Babysyk

[urtedama]

Jeg er så utrolig babysyk! Jeg har vel gått i omtrent et år nå der mesteparten av tankene mine har gått til det å få barn. Jeg er ei jente på 24 år, og har et bra forhold med kjæresten min, som har holdt ut med meg i 2 år nå. Vi kjente hverandre veldig godt fra før, og jeg vil si vi har et stabilt forhold.

Forskjellene med oss er at jeg er nesten avholds, tenker seriøst på familielivet og vil mer enn gjerne få en liten krabat. Mens han prioriterer mest bil, og kompiser. Vi har ofte snakket mye om det å få barn, og vi vil begge ha barn med hverandre.

Jeg får bare aldri tillatelse til å slutte på p-pillen.... Han vil ha barn han også , og vi har et hus vi leier med nok soverom, og vi har 2 biler, og begge har fast jobb. Hva mangler? Han sier han er klar for det. Men kommer med masse unnskyldninger... "vi har for lite penger", "vi burde eie et hus først", "vi burde ha en stasjonsvogn" (begge har sedan).. og fremfor alt: "du røyka på fest for 3 mnd tilbake, det må du slutte med".

Er han klar? Jeg skjønner at han er redd. Vi er begge 24 år, hva venter vi på??

Noen andre som er i samme posisjon eller har noen tips eller råd?

[Poppsilopp]

Snakk med han, spør han. Kan være han ikke er klar. Dere må sammen finne ut passende tidspunkt, men hvis han ikke er klar og du er veldig klar og ikke vil vente, så må du kanskje avgjøre om han er den du skal få barn med.

[Gjest Gjest]

Han er ikke klar og sier det han tror du vil høre for å få deg til å slutte å mase og for ikke å såre deg.

Er du smart så lar du det være. Om han mener at han vil ha barn med deg, så kommer HAN av seg selv en dag og ber deg legge pillene på hylla. I motsatt fall gir han etter for presset fra deg for å få fred, og så ender du som alenemor mens han er ute med gutta.

[Poppsilopp]

Han er ikke klar og sier det han tror du vil høre for å få deg til å slutte å mase og for ikke å såre deg.

Er du smart så lar du det være. Om han mener at han vil ha barn med deg, så kommer HAN av seg selv en dag og ber deg legge pillene på hylla. I motsatt fall gir han etter for presset fra deg for å få fred, og så ender du som alenemor mens han er ute med gutta.

Hvis dette er viktig for henne, og hun har lyst på barn nå, så er det ikke så lett å bare la det være. Hvordan skal hun da vite hva hun har å forholde seg til?

[Gjest AnonymBruker]

Han blir klar når han kan bli klar. Det er jo viktig at dere begge får ro med å ha barn, men det vet du jo. Når dere har skaffet dere 'puslebrikkene' som gir dere ro med tanken av et barn i livet deres så synes jeg personlig at tiden er inne.

[urtedama]

Det som er så rart er at det innimellom er han som begynner å snakke om det. Sånn som i går f.eks, "hvis du blir gravid nå, ja da blir det en mars-baby".. Synes menn er uforståelige og vanskelige vesen!

Men ja, har mange ganger tenkt at han "beskytter" meg mot den virkelige sannheten, at han ikke er klar... :/

Men takk for svar

[Gjest Gjest]

Det er viktig at dere begge er enige om å få barn når du skal bli gravid.

Mange av venninnene mine ville hatt barn for lenge siden, men typene deres ville vente, de ville bli 30 før de fikk barn, for de syns det var for tidlig før de var 30. Så nå er de fleste 29 år, og tiden er snart inne ;-) Men de fleste vennene mine studerer fortsatt, så det blir noen år til det enda. Jeg er 29, og de fleste jeg kjenner er rundt 29 :-)

Selv om kjæresten din ikke er klar nå, vil han iallefall bli mer og mer klar for hvert år som går, men skjønner jo at du er utålmodig.

[Gjest Gorgonzola]

Du er klar, han er ikke klar.

Ikke heng deg opp i uttalelser som han har kommet med på direkten, slik som den du refererer til "gravid nå, baby i mars...". Det er et velment men klønete forsøk fra en mann på å late som han er på din frekvens og et ønske om at du skal slappe av å ha det okei der og da. Den dagen han holder rundt deg, ser deg i øynene og sier noe sånt som "jeg vil ha barn med deg" så er han klar.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er et par år eldre enn deg. Mannen min har heller ikke vært klar for barn, og en stund var han ikke sikker på om han noen gang kom til å bli klar for det. Jeg har venta tolmodig, fordi jeg kjennte ham godt nok til å vite at lysten til det ville komme etter hvert. I dag er han snart klar for barn. Han smiler når han ser barn på gata og har fått en ny interesse av barna i familien også. Nå oppsøker han kontakt med barn rundt oss, hvor han før skygga banen kjappt.

Jeg syntes det er veldig koselig å se ham slik, og er veldig glad for at jeg har venta til han også fikk mulighet til å kjenne lysten og savnet etter å få barn. Dersom vi skal ha barn sammen vil jeg at det skal være ønsket og savnet av oss begge, og jeg er veldig glad for at jeg ikke har pressa det gjennom tidligere selv om jeg sikkert kunne fått det til om jeg ville.

Hadde jeg vært deg hadde jeg lagt planene på hylla i to år til. Jeg hadde passa på å oppleve masse i løpet av de to årene, reist på ferier, kikka etter nye ting dere har lyst å oppleve sammen etc. Jeg ville aktivt lagt planene vekk og tenkt for meg selv at jeg ikke ønsker barn med en far som egentlig ikke ønsker det. Kanskje er det en ide og kjøpe hus sammen og kanskje gifte dere først også? Kanskje gir det kjæresten din den stabiliteten som han trenger før han har lyst til å bringe et barn til verden? Kanskje ønsker han å ha deg litt for seg selv en stund til før han er klar til å dele deg med et barn 24 timer i døgnet hvor dere plutselig er foreldre og ikke kjærester lenger? Dess mer du kan tilfredsstille hans behov for å oppleve ting eller få mer sikkerhet før dere får barn dess kjappere vil han være villig til det. Om du bruker to år på å mase vil det ikke vekke lysten hans. Om du slutter å bringe opp temaet, kan det også hende han etter hvert vil se mer positivt på det å få barn snart. Hvem vet?