Bryllup basert på kjærlighet ender raskt

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Jeg leste i en bok hvor det står en påstand på engelsk som sier følgende:

'' Marriages based on love often end. Love comes and goes, but an arranged marriage has the weight of family and tradition behind it.''

Altså, jeg tolker denne påstanden på to ulike måter, den første tolkningen min er verre enn den andre. Men før jeg sier noe mer, så er jeg så sykt nysgjerrig på hvordan dere forstår denne påstanden. Den kan virke en smule forvirrende; og jeg er jo sterkt i mot at ekteskap med ekte kjærlighet avsluttes raskt! HALLO! Selvom jeg ikke er gift enda , da , men jeg tror jo på kjærlighet ! kjærlighet er jo slik livet er, man kan ikke leve uten det. men så sier den andre setningen at et arrangert ekteskap skal være basert på familie og tradisjoner for at det skal fungere og vare for alltid. vil det si at tvangsekteskap eller det med å gifte seg ved å se hverandres ansikter for FØRSTE gang under selve brylluppet er cluet ?

Hvordan har dere forstått denne påstanden, og hva mener dere selv om dette her?

Ser frem til en diskusjon

[Gjest Anjelika]

Hvilken bok er dette her?

Tviler ikke på at arrangerte tvangsekteskap holder lengre, da det ofte er i land hvor skilsmisse er forbudt

[Barcelone]

Jeg tror nok dette godt kan stemme. Men det er det nok mange grunner til. For det første så er vi i vesten mere "egoistiske" og faktum er at 50% av alle ekteskap som inngås ender i skilsmisse og den øker stadig. Slik jeg ser det gir veldig mange opp for lett og de gir opp fordi det enten ikke passer dem og at de ikke gidder. Dessuten er skilsmisse sosialt akseptert og egentlig ikke noe problem. Det er heller ikke to familer som "vies" men to enkeltindivider. Andre steder i verden er man mye mer familie ordintert og det er ikke enkeltindivider som "vies" men hele storfamilien. Det er heller ikke så sosialt akseptert å skille. Er man gift så er man det og det skal MYE til før man går hvert til sitt. Det er også bevist at om man kommer fra et skilsmissehjem så er sjansene større for at man selv også blir skilt.

Jeg må også presisere en VIKTIG detalj som folk i vesten ikke helt skjønner; Arrangerte ekteskap har overhode ikke noe med tvangsekteskap å gjøre! Tvang er tvang ferdig snakka! Jeg er selv halvt arabisk og i vår kultur fungerer arrangering av ekteskap på følgende måte; En gutt/mann møter/ser e.l en jente/kvinne de liker. De kommer hjem til foreldrene og forteller om henne og om foreldrene er enige tar de kontakt med jentas foreldre for at de i første omgang kan bli kjent. Jenta kan takke nei, men tror det er ganske vanlig at de sier ja til å bli kjent for så se hva som skjer. Når de så har blitt kjent tar de standpunkt til om de vil forloves. Vil de det så gjør de det. Hvis ikke går det hvert til sitt og that´s it. De kan også bryte forlovelsen hvis de finner ut at de ikke passer sammen. Det er ingen tvang. De unge bestemmer helt selv. Me om de vil inngå ekteskap så gjør de det. Skilesmisse kan forekomme, men det er særdeles sjeldent. Jeg tror de også har et helt annet syn på dette med ekteskap, men mange gifter seg av kjærlighet. Jeg har to kusiner som er søstre. Begge er godt gift og etter hva jeg skjønner lykkelige på hver sin kant, men de hadde helt forskjellige utgangspunkt for ekteskapsinngåelsene. Den eldste giftet seg av kjærlighet, men den yngste var mer praktisk anlagt. Hun ville ha en god mann som kunne forsørge familien og som skulle være sånn og sånn. Hun fant det. Jeg vet ikke om hun var forelsket i ham da de giftet seg, men det var tydelig at han forgudet henne og at de var veldig glade i hverandre. Og de sier jo at kjærligheten i arrangerte ekteskap kommer etterhvert.

Jeg skal selv gifte meg til høsten og min tilkommende er en blanding av forelskelse og av stabilitet og trygghet. Jeg tror og håper at vi skal være sammen for alltid for han er helt fantastisk! Jeg møtte han via nettet for 1,5 år siden og vi fant tonen med en gang, men da jeg møtte han første gangen så var jeg ikke fysisk tiltrukket av han. Men jeg bestemte meg for å legge det overfladiske til side og se hva som skjedde og etter bare dager så var jeg nesegrus forelsket i han og nå synes jeg han er fantastisk kjekk og verdens deiligste!

[Gjest Wolfmoon]

Nja, det kan vel hende at det har en del med forventinger å gjøre. I et arrangert ekteskap har du kanskje ikke så høye forventninger, du gjør din plikt og tier stille. Og det funker sikkert greit hvis begge parter klarer å vise respekt for hverandre, og ingen av partene har fått innplantet ideen om ekte kjærlighet inn i hodet.

Derimot så tror jeg nok at man i ekteskap basert på kjærlighet kanskje har en forventning om "happily ever after" og kanskje ikke helt jordnære tanker om hvordan dette her skal bli. Jeg sier absolutt ikke at det gjelder alle, men jeg tror nok høye forventinger til både seg selv, ektefellen og ekteskapet i seg selv har en påvirkning på skilsmissestatistikken.

[HedvigS]

Jeg har fått forklart av en Pakistnsk jente som jeg hade litt kontakt med for mange år siden at de så omtrent slik på det:

Et godt arrangert ekteskap er en gryte med (kaldt) vann som blir satt på ovnen når man gifter seg. Begge to har ansvaret for å legge ved i ovnen, slik at vannet koker.

i et kjærligheteksteskap koker vannet allerede når man gifter seg og ingen legger i ved.

Men hun var veldig klar på forskjellen på arrangert ekteskap og et godt arrangert ekteskap i likhet med resten av familien.

[Solsikke84]

Jeg tror teorien stemmer. Det vil si, jeg tror mennesker som holder ut i årevis lever som om i et arrangert ekteskap til tider.

Litt vrient å forklare. Feks min svigermor. Hun er gift og skilt fire ganger. I tillegg til langvarige forhold og samboerskap. Hun er veldig romantisk anlagt, og har elsket alle sine ektemenn høyt og inderlig og når forelskelsen forsvinner så føler hun tomhet og mangler og ender med å snu ryggen til forholdet.

Mine foreldre har vært gift i snart 40 år. De giftet seg stormende forelsket og unge, de fikk barn litt for tidlig, mamma var tenåringsmamma en stund før nummer to kom. Hun og pappa respekterer hverandre og er gode venner. Mamma har sagt til meg at til tider så snakket de bare sammen på et profesjonsnivå. Altså om "Buisnessen Hus og Hjem AS" som om de var styremedlemmer og delegerte oppgaver. Så kommer kjærligheten tilbake og hele tiden så holder de vennskapet på at de er allierte. Hadde de forventet like mye blind kjærlighet som min svigermor, så hadde nok visen vært anerledes for de har krangla så busta fyker til tider.

Jeg er litt barn av min mor. Jeg er sammen med samboer på syvende året, bodd sammen i seks av dem. Til tider har vi vært mer "room mates" enn kjærester. I perioder har vi ikke brukt mye energi eller tid på hverandre men vi har hele tiden hatt respekt for hverandre og vennskap som ligger i bunn. Respekten og vennskapet som har utvikla seg er "nok" til å holde deg gående gjennom de labre periodene uten at vi ser utover og forventer mer, for vi elsker hverandre og i de gode periodene når vi finner hverandre igjen så er det fantastisk.

Så på en måte tror jeg utsagnet stemmer. Er et ekteskap arrangert så menes det kanskje at man er innforstått med at dette er den du skal dele livet med og dette er mitt ekteskap. Jeg må jobbe for å få det til å funke og det kan gå trått i blant.

Lever man kun etter den store kjærligheten så blir man litt skuffet når hverdagen kommer.

Det er ikke dermed sagt at mamma og svigermor går i burka eller lever på 1600-tallet. Det kommer litt an på holdningen til ekteparet.

Så jeg gifter meg av kjærlighet inn i et ekteskap som er veldig arrangert. Av meg og min fremtidige mann.

[lilleGrethe]

For meg kommer det an på hvordan man definerer "love". Se på disse to oversettelsene:

"Ekteskap basert på forelskelse tar ofte slutt. Forelskelser kommer og går, men et arrangert ekteskap har vekten av familie og tradisjon i ryggen."

"Ekteskap basert på kjærlighet tar ofte slutt. Kjærlighet kommer og går, men et arrangert ekteskap har vekten av familie og tradisjon i ryggen."

Jeg kan nok være enig i det første utsagnet, men ikke i det andre. Forelskelsen, som er de første sommerfuglene i magen, dagbokskriverier, osv, er nok ikke noe å bygge et ekteskap på. For å holde et ekteskap gående, mener jeg man behøver kjærlighet - og det kommer ofte en stund etter forelskelsen.

Jeg elsker min tilkommende, men det er ikke alltid jeg er forelsket i ham (litt for slitsomt i lengden). Vi har perioder da vi har forelsket-tendenser (forlovelsen var et boost til det), men som regel er vi samboere - med alt det som hører med.

I kulturer der man ikke har mulighet til å tilbringe tid til å bli kjent med sin fremtidige ektefelle kan man enten basere ekteskap på forelskelse eller arrangere dem. Man har rett og slett ikke mulighet til å elske hverandre før man er gift, fordi man har ikke den dagligdagse kontakten. Da vil det første utsagnet over være riktig.

I kulturer der man som regel ikke gifter seg før man har kjent hverandre i lang tid, og ofte også har vært samboere først, er det sjelden man gifter seg pga forelskelse. Man gifter seg pga kjærlighet.

Hvis man virkelig elsker hverandre, har man også viljen til å bære et ekteskap gjennom de vanskelige periodene. Da tror jeg ikke det er større sjanse for at ekteskapet basert på kjærlighet brytes enn det som er arrangert.