Trenger jenters logikk, fordi jeg skjønner ingenting

[Trymte]

Heisann, jeg startet en tråd på diskusjon.no, men var litt laber respons der - og jeg tenke at jeg kunne få bedre tilbakemeldinger fra kvinner også. Så derfor poster jeg her.

Jeg kan starte med å sitere tråden jeg lagde på diskusjon.no. Men før dere leser, vennligst gjør obs på at det er omlag 2 uker siden jeg skrev den posten, og at ting er litt annerledes idag - noe jeg kommer til å gå gjennom etter sitatet.

Setter veldig stor pris på alle tilbakemeldinger!

Det er et veldig langt, og litt rotete innlegg. Jeg har i etterkant av dette innlegget også fått et mye roligere forhold til situasjonen, og tenker ikke over ting i like stor grad lenger.

Heisann.

Jeg kan starte med å sette dere litt inn i situasjonen jeg befinner meg i, så dere skjønner hva jeg prater om senere i innlegget.

I starten av april var jeg (som mange andre) på TG. Her satt jeg på rad med noen kjente, og noen ukjene mennesker. Da jeg kom hjem, addet jeg en del av de på facebook, bare for egentlig å ha gjort det. Et par dager senere, prater jeg helt tilfeldig med den ene jenta på facebook chatten, på grunn av en video hun la ut. Vi ble derfor sittende å chatte litt, og gikk etterhvert over på msn (unyttig info much). Anyways. Vi har etter dette pratet på msn hver eneste dag, i noe varierende grad selvfølgelig.

Etter omlag 2 uker med mye prating på msn hadde vi en så god tone, og viste så mye om hverandre, at vi bestemte oss for å møtes - da vi følte det mest naturlige ville være å kunne utvikle et ordentlig vennskap, ikke kun basert på cahtting.

Jeg tok derfor turen ned til byen der hun bor - og var der en dag. Denne dagen var en kjempefin dag, og begge følte de fikk mye igjen for det. Ikke noe fysisk kontakt eller følelser inn i bildet på det førstet møtet vårt - men vi ble rett og slett enda litt bedre kjent.

Etter det første møtet pratet vi fremdeles veldig mye sammen, men vi begge merker at msn/sms blir kjedelig i lengden. Vi besteme oss (rettere sagt, jeg tok initiativet) til å møtes atter en gang. Dette møtet ble derfor 2 uker etter det første møtet. Hun tok turen til meg.

Denne dagen var også veldig vellykket - men nå ble det også fysisk kontakt involvert. Ganske heftig klining/berøring for å spesifisere. Det skjedde dog ikke før ganske snet på dagen, og hadde vi hatt bedre tid (måtte rekke buss), kunne det fort ha skjedd mer - da begge var såpass gira.

Etter det siste møtet, pratet vi en del om hva som hadde skjedd - og hva som egentlig er mellom oss. Vi ble vel enige om at det var noe følelser der, og at vi burde treffes igjen for å ta det videre, og for å se hvordan ting utvikler seg. Vi har også så vidt vært inne på temaet om hvordan vi tenker det mht. et forhold - og eventuel fremtid. Selv sa jeg til hun at om det fortsetter slik det har gjort nå, ville ikke jeg hatt noe imot å utvikle et forhold, dersom anledningen byr seg. Hun sa hun likte tanken på et "internt" forhold, der vi ikke gjør noe særlig ut av det - men at vi jevnlig er sammen, og har et fysisk forhold - i tilleg til den utrolige dialogen vi har idag.

Anyways. Etterhvert som dagene går fra forrige gang vi møttes, føler jeg at hun blir mindre og mindre intressert for hver dag som går. Det har selvfølgelig mye med å gjøre at det intrykket vi satt igjen med etter den "fysiske økten" vi hadde på lørdag, blir svakere for hver dag som går - og derfor blir det ikke like mange tanker rundt det.

Hun sa selv at hun ønsker å prate mindre (dette forstår jeg, og har selv tenkt tanken - da det er kjedelig å gå "lei" hverandre, fordi det blir formye tomprat på msn). Grunnen hennes var ikke det at hun var redd for å gå lei av å prate med meg på msn, men fordi hun ikke ønsket å føle et savn ovenfor meg. Hun synes det er/var så kjedelig å savne meg, og for å unngå dette ville hun prøve å prate litt mindre. Selv har jeg et helt annet syn på savn, og mener at det å savne noen er positivt (så lenge man vet at man vil få "tilfredsstilt" savnet).

Uansett, det som gjør meg forvirret er at hun i kort tid etter vi møttes sist gang (som forøvrig var forrige lørdag) ga stort utrykk for at hun savnet å være med meg, å kunne ta på meg, se på meg og snakke med meg. Altså, at hun rett og slett savnet mitt nærvær. Hun ga også mye kraftigere utrykk for at hun hadde følelser, og ønsket å ta ting ett steg videre.

Men nå de siste dagene har dette daffet veldig av, og hun gir lite utrykk for at hun savner meg, ønsker å være noe særlig med meg, eller noe i den dur. Hun sender fortsatt meldinger, prater fortsatt med meg osv - men hun har en ganske annerledes væremåte nå, enn det hun hadde de første dagene etter møtet.

Det jeg lurer på er.. starter hun å bli uintressert - eller er det bare det at det går lenger tid siden vi sist møttes, som gjør at hun tenker mindre over det? Dersom det tar for lang tid (type neste lørdag) før vi møtes igjen, vil det kunne ødelegge mye? Er hun fremdeles intressert, eller hva er greia her? Jeg tenker jo at følelser ikke forsvinner over natta, så for meg er det litt vanskelig å tro.

Det er maange smådetaljer jeg ikke har fått med her, som gjør dette så mye mer komplisert enn hva det ser ut som. Blandt annet at hun på grunn av tidligere erfaringer/hendelser i livet er 'redd' for forhold, og redd for å knytte seg til folk i fare for å bli såret.

Anyways, hvis noen klarer å tolke det her (selv om det kanskje ikke er så mye å tolke), og komme med noen tanker selv - så hadde jeg satt pris på det

Forresten, hun er 16, jeg er 17. (1993/1992)

Etter jeg skrev dette innlegget, har jeg møtt hun en gang. Onsdagen som var. Det var en veldig koselig dag, hvor vi bare var sammen. Men denne gangen ble det ikke noe fysisk kontakt involvert - jeg var skeptisk til å ta initiativet, siden jeg viste at hun var usikker. Vi snakket litt om det i etterkant, og det viste seg jo at hun var litt keen, men at hun holdt igjen - i fare for at hun tenkte det ville føles galt.

Anyways, hun har generelt vært i veldig dårlig humør de siste dagene, og det irriterer meg litt. Jeg vet ikke om det er meg hun starter å gå lei, eller om hun faktisk har vært langt nede de siste dagene. Humøret hennes har variert veldig etter hun startet på ppiller. Vi spekulerer begge i om dette kan være noe av grunnen.

Anyways, tidligere har jeg kunnet snakke med hun om ting som anngår både hun og meg, men i det siste føler jeg at jeg ikke når helt frem. Når hun er lei seg, og jeg prøver å snakke med hun om ting, så setter hun bare opp en sperre, og vil ikke snakke om ting. Det har jeg respekt for, men jeg skjønner ikke hvorfor hun plutselig skal endre holdning helt. Vi har så flott kunnet snakke om ting tidligere - men plutselig så vil hun ikke slippe meg inn lenger.

Så personlig tenker jeg at alt dette her bare går rett vest nå, og at jeg bare kan drite i å tenke på noe som helt mer enn et eventuelt vennskap.. Helt til jeg fikk en melding i gårkveld, der hun tar opp teamet - og spør meg hva jeg tenker om de siste dagene. Hun lurte på hva jeg synes om at hun har vært så lite imøtekommende de siste dagene, og hva jeg tenker iforhold til vennskap/noe mer. Jeg sa da at jeg følte hun hadde vært tilbaketrukken den siste uken (også før vi møttes på onsdag), og at jeg synes det var litt dumt. Hun var enig.

Jeg sa også at jeg ikke viste hvordan 'noe mer enn vennskap' ville fungert, da vi ikke har prøvd det.

Anyways, etter jeg mottok meldingen tenkte jeg at nå kommer det - nå kommer hun til å si at hun ikke ønsker noe mer enn vennskap, og nå er jeg i vennesonen for godt. Så jeg spurte hun om dette var tilfellet, og om hun kun ville være venner? Men hun er fremdeles usikker.

Så jeg vet da faen hva jeg skal tro jeg nå. Hun har mistet gløden helt, er mindre pratsom enn noen gang, slipper meg ikke inn slik hun gjorde før... men samtidig så virker det ikke som om det er noe annet som plager henne, som kan være bak alt det her - annet enn at hun rett og slett starter å gå lei.

Så alle handlingene hennes viser (i mine øyne) at ting går til helvette, men selv sier hun at hun fremdeles er usikker på hva hun vil, og at hun fremdeles føler det er noe mer å bygge på.

--

Tidenes lengste, og mest rotete innlegg. Det beklager jeg så meget, men følte bare for å sitte å skrive det ned. Det er mulig dette innlegget er total utolkelig, og umulig å gi tilbakemelding på - men dersom du har noe å si, så ønsker jeg gjerne tilbakemelding

[Gjest mann]

Sorry mac, men det høres ut som om hun holder deg litt på gress her, og da hun sendte melding og spurte om hva du syntes om hennes fraværenhet så fisket hun vel kanskje etter litt bekreftelse på at hun uansett beholder kontakten med deg uavhengig av hvilken relasjonsform hun velger. Jeg sier "hun velger" fordi det er hun som sitter med makten akkurat nå. Hun vet du uansett er der, og slikt kan det fort bli vennefella av.

Her må du bare ta et valg. Er det noe vits i mer kontakt hvis du vil være mer enn venn, eller er vennskap mer aktuelt?

[Trymte]

Så du mener hun kun 'tester' meg nå, for å finne ut om jeg fremdeles vil være der for hun om hun kun ønsket ett vennskap?

Og ja, det er hun som sitter med "makten" om hva som skjer videre. Det er hun som er usikker på hva hun vil, ikke jeg. Det jeg er usikker på, er hvordan jeg skal tolke alt det hun sier.

Edit, ironisk nok fikk jeg melding as we speak. Svar fra gårsdagen:

Nå svarer jeg på gårsdagens melding, har ikke hatt mobiltelefon i hele dag - beklager! (Hun har vært et sted uten strøm, og uten lader)

Venner/mer enn venner? Heller ikke imot noen av sidene slik det er idag. Ikke nå iallefall. Mulig det vil hjelpes å treffes igjen, det er jo ikke helt ulogisk?

Du da, hva tenker du?

Var mitt forslag at det å møtes igjen om ikke for lenge, kunne få en del brikker til å falle lettere på plass. Derfor hun nevnte det.

Endret 23. mai 2010 av Trymte

[Gjest brutal_mann]

Her finnes i realiteten en mulighet. Du må kjøre på og være alfa male. Du må vise at du vil ha henne og ta på henne og være fysisk. Det vil enten bære eller briste. for i skrivende stund bare leker hun med deg. Stil krav, ha baller og kjør flatt. Høflighet er ofte oppskrytt.

[Trymte]

Jeg tar på hun når vi er sammen, så absolutt. Fører henne rundt når vi går, holder ofte rundt hun, og når vi sitter er som regel kroppene våres i berøring. Greia er bare at jeg ikke ønsker å kjøre for hardt, fordi da risikerer jeg å miste vennskapet vi har også - og det er jeg greit ukeen på. Det er et av de bedre forholdene jeg har hatt til et annet menneske her i livet. Hun er en jeg kan snakke med om absolutt alt, uten at det føles galt - og det vil jeg ta vare på. Derfor ønsker jeg å trå litt varsomt her.

[Gjest AnonymBruker]

Tenker du burde se an hvordan det er når dere er sammen, og at du kanskje burde prøve litt hardere å få henne til å snakke. Kan være hun er deppa, usikker på deg/dere, at hun bare blir påvirka av p-pillene osv.

[Gjest brutal_mann]

Du lever i en drømmeverden. Her er det alt eller ingenting som gjelder. Å trå varsom her den sikre veien til ingenting. Erfaring tilsier at du nå befinner deg på et punkt der du får alt eller ingenting. Foreløpig er du på vei mot ingenting. Ergo, du har ingenting å tape på å være mer Mann.

[Trymte]

Jeg vet at hun har hatt, og har problemer hjemme til tider. Faren hennes har ikke alltid vært den greieste å ha med å gjøre. Og hun blir veldig lei seg når han hisser seg opp, og blir nervøs for at han skal ty til fysisk vold - da han slo før. Det har riktignok blitt bedre med årene, men hun sliter fortsatt med det, og gjemmer seg litt inni seg selv når han blir hisset opp. Det har skjedd et par ganger denne uken, at han har blitt rasende forbannet (uten at han har blitt fysisk på noen måte).

Og jeg vet at det påvirker hun, men når jeg prøver å snakke med hun om det ønsker hun ikke. Hun vil heller prate om noe annet, eller ikke prate i det hele tatt. Det har jeg full forståelse for, da det er et veldig sårt tema. Jeg unngår derfor å ta opp ting, med mindre hun selv tar det opp. Jeg har forøvrig fortalt hun fler ganger at dersom hun skulle ønske å prate om ting, så er jeg her.

Så det kan være det er noe av grunnen til at hun har vært tilbakeholden? Ikke vet jeg. Derfor jeg lagde denne tråden.

Edit:

brutal_mann, hvordan mener du jeg kan være mer mann i situasjonen jeg er i nå? Jeg har sagt til hun hva jeg føler, hvordan jeg ønsker å ha ting - og hun er fult klar over det. Jeg tar på hun når vi er sammen, jeg prater med hun, tar initiativ til å finne på ting. Hva annet kan jeg gjøre? Tvinge hun til å føle deg slik det er gunstig for meg? Tror ikke det.

Endret 23. mai 2010 av Trymte

[Gjest -L-]

Jeg tror et av problemene her er at du tenker alt for mye. Du burde gire ned litt med den tenkingen og latt tingene gå sin gang. Måten du tolker virkeligheten og signalene hun sender trenger ikkje nødvendigvis å være den "virkelige" virkeligheten. Det at du er sån på hun og spør hvor ting går hen hele tiden tror jeg heller ikkje er bra, la henne få litt rom. Lykke til.

[Hitgirl81]

Bor dere langt fra hverandre siden dere ikke ser hverandre så ofte?

Dette høres ut som en komplisert affære fra hennes side. Jeg har oppført meg slik selv flere ganger, og vet at det ofte skyldes flere faktorer. Mange av disse har jeg ikke ønsket å diskutere med typen fordi det kan fort bli mye "syting" av det, det vil si, jeg føler at jeg syter. Noen ganger har det med gutten å gjøre... og hvis jeg da unngår å si noe om hva det gjelder så er det fordi jeg mener at han ikke kan gjøre noe med problemet allikevel, f.eks et eller annet stemmer ikke med selve kjemien mellom oss. Ikke så mye å gjøre med det liksom. Men ofte tar det tid å finne utav. Andre ganger kan det ha noe med egen usikkerhet å gjøre, fysisk eller psykisk. Hun er jo ganske ung, kanskje hun sliter med selvbildet. Ofte skyldes min tilbaketrekking at jeg rett og slett synes forholdet har blitt litt stress av en eller annen grunn, og at jeg da ikke gidder/orker mer, spesielt hvis det finnes andre stressfaktorer i livet mitt som tar tid og energi. Har dere et avstandsforhold kan det hende hun synes det er slitsomt.

Mitt råd til deg er å slappe av og gi henne tid til å finne ut hva hun vil. Det er ihvertfall tydelig at hun ikke vil gi helt slipp på deg, og dette fordi hun setter pris på deg på en eller annen måte. Når hun sier at hun ikke heller mot noen av sidene (venn/mer enn venn) så tyder dette på at hun har vanskelig for å forholde seg til spørsmålet. Sannsynligvis har hun masse annet å tenke på akkurat nå. Når hun sier at hun vil ha tid til å savne deg, så mener hun nok at hun vil holde forholdet deres litt på avstand og at hun ønsker å være den som tar kontakt. Jeg ville ikke vært for aggressiv hvis jeg var deg, heller tålmodig.

Endret 24. mai 2010 av Hitgirl81

[Trymte]

Først, takk for et fint svar Er svar som dette jeg trenger.

Bor dere langt fra hverandre siden dere ikke ser hverandre så ofte?

Vi bor et stykke unna hverandre. Kanskje litt mer enn en time med bil, og omlag 1 time med tog.

Dette høres ut som en komplisert affære fra hennes side. Jeg har oppført meg slik selv flere ganger, og vet at det ofte skyldes flere faktorer. Mange av disse har jeg ikke ønsket å diskutere med typen fordi det kan fort bli mye "syting" av det, det vil si, jeg føler at jeg syter.

Det har hun også gitt utrykk for selv. At hun ikke ønsker å prate om ting, fordi hun føler at hun syter. Virker som om det er nytteløst å si at det ikke gjør noe, og at hun skal få lov til å føle det hun føler, uten at jeg skal si noe på det.

Noen ganger har det med gutten å gjøre... og hvis jeg da unngår å si noe om hva det gjelder så er det fordi jeg mener at han ikke kan gjøre noe med problemet allikevel, f.eks et eller annet stemmer ikke med selve kjemien mellom oss. Ikke så mye å gjøre med det liksom. Men ofte tar det tid å finne utav.

Den ser jeg så absolutt. Jeg tror også hun kan føle det sånn til tider, at selv om hun snakker med meg om ting - så hjelper det ikke. Derfor lar hun heller være.

Andre ganger kan det ha noe med egen usikkerhet å gjøre, fysisk eller psykisk. Hun er jo ganske ung, kanskje hun sliter med selvbildet. Ofte skyldes min tilbaketrekking at jeg rett og slett synes forholdet har blitt litt stress av en eller annen grunn, og at jeg da ikke gidder/orker mer, spesielt hvis det finnes andre stressfaktorer i livet mitt som tar tid og energi. Har dere et avstandsforhold kan det hende hun synes det er slitsomt.

Hun ble mobbet da hun var yngre. Var først på slutten av ungdomskolen at det gikk over. Så skal ikke se bort ifra at det har påvirket selvbildet hennes. Hun er veldig sår når det kommer til å snakke om fortiden hennes, og hvordan hun var på tiden. Men genrelt sett, så har jeg intrykket av at hun har en del selvtillit, og at hun ikke nødvendigvis har et dårlig selvbilde.

Jeg fikk vite istad at det er en del annet som har skjedd de siste dagene, problemer med skolen blandt annet. Som har gjort at hun har vært tilbaketrukken, og gitt litt faen. Og når hun blir frustrert/lei seg så skyver hun folk unna. Det sier hun selv.

Om hun synes det er stress med avstand, aner jeg ikke.

Mitt råd til deg er å slappe av og gi henne tid til å finne ut hva hun vil. Det er ihvertfall tydelig at hun ikke vil gi helt slipp på deg, og dette fordi hun setter pris på deg på en eller annen måte. Når hun sier at hun ikke heller mot noen av sidene (venn/mer enn venn) så tyder dette på at hun har vanskelig for å forholde seg til spørsmålet. Sannsynligvis har hun masse annet å tenke på akkurat nå. Når hun sier at hun vil ha tid til å savne deg, så mener hun nok at hun vil holde forholdet deres litt på avstand og at hun ønsker å være den som tar kontakt. Jeg ville ikke vært for aggressiv hvis jeg var deg, heller tålmodig.

Som sagt, hun har hatt en del pes med skole, og foreldrene de siste dagene. Hun har derfor satt ting litt til side. Dette fikk jeg vite for typ 30 minutter siden.

Så bottomline, så tror du at det å trekke seg litt unna, og la hun ta initiativ til ting, og heller være tålmodig kan være nøkkelen her?

[Hitgirl81]

Så bottomline, så tror du at det å trekke seg litt unna, og la hun ta initiativ til ting, og heller være tålmodig kan være nøkkelen her?

Jeg ser at andre menn råder deg til å være mer frempå, men jeg tror at resultatet da blir at hun blir tvunget til å ta et valg, venn eller kjæreste, og at hun da velger det mest lettvindte, som er venn. Det har jeg gjort selv. Hvis hun sier at det er naturlig for henne å skyve folk unna når hun sliter med noe, så gi henne rom, men la henne vite at du vil være der for henne hvis hun trenger deg og at hun kan prate med deg om alt. Med tiden så tør hun kanskje å åpne seg mer for deg. Men jeg mistenker nok at avstanden har litt å si her og.

Bare hyggelig å kunne hjelpe

[Trymte]

Altså, jeg ønsker ikke å tvinge hun til å ta et valg. Jeg ønsker at hun skal gjøre det hun selv føler er naturlig, uten at jeg skal presse frem en mening i hun. Det blir bare feil, om jeg hadde gjort det.

Jeg prøver på dette - å gi hun rom. Den siste tiden har jeg ikke snakket så mye med hun, og heller latt hun tukle med sitt - men jeg har fortalt hun fler ganger, at dersom hun ønsker å prate om ting, så er jeg her for å gjøre det også. Hun vet at hun kan prate om alt til meg, og det samme vet jeg om henne. Det er det som gjør at jeg føler en så sterk tilknytning til denne jenta. Vi ble kjent på en måte, som gjør at vi idag kan være veldig åpne med hverandre.

Som sagt, ble vi kjent over msn, og vi deler ingen sosiale kretser - og samtalene våres var i en periode nesten 'terapi' for begge, der vi bare snakket om tidligere hendelser, og hvordan vi har hatt det opp gjennom. Hun har vært gjennom fint mye, og har klart å snakke med meg om det. Hun har sagt at hun aldri har kunnet snakke med noen andre om ting, slik hun kan med meg - så derfor føler jeg ikke at hun kan 'tørre' å åpne seg mer, men heller det å beholde åpenheten.

[Hitgirl81]

Du høres ut som en flott type, lykke til

[Gjest brutal_mann]

Om du overlater valget til henne alene så blir du en venn. Greit nok det, men kjenn etter om du kan leve med det valget.

[I Grosny]

Jeg tror du må posisjonere deg riktig på kafe. Velg hjørnebord slik at mulighet for fysisk kontakt er til stede. Kyss henne,hold rundt henne og nyt det. Glem usikkerhet, hun trenger trygg og god kjærlighet. Og du vet at hun egentlig vil ha det av deg, hun er nok bare litt usikker i starten.

Jeg tror det er vinn eller forsvinn. Er dere tiltrukket både fysisk og vennskapelig så ringer det kirkeklokker hos meg. Bedre kan man ikke få det.

Hvis du satser på bare venn, så risikerer dere å miste hverandre med en gang en av dere får enn småsjalu kjæreste.

[Gjest Gjest]

Hei Trymte

Gjett om jeg kjenner meg igjen! Din historie er som jeg skulle skrevet den selv. Det er så mange likhetstrekk her at det nesten er nifst! Ikke så godt å gi noen råd, men jeg har valgt å ta tiden til hjelp. Der er sikkert ikke alle som er enig i at det er løsningen.

[I Grosny]

Hei Trymte

Gjett om jeg kjenner meg igjen! Din historie er som jeg skulle skrevet den selv. Det er så mange likhetstrekk her at det nesten er nifst! Ikke så godt å gi noen råd, men jeg har valgt å ta tiden til hjelp. Der er sikkert ikke alle som er enig i at det er løsningen.

Hvordan går det ? Har du brukt mye tid ? Ser ting lovende ut?

Dere må forresten ikke høre for mye på oss. Dere har mye bedre kunnskap en det lille innblikket vi får.

[Gjest Gjest]

Jeg ser at andre menn råder deg til å være mer frempå, men jeg tror at resultatet da blir at hun blir tvunget til å ta et valg, venn eller kjæreste, og at hun da velger det mest lettvindte, som er venn. Det har jeg gjort selv. Hvis hun sier at det er naturlig for henne å skyve folk unna når hun sliter med noe, så gi henne rom, men la henne vite at du vil være der for henne hvis hun trenger deg og at hun kan prate med deg om alt. Med tiden så tør hun kanskje å åpne seg mer for deg. Men jeg mistenker nok at avstanden har litt å si her og.

Bare hyggelig å kunne hjelpe

Antageligvis er jeg en bitter person med meninger som er farget ut i fra tidligere erfaringer. Det vil derfor sikkert være lurt å tenke seg om to ganger før du handler basert på hva jeg skriver, men jeg ønsker allikevel å advare deg trådstarter.

For ikke så lenge siden var jeg i en overraskende lik situasjon som deg Trymte. Jeg ble kjent med ei jente fra jobben. I starten var det helst tilfeldig tomprat over facebook, etterfulgt av MSN. Men tok ikke lang tid å finne ut at vi hadde noe til felles, og vi eskalerte raskt til å prate om følelser og fortid. Siden vi delte samme humor, og begge kunne være åpne mot hverandre foreslo jeg derfor at vi skulle finne på noe en dag. I likhet med dere hadde vi et veldig koselig første møte - men det ble bare til hyggelig kveld med prating. Samme kvelden fikk jeg melding av henne hvor hun fortalte at hun hadde hatt det utrolig greit. Ikke så lenge etterpå foreslo jeg å treffes igjen, og denne gangen ble det til at vi kysset og koste i flere timer. I mine øyne var det ingen tvil om at det gnistret, og jeg sendte en tilsvarende melding som hun gjorde etter første møtet. Jeg fikk ikke svar før dagen etterpå, og da forklarte hun at hun var usikker etter tidligere forhold. Hun ville rett og slett ta det rolig, for hun visste ikke hva hun følte - og var redd for å ødelegge forholdet vårt med å gå for raskt frem.

De siste årene hadde samtlige av hennes typer vært drittsekker, og i de verste periodene hadde også faren vært voldelig mot henne. Ettersom jeg var blitt veldig glad i denne jenta, så gjorde jeg det jeg kunne for å være der som en solid støtte. Jeg prøvde så godt jeg kunne å vise henne at alle gutter er ikke bare ute etter et knull, og at jeg virkelig ville ha henne for hennes kvaliteter. Etter å ha brukt fire måneder på denne jenta, så fant hun ut at hun ville ha meg som en venn. Hun var rett og slett ikke klar for et forhold.

Poenget mitt, det er at du må vite hva du selv ønsker. Er du OK med at dere kanskje bare blir venner? Du snakker om at du er glad i denne jenta, og vil være forsiktig fordi du ikke vil miste henne som venn. Men har du så stålkontroll på dine følelser at du kunne leve med henne som en venn, mens hun eventuelt finner seg en annen type? Jeg ville vært litt pågående med å finne ut hva hun ønsker. Hvis hun ikke vil ha et forhold, er det da verd å bruke tid på? Sett i retroperspektiv så angrer i hvertfall jeg på at jeg kastet bort tiden med å være niceguy.

Brutal_mann sine meninger er kanskje satt veldig på spissen, men han har et poeng. Snille gutter er ikke attraktive. I mitt tilfelle ble det bevisst når jenta gikk inn et forhold bare et par uker etter at vi brøt kontakten. Og igjen er det med en drittsekk som hun krangler med hele tiden.

Hitgirl81 har mange gode poeng som høres logiske ut, i teorien. Men det er ikke før jenter nærmer seg 30 at den tankegangen fungerer. (Dette er mine erfaringer såklart, dette gjelder -IKKE- alle jenter.)

[Gjest AnonymBruker]

Hun sa hun likte tanken på et "internt" forhold, der vi ikke gjør noe særlig ut av det - men at vi jevnlig er sammen, og har et fysisk forhold - i tilleg til den utrolige dialogen vi har idag.

Hva er et "internt" forhold? Et forhold bare dere to vet om?

Akkurat denne setningen får meg til å tro at hun vil ha deg sm fuckfriend