Barnas beste

[Gjest Jan34]

Hei!

Skilt mann her, 34 år gammel. Har delt omsorg, bosted, samvær 50-50 med min ex for våre to barn.

Jeg vil vel egentlig bare lufte min frustrasjon angående dette med å klare å sette barnas beste i sentrum av en slik situasjon.

Kort historie: Hun utro, jeg orker ikke fortsette, separert, jeg flytter, skilt.

Vi har vært flinke til å samarbeide med tanke på barna. Grei kommunikasjon mellom oss og god dialog med barna. Jeg mener selv at vi begge er utmerkede foreldre. Barna har håndtert situasjonen flott, og en ny hverdag har senket seg. De viser stor glede av å være hos mor og far.

Men noen kvelder og netter sliter jeg uansett med å sovne. Situasjonen er jo blitt anderledes for barna. Mor bor fortsatt på samme sted, skole og bhg i gåavstand, og mange slektninger som stiller opp som barnepassere og hjelp i hverdagen.

Min situasjon er at jeg flyttet 2 holdeplasser bort med T-bane, har ikke bil enda og har litt mindre assistanse fra familie og venner angående barna.

Faktum er at hverdagen er litt lettere hos mor enn hos meg. De må litt tidligere opp, litt lenger reisevei, litt lenger fra venner (viktig for 6-åringen) og litt mer hektisk hos meg.

Barnehagen påpekte nå i samtale at hun minste(4-år) virket litt mer sliten når hun var hos meg i vinter enn hun var hos mor.

Ellers syntes de alt virket strålende!

Slike ting klarer ikke jeg å la være å tenke på, og min eks poengterer det også. Hvordan skal jeg klare å tenke barnas beste i dette?

Jeg vil gjerne flytte tilbake til samme område, samt skaffe meg bil når økonomien tillater det. Jeg forsøker å stresse ned, bruke flexitid for å gjøre dagene så greie som mulig for barna.

Men faktum gjenstår at hos mor er hverdagen litt lettere... Ikke mye, men litt.

Jeg elsker barna over alt på jord, de elsker meg og sin mor over alt på jord. De trives godt, og er veldig avslappet til situasjonen egentlig.

Jeg føler bare enkelte ganger at jeg må være ekstra påpasselig med å se deres behov, og jeg blir litt redd for man enkelte ganger kan bli såpass ivrig etter å se etter feil, slik at man faktisk ikke ser at:

Hele situasjonen er jo forandret for barna permanent

Enkelte ting VIL bli vanskelige uansett hvordan man snur og vender på det.

Det viktigste for barna er at de SER og OPPLEVER at begge foreldrene vil deres beste, men at hverdagen uasnett er vanskeligere enn når man var sammen.

Trenger vel egentlig bare en ventil jeg:-) Føles bedre allerede.

Takk for at du leste.

Mann 34

[Gjest AnonymBruker]

Hva med å vente med delt foreldrerett til du får bil eller kan flytte nærmere skolen?

Du kan jo heller ha dem mer når det er skolefri og ferie. Da min mann skilte seg fra x-kona var de til rådgivning. Der fikk de vite at delt samværsrett ikke alltid var det beste for barna. Da spesiellt hvis de var små. Dette fordi det er mer stabilt med ett hjem å forholde seg til. De slo det derfor fra seg fordi ungene allerede var forvirret. Dette er sikkert noe som må vurderes fra barn til barn.

Det går nok bra. Lykke til.

[Daiquiry]

Jeg har også 50/50 med min eks, og han har nå flyttet til nærområdet vårt, og det merkes utrolig godt på datteren vår. Kun positive ting. Hun får være med skolevennene sine hele tiden, fremfor å være venneløs når hun var hos faren. Og det er utrolig viktig for barn i den alderen. Så hvis du har mulighet, så flytt tilbake til nærmområdet, det er det aller beste. Ellers syns jeg du virker veldig reflektert og veldig opptatt av barna dine, og det syns jeg er flott!! Det er alt for mange foreldre som kun tenker på seg og sitt. Du har nok rett i at du må være ekstra påpasselig siden det er såpass ulikt hos deg og hos mor, barn er dynamiske, er ikke det, men de blir fort påvirket av ting.

Stå på, jeg syns du gjør en god innsats for barna dine.

[Gjest Jan34]

TS her,

Joa, jeg ser den!

Jeg vet at dette kan fungere for mange, og tro meg når jeg sier at jeg har vurdert dette også.

Min frykt er at nettopp dette ikke nødvendigvis heller trenger å være til barnas beste på lang sikt.

Barna vil jo da bli enda mer trygge på omgivelsene og miljøet de har rundt seg mesteparten av tiden. Selv om kontakten med far blir redusert.

Det er vel naturlig at det er lettere å se "barnas beste" som å opprettholde det trygge (hovedomsorg en foreldre)kontra det å forsterke det fremsiktige (sterkere bånd med begge foreldre).

Jeg har også grunn til å tro at mor ikke vil se på det som like nødvendig å revurdere en slik løsning dersom det kom på plass.

Vanskelig...

Takk for svar:-)

[Gjest Jan34]

Tusen takk for positive ord Daiquiry.

Ja, jeg heller mer og mer mot dette alternativet, men pga økonomi er det lettere sagt enn gjort. Men jeg har dette i bakhodet hele tiden.

Men uansett om jeg gjør dette vil hverdagen være lettere hos mor, så det vil uansett kun forbedre situasjonen litt. Min ex har både sin mor og sin far på besøk hos seg i lengre perioder, noe som medfører veldig "greie" dager for barna. Korte dager i bhg og skole. Roligere dager...

Det alt sammen koker ned til er vel dette:

Rent bortsett fra det sterke fine båndet jeg og barna har, ser jeg at min ex kan matche eller toppe alle de "små" hverdagsgledene for barna.

Jeg må til stadighet argumentere med meg selv om at forholdet barna og jeg har og bygger videre på rettferdiggjør enkelte vanskeligheter i hverdagen for barna.

Og er dette egoistisk eller ikke?

Tusen takk for fine ord.

[Daiquiry]

Vi har ulike dager hos oss også, det er ikke farlig for barna, så lenge man er enige om den generelle oppdragelsen. For å si det sånn, så får min datter helt sinnsykt mange matrielle og DYRE ting hos sin far som jeg ikke har sjangs i havet til å matche. Men det betyr ikke at ikke du og jeg er gode foreldre. Det finnes så uendelig mye mer man kan gi til barna sine uten at det koster penger. Jeg har også forklart dette til min datter, og hun skjønner at hun ikke kan få alt hun ønsker seg, og det tror jeg kommer til å gavne henne når hun blir større.

Så jeg syns du gjør en god jobb, og slutt å konkurrer med din eks. Dere er to ulike individer og kan aldri bli make.

Prøv å flytt tilbake, ha det som hovedmål og gjør som du ellers pleier for å være en god far for barna dine

[Gjest AnonymBruker]

Det alt sammen koker ned til er vel dette:

Rent bortsett fra det sterke fine båndet jeg og barna har, ser jeg at min ex kan matche eller toppe alle de "små" hverdagsgledene for barna.

Jeg må til stadighet argumentere med meg selv om at forholdet barna og jeg har og bygger videre på rettferdiggjør enkelte vanskeligheter i hverdagen for barna.

Og er dette egoistisk eller ikke?

Tusen takk for fine ord.

Neida, du er ikke egoistisk. Dette gagner jo både deg og barna.

[Gjest Gjest]

Mine barn og jeg (far) har vært gjennom noe av det samme som dere nå går gjennom.

Til å begynne med var jeg samværsforelder. Så ble jeg bostedsforelder. Har nå vært gjennom en periode med delt omsorg.

Problemet i begynnelsen var at mor mente barna ikke ønsket å være hos meg. Dette kokte ned til at de ikke hadde noen venner der jeg bodde etter bruddet. Senere fikk jeg en bolig rett vi nærheten av barnas mor, og barna blomstret skikkelig opp. De elsket å være hos meg, og forsøkte å være her hver eneste dag. Etter en stund overtok jeg omsorgen pga andre ting som hadde skjedd.

Det jeg forsøker å si er at selv om du får høre at barna blir "mer slitne" av å være hos deg tror jeg dette også er basert på subjektive meninger om dette med delt omsorg. Der er ingen stor hemmelighet at de fleste ansatte i barnehager er kvinner, og de fleste som er mot delt omsorg er kvinner. Sansynligheten er dermed stor for tilbakemelding av det slaget du har fått når du snakker med ansatte i barnehage eller andre kvinner.

Når det er sagt finnes det også kvinner som IKKE er forhåndsprogramert mht bostedsløsning. 3 (av 4) barnehageansatt ga meg beskjed om at jeg MÅTTE fortsette "den fine oppfølgingen" (de ansatte sin beskrivelse) av barna. Dette var før jeg oppdaget div problemer og overtok omsorgen.

Forsøk derfor å se litt lenger enn dagens situasjon. Den kontakten du får med dine barn nå er av avgjørende betydning for hvilket forhold du skal ha til deres barn senere. Jeg mener ikke at du skal se bort fra de mulige problemene som har oppstått, men se også fremover og tenk hva en flytting vil kunne gjøre for barn så snart dette er mulig. Plutselig har du dem på døra nesten hver dag fordi de vil treffe pappan sin.

Dere har valgt å tilby deres barn en løsning både barna og dere voksne vil tjene på på sikt. Ikke frata barna en slik mulighet i fortsettelsen. Det kan være slitsomt for deg akkurat nå, men du vil elske det når barna blir eldre og krever litt mindre oppfølging.

[Gjest Jan34]

Hei igjen, TS her.

Tusen hjertelig takk for tilbakemeldinger fra dere som har svart, og takk for utfyllende og gjennomtenkte svar.

Jeg tror jeg må fortsette å analysere behovene deres så godt jeg kan fremover, og jobbe litt langsiktig med å få bosted nærmere. :-)

Siste gjest, tusen takk igjen. Du fanget mye av sinnstemningen og følelsene jeg har her.

34

[Gunner]

Du skrev dette:"Jeg elsker barna over alt på jord, de elsker meg og sin mor over alt på jord. De trives godt, og er veldig avslappet til situasjonen egentlig.Jeg føler bare enkelte ganger at jeg må være ekstra påpasselig med å se deres behov, og jeg blir litt redd for man enkelte ganger kan bli såpass ivrig etter å se etter feil, slik at man faktisk ikke ser at:

Hele situasjonen er jo forandret for barna permanent. Enkelte ting VIL bli vanskelige uansett hvordan man snur og vender på det.

Det viktigste for barna er at de SER og OPPLEVER at begge foreldrene vil deres beste"...

Om jeg hadde hatt en far som sa og tenkte dette ville jeg vært stolt.

Endret 25. mai 2010 av Gunner