smurf2 Skrevet 23. mai 2010 #1 Skrevet 23. mai 2010 Min mann og jeg har hatt litt problemer en stund... og jeg må vel si at jeg har lurt på om det kan ha vært en annen med i bildet over en lengre periode. Jeg føler at han har hatt en litt mistenkelig god kontakt med en dame i nabolaget vårt. Dette har jeg tatt opp med han ved et par anledninger hvor han da har benektet det hele og sagt at de kun er venner. Våre barn er gode venner, noe som gjør at jeg har måtte forholde meg til hennne disse årene jeg stadig har hatt denne mistanken. Etter å ha gått noen runder med meg selv har jeg naivt nok valgt å stole på hans ord, og ikke forfulgt emnet noe videre. Men det har hele tiden lagt en nagende følelse bak i hodet som jeg ikke helt har klart å kvitte meg med. Nå har jeg fått et brev i posten hvor det står at mannen min har et forhold til denne damen som jeg har hatt mistanke til. Det står blandt annet at alle andre vet, og at nå bør jeg også forstå hva som skjer. Brevet er sendt anonymt, og selv om jeg har hatt mistanke selv også, lurer jeg litt på hvor sanferdig det da kan være når denne personen sender det på denne måten istedefor å ta direkte kontakt med meg... synes det er en litt rar måte og informere om noe sånt på - har noen andre opplevd dette før? Min mann kommer nå tilbake etter en reise i jobben, og jeg vet jeg må konfrontere han. Og jeg vil også snakke med henne. Er det noen som har noen gode råd hva jeg bør si, samt gjøre?
Gjest AnonymBruker Skrevet 23. mai 2010 #2 Skrevet 23. mai 2010 Brevet kommer tydeligvis fra noen som synes det er ubehagelig å skulle ta dette opp ansikt til ansikt med deg, men samtidig ikke klarer å se på at du blir bedratt. Konfronter mannen din med brevet, men vær rolig. Hvordan du skal ta det videre kommer an på reaksjonen til mannen din.
Gjest gjest Skrevet 23. mai 2010 #3 Skrevet 23. mai 2010 Kjære deg, du må nok gå ut fra at brevet du har fått forteller sannheten. Om det ikke hadde vært noe forhold så hadde det vel ikke vært noen grunn til å sende brevet. Jeg kan fortelle en liknende historie bortsett fra at jeg var elskerinnen i denne. Jeg fikk vite om i etterkant at en nær venninne av meg hadde sendt et anonymt brev til min elskers samboer. Hun hadde fortalt om forholdet mellom meg og han, og at alle visste om oss. Dette var faktisk sant også, alle visste om oss og hun fortjente også å få vite. Så til hva du kan si. Spør denne venninna hans på en grei måte om det er tilfelle det du har fått vite. Spør henne om når de møtes og hvilken kontakt de har utenom sex. Spør om hun vet om noen som har oppdaget dem. Om du er modig nok så kan du jo også spørre hva han har sagt til henne om følelser og slikt. Hva du skal spørre mannen din om vet jeg ikke. Jeg tror nok han kommer til å nekte for alt om du spør. Kanskje ikke bare av redsel for at du skal gå men også av knekk i stoltheten ved å innrømme noe han tidligere har nektet for. Håper du finner ut av det og at du på bakgrunn av det du har fått vite tar et godt valg i forhold til hvordan du vil at livet ditt skal være.
Gjest AnonymBruker Skrevet 23. mai 2010 #4 Skrevet 23. mai 2010 Det kan jo være at det er elskerinnen selv som har sendt brevet i desperasjon dersom mannen din har valgt å kutte henne ut. Dette har jeg opplevd selv og idag så jeg et program om Prinsesse Diana - der ble det fortalt at hun terroriserte kona til en av sine elskere slik at hun til slutt ble politianmeldt. Det har mang en gang skjedd at dette er elskerinners siste desperate krampetrekning.
addict Skrevet 23. mai 2010 #5 Skrevet 23. mai 2010 Jeg vurderte å sende et anonymt brev til ei jeg visste hadde en utro kjæreste. Hadde ikke lyst til å blande meg i saken, men syntes likevel hun hadde rett på å vite det, når alle rundt gjorde det. Var redd for å få de sure reaksjonene vendt i trynet på meg selv, og få stempel som sladrekjærring. Endte opp med å ikke være anonym og fortelle henne alt jeg viste via mail, men poenget var at jeg skjønner at brevet ble sendt anonymt.. Dessverre ligger det nok noe i det også..
Gjest AnonymBruker Skrevet 23. mai 2010 #6 Skrevet 23. mai 2010 Selvfølgelig ligger det noe i det, man er alt for naiv om man tror at noen har sendt dette brevet på pek.
Gjest AnonymBruker Skrevet 23. mai 2010 #7 Skrevet 23. mai 2010 Uansett hva mannen sier, så ligger det jo en mistanke og ulmer i bakgrunnen, som har vært der i lengre tid. Tillit er ganske viktig i et forhold, og for meg virker det som om den tillitten til han er totalt borte for henne.
smurf2 Skrevet 23. mai 2010 Forfatter #8 Skrevet 23. mai 2010 (endret) Takk for svarene.... -Jeg er svært usikker på hva jeg bør si til henne, om jeg skal konfrontere henne. Og hvordan jeg skal tolke det hun sier. Vet ikke om hun vil si sannheten til meg.. Jeg tror hun vil si at dette må jeg ta med min mann, og ikke henne. Og dermed ikke ville uttale seg. Om hun ikke vil si noe bør jeg a ta det som en bekreftelse på at det ligger noe i det? Vanskelig å fortsette forholdet etter dette. Synes alt er ødelagt... Jeg har jo selv hatt følelsen på at det er noe mellom dem i flere år. Mannen min er alt for god til å snakke for seg, og tror han kommer til å prøve å forsvare seg.. Noen som vet hvordan menn reagerer på en sånn type avsløring? Regner med det er ganske forskjellig, men menn er jo menn. Synes dette er helt grusomt.. Endret 23. mai 2010 av smurf2
Gjest Kone Skrevet 23. mai 2010 #9 Skrevet 23. mai 2010 Hvis du sier til henne at du ikke vil være sint på henne, men at du bare vil vite sannheten, så kanskje hun tør å fortelle?
Gjest AnonymBruker Skrevet 23. mai 2010 #10 Skrevet 23. mai 2010 Har opplevd at min eks sambo som var utro, reagerte med enormt til sinne da han ble konfrontert. Han nekta, men han hadde vært utro.
I Grosny Skrevet 24. mai 2010 #11 Skrevet 24. mai 2010 Problemer? Har han mistet tiltrekningen til deg? Mistet lysten?
Havbris Skrevet 24. mai 2010 #12 Skrevet 24. mai 2010 TS Jeg har selv opplevd utroskap, men min mann valgte heldigvis å fortelle om det selv, uoppfordret, fordi han ikke klarte å bære det. Det var heldigvis en kort historie, men det sendte meg i kjelleren. Konsekvensene, rent emosjonelt, har vært vanskelige, men det ga oss en helt nødvendig anledning til å gripe fatt i forholdet, der begge hadde sovet i timen en stund. Vi har klart oss veldig bra og har fått en påminnelse om at vi ikke skal ta hverandre for gitt! Jeg har derfor ingen problemer med å forstå at du er ganske fortvilet over det brevet du har fått. Jeg anbefaler deg å først snakke med mannen din. Hele prosessen videre er avhengig av hvordan han velger å ta tak i dette. Hvis han har vært utro så er han smart hiv han legger alle kortene på bordet, er dønn ærlig, og gir deg all den informasjonen du trenger. Ikke bland inn "den andre", jeg tror ikke det vil være bra for deg, fordi du ikke vet hva slags informasjon hun kan finne på å gi deg. I tillegg kan det komplisere hele situasjonen mer enn det som er nødvendig, akkurat nå. Pust med magen, forbered deg på en prat med mannen din, legg frem "saken" på en måte som gir ham muligheter til å legge kortene på bordet. Han må iallefall få en mulighet til å forklare seg. Jeg vet hvordan du føler det TS!
Gjest Dhanu Skrevet 24. mai 2010 #13 Skrevet 24. mai 2010 Dersom du er innstilt på å fortsette forholdet, og mannen din legger kortene på bordet og ønsker å fortsette, så ser jeg ikke helt gevinsten ved å involvere den andre kvinnen ved å prate med henne. Dersom mannen din nekter, og hensikten din er å finne sannheten, så har det jo klart noe for seg. Når du har levd med mistanken selv i lang tid, og nå får dette brevet, skjønner jeg godt det vil være vanskelig å tro ham hvis han nekter. Det er nok ingen vei utenom å konfrontere mannen.
Gjest Sheri Skrevet 24. mai 2010 #14 Skrevet 24. mai 2010 (endret) Du bør konfrontere mannen din på nytt, når du nå har fått en bekreftelse på mistankene. Endret 28. mai 2010 av Sheri
Rosenrød Skrevet 24. mai 2010 #15 Skrevet 24. mai 2010 Det virker som om dette er et brev som er skrevet for at du skal få vite sannheten, så jeg ville tatt det for god fisk. Kan godt forstå at senderen vil være anonym og ikke blandes inn i ekteskapet deres.
smurf2 Skrevet 24. mai 2010 Forfatter #16 Skrevet 24. mai 2010 Vi har gått til familieterapai en periode nå, og synes ikke han bør ha et dobbeltspill. Tror ikke jeg kan tilgi dette, samt tanken at barna skal leke sammen, og jeg skal møte henne i alle sammenhenger. Jeg tror de har delt alt de siste årene, ikke "bare" hatt sex. Hun kjenner alle i familien til mannen min, og jeg begynner å tro at alle har forstått dette veldig lenge. De har vært i selskaper uten meg til stede, og hatt både våre og hennes barn med på ulike aktiviter sammen. Min sjalusi har vært enorm, og jeg virkelig hater den dama! Dette har jeg ikke helt klart å ikke vise, dermed har alle sett denne hekken mellom meg og henne som har blitt veldig høy.. Nå føler jeg meg veldig dum, og bedradt over mange år.
waco Skrevet 24. mai 2010 #17 Skrevet 24. mai 2010 Jeg synes man skal være svært forsiktig med å komme med anklagelser basert på ukjent innhold. Fordi teksten er skrevet uten opprinnelse og avsender så er plutselig innholdet sannhet?
Gjest AnonymBruker Skrevet 24. mai 2010 #18 Skrevet 24. mai 2010 Jeg synes man skal være svært forsiktig med å komme med anklagelser basert på ukjent innhold. Fordi teksten er skrevet uten opprinnelse og avsender så er plutselig innholdet sannhet? Det var andre toner fra deg, men det har kanskje noe med at brevet er beskyldninger mot en mann og ikke mot en kvinne. Hadde brevet sagt at kona var utro så hadde det nok helt sikkert vært sant, uten tvil.. eller?
Gjest gjestdeluxe Skrevet 24. mai 2010 #19 Skrevet 24. mai 2010 Det kan jo være at det er elskerinnen selv som har sendt brevet i desperasjon dersom mannen din har valgt å kutte henne ut. Dette har jeg opplevd selv og idag så jeg et program om Prinsesse Diana - der ble det fortalt at hun terroriserte kona til en av sine elskere slik at hun til slutt ble politianmeldt. Det kan jo like gjerne være en utenforstående som kjenner til utroskapen, og som ønsker å varsle anonymt.
smurf2 Skrevet 24. mai 2010 Forfatter #20 Skrevet 24. mai 2010 Jeg har nå konfrontert denne damen, før jeg har fått snakket med mannen min. Dette fordi han ikke har kommet hjem fra jobb reise. Kanskje var dette dumt... Men hun får ikke snakket med min mann før meg nå. Hun vil ikke uttale seg, og sier jeg må ta dette med min mann da hun sier det er han som jeg har forhold til å ikke henne. Hun er fullstendig steil, og vil ikke si noe... Bør jeg tolke det som det er noe i det? Om det ikke hadde vært noe hadde hun ikke hatt noen grunn til å ikke si noe... Hva tror dere? Har lyst til å pakke og reise.. Har de hatt et forhold i flere år, tror ikke jeg at dette kan lappes sammen igjen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå