Hvordan skal jeg som ny kjæreste forholde meg til x-kona

[Gjest Bodil]

Jeg er sammen med en mann med 2 barn fra tidligere ekteskap. Vi har vært sammen i 3 år og flyttet sammen for et halvt år siden. Det har tatt han veldig lang tid å komme ut av ekteskapet fordi kona har nektet skilsmisse. Han er livredd for å miste forholdet til barna. Nå har de vært rettsmessig separert i snart ett år. Xkona har nå kjøpt hus ved siden av hans mor, der hun bor med ungene. Jeg har aldri møtt henne og bare møtt ungene en gang. Hun mener det er jeg som er årsaken til deres brudd, selv om han påstår de hadde sklidd fra hverandre før jeg var inn i bildet. Hun nekter for at jeg skal ha noe med ungene, og jeg er heller ikke velkommen i nærheten av der de bor, ikke en gang hjem hos hans mor fordi xkona og hans mor er veldig gode venner. Vi bor langt unna så vi trenger ikke omgås, forresten tror jeg ikke xkona vet at vi bor sammen. Han vil jo selvfølgelig se sine barn og eneste måten er at han da drar dit alene hver gang. Jeg synes det er veldig rart at han ikke bare forteller xkona hvordan det er og at han ikke setter noen krav for jeg skal kunne ha et liv med han og barna. Hva gjør man som ny partner i en slik situasjon. Xkona hans er ikke min favoritt heller, men jeg føler for å ta kontakt med henne å be om fred. Jeg orker ikke denne krigen, og jeg føler ikke han gjør noe for å løse den. Det virker som han ikke tørr å gjøre noe fordi han tror hun kommer til å ta fra han ungene.

[Gjest Syringa_Lilac]

Har du snakket med han om det?

Trur nok det er best om du får han til å ordne opp i det, og at du ikkje tar kontakt med ho. Det kan føre til meir tull og bråk.

[Gjest Gjest]

Mitt råd (har vært der selv): gjør ingenting. Selv om du lever med en skilt mann som har særkullsbarn, har du fortsatt ditt eget liv å ta ansvar for, med egne venner, familie, slekt, jobb eller studier, interesser... Å legge opp til møter og forvente vennlighet fra ex kona før hun selv er klar for det, vil bare bidra til å tilspisse negative følelser. Hun vil ta kontakt når hun er klar. Før eller siden må dere jo bli kjent, ettersom hun er mor til dine stebarn har barn sammen som blir en del av ditt liv.

Dersom dere blir gravide, bør selvfølgelig mannen din informere ex kona tidlig, så hun slipper å høre det via via.

Hos oss ble alt lettere når ex kona hans etterhvert så at barna hadde det bra hos oss, og at jeg var normal, grei og liketil. Jeg har ikke presset meg på hennes arenaer, men heller prøvd å sette meg inn i hennes situasjon. Jeg er nøye på at det er mannen min som gjør avtaler med henne vedrørende barna, og når mannen min er bortreist, er hun alltid informert slik at hun har mulighet til å ha barna hos seg på slike dager. Jeg har gått inn for ikke å invadere hverken henne eller barna med mine egne oppfatninger og holdninger, selv om jeg innimellom har vært oppgitt når jeg føler at hun har forsøkt å ødelegge våre planer, f.eks når det gjelder ferier og høytider. I dag er situasjonen den at hun viser stor forståelse for meg (som nå er småbarnsmor), og vi har stort sett aldri praktiske samarbeidsproblemer lengre. Men det har tatt mange år å komme hit:)

Så: ro ned, lev ditt liv og ta ansvar for det som er ditt. Ikke ta ansvar for andre voksne.

[Gjest Gjest]

Her er det mannen som må ordne opp. Snakk med han. Usikker på hvor seriøs han er, dersom han har vært sammen med deg i 3 år, og ikke ordnet opp. Han kan få skilsmisse uansett hva kona vil, så det er jo bare tøys. Hun kan ikke nekte han å ha barna, heller ikke diktere hvordan samvær skal foregå. Det første han må gjøre er å få til en samværsavtale med kona, og skille seg, dersom de ikke er lovlig skilt enda. Dersom hun ikke går med på en rimelig avtale, må de via megling til retten, for å sikre barna samvær med far.

I tillegg bør han ta en prat med sin mor, om hvordan dere kan ha et ordnet forhold til ekskona. Jeg hadde ikke kunnet leve med at hans mor hadde et nærmere forhold til eksen enn meg. Eks bør være eks for henne også, selv om de såklart kjenner hverandre, og møter hverandre når de bor så nære.

Dersom ikke mannen din vil ta disse tingene og få orden på det raskt nå, så er han.. vel, virker iallfall ikke utifra det du skriver, interessert nok. Dersom du var inne i bildet før det var slutt mellom dem, så bør du garantert ikke ta kontakt med henne.

Jeg tror dette vil vise om mannen din er nok alvorlig med deg. Jeg mener også det er svært rart at du bare har møtt barna og moren hans så lite etter flere år.

Beklager å måtte si dette.. men det virker ikke så bra utifra det du skriver.

[Gjest Iah]

Du sier han er livredd for å miste forholdet til barna? Hvilket forhold er det snakk om egentlig, når du etter å ha vært sammen med mannen i 3 år og bodd sammen med fyren i 6 måneder, og du kun har møtt barna en gang?!

[Cata]

Mannens jobb å ordne opp ja, ikke din. Hvem er det som bestemmer at du ikke får besøke svigermor? Er det svigermor selv eller mannens ex? Hvis det er det siste så bør mannen sette ned foten. Du har på det nåværende tidspunkt like mye rett til å bli en del av svigerfamilien som ekskona har, selv om du på din side naturligvis må akseptere at svigermor har kontakt med sin tidligere svigerdatter hvis begge ønsker det. Det er ingen grunn til at du skal ekskluderes for det. Dette er ikke svigermors "krig".

Jeg synes også det er rart at du ikke har fått treffe unger og svigermor mer enn dette. Er de aldri hos dere? Synes mannen din burde vise at han er mann og sette foten ned for åpenbare urimeligheter som dette.

[Gjest Bodil]

Takk for alle svar. Ja, jeg har snakket med han mange ganger og vi krangler mye om det.

Han setter ikke ned foten slik jeg ser det. Jeg har aldri møtt hans mor, hun vil ikke møte meg heller slik jeg forstår det. Han sier han respekterer deres ønsker for å beskytte ungene...?

Vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre lengre. Vet ikke om jeg orker å leve slik. Hver jul, påske og sommerferie skal han dra dit å være sammen med barna og x-kona... det er slik det har vært så langt og det ser ikke ut som det blir noen endring denne sommeren heller. Kan likevel være singel - gjør jo alt alene likevel.

Vi har ikke barn, men er jo redd for hvordan det kommer til å bli også. Kanskje best å komme seg ut av dette før det blir mer komplisert.

[Gjest Syringa_Lilac]

Takk for alle svar. Ja, jeg har snakket med han mange ganger og vi krangler mye om det.

Han setter ikke ned foten slik jeg ser det. Jeg har aldri møtt hans mor, hun vil ikke møte meg heller slik jeg forstår det. Han sier han respekterer deres ønsker for å beskytte ungene...?

Vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre lengre. Vet ikke om jeg orker å leve slik. Hver jul, påske og sommerferie skal han dra dit å være sammen med barna og x-kona... det er slik det har vært så langt og det ser ikke ut som det blir noen endring denne sommeren heller. Kan likevel være singel - gjør jo alt alene likevel.

Vi har ikke barn, men er jo redd for hvordan det kommer til å bli også. Kanskje best å komme seg ut av dette før det blir mer komplisert.

Det vil eg tro.. Om han ikkje eingang klarer å se det litt fra din side og velger å ikkje sette ned foten i det heile tatt så har du det nok bedre uten. Virker ikkje som han er villig til å inkludere deg før han har tillatelse fra eks-kona. Er jo bare til å tenke fram i tid, 1 år, 5 år, 10 år...

[Daiquiry]

Jeg forstår ikke hvorfor du skal ha noe forhold til henne?? Jeg forholder meg kun til min eks, og vil eller kommer aldri til å ha noe som helst med den nye damen hans å gjøre. Det er overhodet ikke aktuelt at hun skal ha datteren min alene uten at min eks er tilstede, så jeg ser rett og slett ikke problemstillingen??

[Mir]

Problemet er vel at TS føler seg tilsidesatt, og at samboeren hennes ikke tenker på deres forhold, men forholder seg til sin ex og ikke går gjennom skilsmisse fordi han er redd for hva hans x-kone skal foreta seg. TS sier jo at hun gjør alt alene, og selvfølgelig, har man barn så skal man jo følge opp, men man skal da ikke ofre kjæresten sin totalt for å være med x-kone.

[Daiquiry]

Jeg syns det sier veldig mye om TS sin kjæreste når han oppfører seg sånn som han gjør. Jeg vet ikke om jeg hadde turd å fortsette et sånt forhold når han hele tiden tenker mer på sin eks enn TS. Jeg syns synd på TS og håper du klarer å få ham til å forstå hva du føler. Men på den andre siden er han redd for å miste kontakten med sine barn, og det er utrolig mange damer som nekter eksen sin å se barna sine fordi de er sjalu og misunnelig. De vet at det er det som rammer dem hardest og tenker ikke på barnas beste. Så sånn sett kan jeg forstå kjæresten hennes.

[litle_my]

Kanskje best å komme seg ut av dette før det blir mer komplisert.

Det er nok lurt. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Som man reder ligger man! Personer som går inn og ødelegger familier og forhold, bør tenke seg litt om, om man er sterke nok til å ta det som følger med. Man trenger vel ikke være professor for å skjønne at denne situasjonen kan oppstå, og at når hverdagen kommer og man ikke lenger seiler på rosa skyer, så blir det tøft.

Selv om du har pakket det godt inn, så er det åpenbart at du er medvirkende årsak til bruddet deres. Dere har vært sammen i 3 år, han har vært separert i 1 år, det tok han lang tid å komme ut av ekteskapet osv. At de hadde sklidd fra hverandre før du kom inn i bildet, er verdens dårligste klisje. Hvorfor hadde han ikke flyttet allerede da? Det hadde kanskje vært enklere for ekskona å takle også.

Og om han virkelig VILLE ut av ekteskapet, så tar det ikke så lang tid. Nei, han hadde det nok egentlig komfortabelt der han var også, og så ville han plutselig ha begge deler, og så er han for feig til å gjøre noe med det. Både da, og nå!

Hva med å finne en mann som allerede er ute av et ekteskap, så slipper man dette?

Hva du kan gjøre? Ingenting. Dette er prisen det koster. Er du heldig så går det over med tiden, forhåpentligvis før forholdet deres går over.

[Gjest lotte]

Som man reder ligger man! Personer som går inn og ødelegger familier og forhold, bør tenke seg litt om, om man er sterke nok til å ta det som følger med.

Høres ut som du er en x-kone selv. Personer som går inn å ødelegger familier... Det er vel han som ødelegger familien her...

[Gjest Bodil]

Ja, hvorfor hadde han ikke bare pakka og flytta ut? Det er igjen disse barna da som han også forlater. Hadde det vært bare kona så hadde det nok skjedd for lenge siden. Men når kona truer med å stikke av med ungene hvis han flytter ut så er det ikke fullt så enkelt. Han har forsøkt å komme seg ut av forholdet uten å måtte gå rettens vei - det er jo det beste for barna om de klarer å bli enig uten å ha advokater og retten som mellomledd hver gang de skal kommunisere. "...ødelegger forhold og familier" som man ser det - er vel ikke mye til familie om foreldrene ikke er happy heller da? Da er det vel bedre å komme seg ut av det? Et giftemål er vel ikke et fengsel...? Men hvorfor han ikke står opp mot henne nå når papirene er skrevet under det skjønner jeg ikke helt.

[Gjest Gjest]

Nei, må nok skuffe deg, jeg er ikke en ex-kone. Men jeg kjenner noen "tilfeller" som har vært gjennom dette, både fra den ene og den andre siden, og jeg har ingen problemer med å forstå at dette lett kan bli en vanskelig og konfliktfylt situasjon. Og ja, han har også ødelagt familien, men han gjorde det ikke alene. Og er han som mannfolk flest, så hadde han nok heller ikke gjort det, om det ikke var for at det kom en ny dame inn i bildet.

Uansett hva du eller andre synes, så er det fakta at en bedratt kone såklart også holder mannens "elskerinne" ansvarlig for det som er skjedd (i tillegg til mannen), og gjerne legger henne for hat. Uansett om andre mener det er riktig eller ikke, så er det sånn, og da blir det gjerne konflikter. (I dette tilfellet virker det som hun straffer mannen også, i tilfelle noen her mener at han "slipper" unna.)

Forresten så ville jeg sett den dama som opplever noe sånt som dette, og har bare gode følelser for elskerinnen. Som ikke føler at noe av dette er elskerinnens feil. Den dama tror jeg ikke finnes, selv om mange her inne har store tanker om det uten at de selv har opplevd lignende situasjon.

Ja, det er alltid desse barna. Det sier dem alle. Såklart er det vanskeligere når det er barn i bildet, men det er likevel EN DEL AV DET, og noe han burde ha tenkt igjennom før han inngikk et forhold til en annen dame.

Det høres også ulogisk ut at ekskona vil stikke av med ungene, siden hun har bygget hus ved siden av moren hans. Det finnes også lover og regler som gjør at hun ikke bare uten videre kan "stikke av", og det vet han nok.

Om familen var happy eller ikke; VET du det? Du vet hva han har sagt, noe mer vet du ikke. Alle sier de ikke er happy ETTER at de har funnet seg en annen. Før den tid hører man det sjelden.Og når man har klart å forelske seg i en annen, så er det klart at det ikke er lett å være happy i ekteskapet.

Ja, hvorfor han ikke står opp mot henne nå, er jo litt rart. Men jeg er ikke overrasket.

[Gjest AnonymBruker]

Om familen var happy eller ikke; VET du det? Du vet hva han har sagt, noe mer vet du ikke. Alle sier de ikke er happy ETTER at de har funnet seg en annen. Før den tid hører man det sjelden.Og når man har klart å forelske seg i en annen, så er det klart at det ikke er lett å være happy i ekteskapet.

På norsk heiter det glad eller lykkelig.

[Gjest Gjest]

Det høres rart ut at hans mor nekter å overhode møte sin sønns kjæreste gjennom 3 år. Og at du har truffet barna kun 1 gang, til tross for alle disse årene og 6 mnd samboerskap.

Det høres rart ut at det var over mellom dem, uten at det kom noen separasjon på så lang tid. Det høres rart ut at hun skal ha insistert på å fortsette ekteskapet hvis hun visste at han var i et forhold til deg. Det høres rart ut at din kjæreste gjennom 3 år vil at du skal tilbringe alle høytider alene.

Helt ærlig, dette ville jeg kommet meg ut av. Jeg synes det lukter konfliktsky, illojal og mulig uærlig mann her. Når begynte han å inkludere deg i livet sitt ellers? Presentere deg som kjæresten for sine venner, gode arbeidskolleger og øvrige familie? Være et par i offentligheten?

Kanskje han har holdt veldig lav profil om forholdet til deg for ikke å komme i konflikt? For alt du vet, er det ikke mulig at moren hans ikke har visst om deg hele tiden? Eller i det hele tatt? Da bør du ha muligheten i bakhodet for at det ikke bare kan skyldes frykten for konflikt, eller frykten for å tape en eventuell konflikt, men også manglende vilje til å satse på deg og deres forhold, og prioritere deg og gå gjennom ubehagelighetene for å gi deg det du har krav på som kjæreste.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at man ikke kan forholde seg voksen og oppegåendes til hverandre. Jeg har selv 3 unger og er skilt. Jeg skulle ønske nye damen til min eks mann var intressert i å hilse på meg. Hun skal tross alt forholde seg til mine unger store deler. Jeg har ingen problemer å tenke på at en annen dame er sammen med mine unger og dersom min eksmann skal noe så ser jeg på det som en selvfølge at hun kan passe dem, men skal han være borte lenge er det greit å høre om jeg vil ha de først. Tror mangen damer er sjalu og har problemer å forholde seg til mannen sin eks. Vi har 3 unger sammen og vært gift og ilag i over 9 år. Det er nok en trussel for henne, men velger man en som har vært gift og har flere barn sammen med må en også leve med det. Dama til min eks ser såvidt på meg de gangene jeg har møtt henne og står der som en overfaldisk bitch og hvem er du liksom. Synst det er barnselig og trist for ungene at det skal være slik. Kanskje det kommer seg med tiden...

[Gjest Fruen]

Som man reder ligger man! Personer som går inn og ødelegger familier og forhold, bør tenke seg litt om, om man er sterke nok til å ta det som følger med. Man trenger vel ikke være professor for å skjønne at denne situasjonen kan oppstå, og at når hverdagen kommer og man ikke lenger seiler på rosa skyer, så blir det tøft.

Selv om du har pakket det godt inn, så er det åpenbart at du er medvirkende årsak til bruddet deres. Dere har vært sammen i 3 år, han har vært separert i 1 år, det tok han lang tid å komme ut av ekteskapet osv. At de hadde sklidd fra hverandre før du kom inn i bildet, er verdens dårligste klisje. Hvorfor hadde han ikke flyttet allerede da? Det hadde kanskje vært enklere for ekskona å takle også.

Og om han virkelig VILLE ut av ekteskapet, så tar det ikke så lang tid. Nei, han hadde det nok egentlig komfortabelt der han var også, og så ville han plutselig ha begge deler, og så er han for feig til å gjøre noe med det. Både da, og nå!

Hva med å finne en mann som allerede er ute av et ekteskap, så slipper man dette?

Hva du kan gjøre? Ingenting. Dette er prisen det koster. Er du heldig så går det over med tiden, forhåpentligvis før forholdet deres går over.

Hmm.. jeg traff min mann 1 1/2 år etter at han flyttet ut fra sin x, men var ikke skilt fordi eksen hans nektet å signere papirene. Vi 2 rakk faktisk å være sammen i over 1 år, før han til slutt fikk bevilget skilsmisse tilbake i tid.. Dere kan tenke dere hvordan det er å samarbeide med denne damen..