Snill-pike-syndromet

[Gjest AnonymBruker]

Jeg lider av en alvorlig variant av snill-pike-syndromet og har gjort det i alle år. Jeg er alltid opptatt av å være snill og grei og hjelpsom og forståelsesfull og ... Teorien bak er at man får det man gir, så om jeg er grei og snill så er andre det mot meg også. I praksis viser det seg at man heller blir utnyttet.

Så nå skal jeg "bli frisk"! Er bare redd jeg skal tippe for langt over andre veien og ende opp som en som behandler andre dårlig. Hvordan finner man en fin balansegang egentlig? :klø:

[Gjest SmallTalk]

Velkommen i "klubben". Jeg har igrunnen bare lært meg å gi mer f***, og at det ikke er så farlig hva andre tenker så lenge jeg gjør mitt beste.

[Marabou]

Spør deg selv i gitte situasjoner om du ville følt deg dårlig behandlet om andre gjorde sånn og sånn. Det er et langt sprang fra å bli flinkere til å si nei, til å være slem..

[Riskrem]

Jeg er også sånn som deg....

[Gjest Katee]

Jeg har lenge vært sånn som deg, men fikk nok til slutt. Har kuttet ut en del mennesker i livet mitt og gir litt faen. Men det er klart at det kan være vanskelig i noen situasjoner...

Endret 24. mai 2010 av Alyah

[krem]

Øv deg på å si nei! Jeg har vært, og er fremdeles, slik som deg... Jeg sier ja til alt, og prøver virkelig å gjøre det slik at alle andre skal ha det best mulig. Jeg fikk nok, og må nå øve meg på å si nei. Og det er helt forferdelig. jeg får nærmest panikk om jeg sier nei til ekstrajobbing (selv om jeg må, for i forrige jobb ble jeg utbrent etter at jeg ikke klarte å si nei til mer jobb), men det går stadig bedre, og det merkeligste er jo at ingen er sure på meg!

Det er ingen som forventer at du skal stille opp 24 timer i døgnet. tenk deg om, er alle du kjenner tilgjengelige hele tiden? Hvordan reagerer du om de sier at ting faktisk ikke passer?

Tviler på at du kommer til å "tippe over." Snill-pike syndromet vil alltid være der, du må bare lære å kontrollere det, og sette deg selv først!

Lykke til

[gullhjerte]

Følg den berømte magefølelsen, og gjør ting du virkelig vil. Prøv også å være ærlig (men snill) når du takker nei, det er ofte slitsomt å måtte holde orden på alle de dårlige unnskyldningene..

Lykke til Livet er bedre når man finner balansegangen

[Gjest AnonymBruker]

Sånn er jeg også. Jeg har også levd etter den teorien om at man får tilbake det man gir. Dessverre fortoner det seg ikke slik i praksis. Vi som er snille og føyelige, blir alltid utnyttet og tråkka på, gang på gang.

I dagens samfunn, blir ikke snillhet sett på som en god egenskap. Tvert i mot, blir det sett på som et tegn på svakhet, og dermed noe som andre vil utnytte. Er man derimot egoistisk og frempå, kan man regne med å klare seg godt her i livet.

Det er vi snille som må begynne i terapi, fordi vi har fått problemer som følge av vår snillhet. Hos terapauten læres vi opp til å bli mer lik de egoistiske. Vi må lære oss til å si nei og til å sette grenser osv. Altså betyr det i bunn og grunn, at samfunnet ikke ønsker snille mennesker. Hvorfor kan ikke de egoistiske begynne i terapi i stedet, slik at DE kunne læres opp til å bli sånn som oss? Hvorfor er det alltid de snille som må forandre seg?

Selvsagt finnes det jo en mellomting mellom det å være snill hele tiden og det å være egoistisk. Men jeg får inntrykk av at snillhet er en egenskap som for enhver pris skal plukkes vekk, mens det å tenke på seg selv, blir sett opp til.

[Gjest AnonymBruker]

Det er jo ikke slik at de snille skal bli egoistiske og onde og at ingen bryr seg om snille mennesker. Men ofte tror jeg "snill" egentlig handler om "jeg vil ikke at noen skal være sinte på meg", spesielt i snill pike-sammenhengen. Og da er det kjapt at man blir utnyttet, nettopp fordi man er så fokusert på at ingen skal mislike en at en ikke makter å si fra når nok er nok. Det er jo ganske typisk i tråder her - TS blir behandlet dårlig av familie/venner/kjæreste, men sier ikke fra fordi "konfrontasjon er så ubehagelig" (ofte underforstått "andre kan jo bli sinte").

Snill er bra, jeg er snill selv, jeg. Men jeg er også snill mot meg selv når jeg setter grenser for hva jeg ønsker å delta i og ikke og hvilke krav jeg vil leve opp til. Jeg tror ingen av mine venner, bekjente og familie vil si at jeg er "egoistisk og frampå", for jeg er snill med mennesker rundt meg. Men jeg er ikke så opptatt av at alle skal synes jeg er fantastisk at det går på bekostning av meg selv. Jeg tror det er den balansen mange flinke piker kan ha godt av å lære å beherske.

[Gjest AnonymBruker]

Forøvrig kan man jo godt si at "man får tilbake det man gir" også bør gjelde for en selv. Ofte behandler man seg selv på en måte man aldri ville ha behandlet andre, så da er det vel ingen overraskelse om resultatet blir dårlig?

[Konstantin]

Jeg lider også av det samme! Har ofte fått høre at jeg har "storesøster syndromet", er snill mot alle, vil være et godt forbilde for mine yngre søsken osv.

Heldigvis har jeg en samboer som hjelper meg å bli litt tøffere, og som ser når folk prøver å utnytte meg! Uten han hadde jeg nok bare blitt utnyttet gang på gang! Nå har jeg lært at det går an å være snill men fremdeles være litt "egoistisk" noen ganger! MIn svakhet var deltidsjobben min, de ringte hele tiden å sa " det er heeelt helt krise osv" Så selvom jeg hadde prøver dagen etter osv så sa jeg ja! Men ikke så lenger! Å det er jeg veldig glad for!

Mitt viktigste råd er at det er lov å være litt egoistisk noen ganger!

[Konservativ Mann]

Jeg har nå sluttet å gjøre tjenester for ubehjelpelige folk som baserer livet sitt på almisser og dugnad/tjenester fra andre mennesker. Merker at det har gjort livet mitt lettere.

Når jeg gjør noen en tjeneste nå, vet jeg at både viljen og evnen til å få en tjeneste i retur når behovet melder seg er til stede.

Endret 26. mai 2010 av Konservativ Mann

[Ego]

Gjør det enkelt: Si nei til ting du umiddelbart tenker at du ikke ønsker å gjøre.

Og om folk blir grinete, la dem bli det. Ikke gi etter eller kom med unnskyldninger.

Tenk på deg selv - finn ut av hvem som også stiller opp for deg. Dersom det er personer som stadig forventer din hjelp, uten å noen gang stille opp selv, la dem klare seg selv heretter.

Og som nevnt over (veldig godt råd også): prøv å gi litt faen! Det er veldig behagelig når man først tillater seg det.

[Chiyo]

You go girl! Jeg lider svært av dette snill-pike-syndromet... Jeg er alltid snill og grei og jeg sier nesten aldri nei. Noen ganger må man være litt harsj og det greier jeg ikke. Dette har ført til at jeg har kommet inn i mange situasjoner som jeg ikke kommer meg lett ut av. Spesielt mot menn som liker meg har jeg litt problemer. Jeg opplever ofte at jeg er snill mot menn selv om jeg ikke liker dem noe særlig og så plutselig ut av det blå bestemmer de seg for at de liker meg veldig godt og vil starte "noe". Selv om dette aldri var min intensjon. Jeg er en søt og snill jente og i disse tilfeller syns jeg det er utrolig vanskelig å si: Piss off!

[Kamikatze]

Å være snill er en positiv egenskap. Å være dumsnill er en selvdestruktiv egenskap. Å være egoistisk er en negativ egenskap.

Helt greit å være snill, hjelpsom og vennlig. Men da må det være utifra at du har et godt hjerte - ikke fordi du er konfliktsky. Noen mennesker er manipuleringsmestre, som får deg til å gjøre hva som helst for dem, ved å spille på de rette strengene. De kan like gjerne spille på smiger, som eksplodere i sinne for å få gjennom viljen sin. Blir de for ubehagelige å ha med å gjøre, er det best å bryte kontakten.

Ellers synes jeg snill er helt OK. Sålenge det er bevisst. For det motsatte er så kjipt. Men vennlighet måles ikke i antall tjenester. Ubalanse vil over tid få den søteste lille jente til å brøle som en løve.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes heller ikke det er noen motsetning mellom å sette grenser og å være snill. De aller aller fleste jeg kjenner vil jeg betrakte som snille og redelige folk, som er greie å forholde seg til, greie å samarbeide med og bidrar med sitt og noen ganger vel så det i ulike sammenhenger og engasjementer. De jeg har mest problemer med å forholdet meg til, selvsagt bortsett fra folk som rett og slett ER kjipe og egoistiske, er mennesker som f eks sier ja til både å treffe meg, spise middag med mor og far OG ta en ekstravakt på samme dag, for det er disse som oftest nedprioriterer (es: bryter) en avtale... noen har også en tendens til å si ja først, og så finne på en unnskyldning eller trekke seg seinere, gjerne etter at man selv har kjøpt billett/satt seg på bussen/invitert flere. Det er mye bedre å si fra at det ikke passer i utgangspunktet Om man synes det er vanskelig i starten så foreslår jeg å gi beskjed om at man må tenke seg om litt/sjekke kalenderen. Da får man tid til å kjenne på magefølelsen og kan ta en bedre avgjørelse. Det er fint å være hjelpsom osv, men etter alle solemerker ender man med å bli helt utbrent og kanskje bitter dersom man ikke er hjelpsom av eget hjerte, men fordi man sier ja til alle som ber om en bit av deg.

[Gjest AnonymBruker]

"Snill pike syndrom" har ikke så mye med at man er så veldig snill og vennlig av seg, men som noen her sa - det kommer av at man er redd for at folk ikke skal like en.

Så å være snill og hjelpsom er IKKE negativt hvis man gjør det av hjertet, men det er veldig negativt dersom man gjør det fordi man ikke tør si nei av redsel for at noen skal mene at du ikke er snill nok.