpass reflektert rundt dette, i alle fall.

[I Grosny]

Lykkelige fedre?

Men jeg skjønte ikke den siste kommentaren: han typen har har da ikke lurt dama til å tro at han ønsker barn? Hva mener du egentlig?

Lykkelig far som ikke hadde noe bevisst ønske (men heller ikke noe i mot det), det var meg.

Typen har ikke lurt henne, men jeg tenker på den neste, når hun skal bytte. Hun må trolig gå noen runder med fyrer av varierende kvalitet, og vil kanskje møte på luringer.

Jeg skulle ønske hun slapp å bytte ut mannen sin, men vil han ikke bli med på å få barn, så er det ingenting å få gjort med det.