Hvis religion ikke fantes

[Gjest AnonymBruker]

Hvis religion aldri hadde blitt oppfunnet, hvordan tror du verden i dag hadde vært?

[Gjest AnonymBruker]

Religion finnes, så drit i de kontrafaktuelle jallaspekulasjonene.

[Gjest Child of nature]

Det er en ganske spennende tanke, å en dyp sådan, hehe.

Nå er jeg selv glad i å stille spørsmål, å særlig spørsmål som kanskje kan bidra til å få ett nytt syn på ting.

En verden uten religion. Hvordan ville det vært?

Ser man på religion og dens utvikling i dag, kan man iallefall se tilbake på endeløse kriger og blodige sådan, alltid i navnet på en eller annen gud.

Jeg tenker at vi hadde kanskje hatt en mer fredelig verden, men hvem vet?

Hva bringer religion med seg annet enn makt over andre mennesker, et religiøst samfunn knyttet opp mot penger og janteloven, *du skal ikke tro du er noe*, osv.

Kanskje vi hadde fått lov til å leve i en verden, hvor vi kunne fått lov til å tro på hva vi ville, blitt respektert for vår tro?

Kanskje vi hadde alle hatt tilnærmet lik tro som de en gang hadde, tro på naturens skaper og naturens lærer, hvem nå denne skaperen måtte være, eller hete.

For ja, jeg tror på en kraft som er ren kjærlighet. Men jeg tror ikke på den som bibel fremstiller som gud :-) Jeg tror på naturen, menneskene og dyrene. For i min tro er det naturlig for meg å tenke at noe eller noen har skapt alt dette, å gitt oss naturen som klasserom, dyrene og planteriket som noen av våre lærere og menneskene som medelever, men også lærere. Å at selveste rektoren sitter å passer på at alt skjer etter planen vi skal igjennom.

For i min verden er vi alle lærere og elever som har enormt mye å lære bort og lære av. For jeg tror vi er alle i ett!

Endret 23. mai 2010 av Child of nature

[Mann 42]

Jeg tror dessverre at det å bli befengt med religion er noe som ligger i vår natur. Det er neppe tilfeldig at hver eneste kultur har en eller annen religion. Det finnes INGEN kulturer som ikke har en overnaturlig forklaring på hvordan ting henger sammen.

Så sånn sett, er spørsmålet egentlig litt teit, fordi det ligger implisitt i det at VI måtte være anderledes.

[Gjest Micka]

Da hadde nok en religion vært like om hjørnet.

[Gjest Kim]

Jeg tror at uten relgion, så hadde vi hatt et samfunn som var langt mer teknologisk sofistikert og mest sansynligvis større respekt for individet, færre kriger og et helt annet fokus på på at vi levde sammen på denne planeten og var avhengige av hverandre.

Relgion er rett og slett avleggs og kan ikke tilby oss noe av verdi.

[Tabris]

Jeg er uenig med de som sier at vi nok hadde hatt en fredeligere eksistens med færre kriger uten religion. Slik jeg ser det, så har religion ofte vært synonymt med makt. Dermed vil maktinteresserte mennesker bruke religion som verktøy for å oppnå det de ønsker. Hadde det ikke vært religion som var så mektig (som det var før), så hadde det vært noe annet. Da hadde dette "noe annet" blitt brukt som verktøy for å tilrane seg makt.

Krig og ønske om rikdom og makt er noe som er menneskelig, ikke noe som er spesifikt for religion.

[Mann 42]

Jeg er uenig med de som sier at vi nok hadde hatt en fredeligere eksistens med færre kriger uten religion. Slik jeg ser det, så har religion ofte vært synonymt med makt. Dermed vil maktinteresserte mennesker bruke religion som verktøy for å oppnå det de ønsker. Hadde det ikke vært religion som var så mektig (som det var før), så hadde det vært noe annet. Da hadde dette "noe annet" blitt brukt som verktøy for å tilrane seg makt.

Krig og ønske om rikdom og makt er noe som er menneskelig, ikke noe som er spesifikt for religion.

Det er det jo mye sant i. Men man skal ikke se bort fra religionens rolle i legitimeringen av herskeren. I vår tradisjon har jo kongene pleid å ha en autoritet som stammer rett fra Gud. Den siste keiseren i Japan var ansett for å være en gud, selv. Sånn var det også med flere egyptiske dynastier, hvor herskerne nedstammet fra gudene. Og så videre. Du kjenner sikkert til mange flere eksempler på kulturer der herskere som har legitimert sin makt og bruken av den, som en forlengelse av guds vilje, noe som har gjort det lettere å kontrollere folket, og vanskeligere for folket å ta til motmæle. Det er èn ting å kritisere kongen, noe helt annet er det for en troende å stille seg opp mot gud. Det er forøvrig vanskelig å se for seg noe som kan erstatte religion og kultisme som kontrollmekanisme.

[K.A.]

Fredeligere eksistens? Ikke pokker. Religion har aldri vært årsaken til krig. Heller har religion og krig samme årsak: det ligger i vår sosiale natur. Kriger har sin årsak i uenigheter, og de vil det være nok av om man innbiller seg at man har Gud på sin side eller ikke.

Om det er en religion som splittes i to dypt uenige og fiendtlige grupper, eller om det er en politisk bevegelse som gjør det samme, hva er forskjellen? Det er idéer som blir til dogmer, og om det er en guddom festet til idéen eller ikke er ren kakepynt. En bevegelse blir ikke mer eller mindre voldelig av "Gud". Det som fører til forfølgelse er å identifisere grupper og skille mellom "dem" og "oss", og å anse "dem" som "farlige". Og dette er da ateister like flinke til som teister. Kan du få folk til å messe, kan du få dem til å gjøre hva som helst.

[K.A.]

Det er èn ting å kritisere kongen, noe helt annet er det for en troende å stille seg opp mot gud. Det er forøvrig vanskelig å se for seg noe som kan erstatte religion og kultisme som kontrollmekanisme.

I vår kultur, ja. Men ikke i det kommunistiske Kina eller Nord-Korea. Og i revolusjonære bevegelser har det aldri ført noe godt med seg å fremstå som kontrarevolusjonær. Det er dogme det går på - det konkrete innholdet i dogmen er i grunnen likegyldig, da det alltid er det samme uansett: du skal ikke være uenig med oss, og du skal ikke være enig med dem. Og om du ikke er med oss, er du mot oss.

[Gjest Airi Chikako]

Fredeligere eksistens? Ikke pokker. Religion har aldri vært årsaken til krig. Heller har religion og krig samme årsak: det ligger i vår sosiale natur. Kriger har sin årsak i uenigheter, og de vil det være nok av om man innbiller seg at man har Gud på sin side eller ikke.

Om det er en religion som splittes i to dypt uenige og fiendtlige grupper, eller om det er en politisk bevegelse som gjør det samme, hva er forskjellen? Det er idéer som blir til dogmer, og om det er en guddom festet til idéen eller ikke er ren kakepynt. En bevegelse blir ikke mer eller mindre voldelig av "Gud". Det som fører til forfølgelse er å identifisere grupper og skille mellom "dem" og "oss", og å anse "dem" som "farlige". Og dette er da ateister like flinke til som teister. Kan du få folk til å messe, kan du få dem til å gjøre hva som helst.

GODT innlegg De fleste fundamentalistiske bevegelser bidrar til å skape ustabilitet heller enn ro. Det være seg religiøse, politiske eller andre bevegelser.

[K.A.]

GODT innlegg De fleste fundamentalistiske bevegelser bidrar til å skape ustabilitet heller enn ro. Det være seg religiøse, politiske eller andre bevegelser.

Man prøver, må vite

Endret 29. mai 2010 av K.A.

[Mann 42]

I vår kultur, ja. Men ikke i det kommunistiske Kina eller Nord-Korea. Og i revolusjonære bevegelser har det aldri ført noe godt med seg å fremstå som kontrarevolusjonær. Det er dogme det går på - det konkrete innholdet i dogmen er i grunnen likegyldig, da det alltid er det samme uansett: du skal ikke være uenig med oss, og du skal ikke være enig med dem. Og om du ikke er med oss, er du mot oss.

Det er selvsagt mye sant i det du sier her. På den annen side, så har f.eks kommunisme mye til felles med religion, og i det kommunistiske Nord-Korea og i fordums Kina, er, og VAR det religion av beste slag. Nord-koreanerne har drevet med persondyrking helt siden Kim il Sung, og under Mao var det akkurat likedan i Kina.

[K.A.]

Det er selvsagt mye sant i det du sier her. På den annen side, så har f.eks kommunisme mye til felles med religion, og i det kommunistiske Nord-Korea og i fordums Kina, er, og VAR det religion av beste slag. Nord-koreanerne har drevet med persondyrking helt siden Kim il Sung, og under Mao var det akkurat likedan i Kina.

Det var religion i den forstand at det var dogme, men det var persondyrkelse, ikke gudedyrkelse. Det er den blinde lydigheten som er farlig, men denne flokkmentaliteten har dypt rotfeste i vår natur.

[Mann 42]

Det var religion i den forstand at det var dogme, men det var persondyrkelse, ikke gudedyrkelse. Det er den blinde lydigheten som er farlig, men denne flokkmentaliteten har dypt rotfeste i vår natur.

Sant nok, og som jeg sa i det første innlegget jeg skrev i denne tråden, så er spørsmålet meningsløst, siden det forutsetter at vi skulle være noe annet som art enn det vi faktisk er. Det finnes ikke en eneste kultur på denne planeten som ikke er befengt med religion. Og sel de ateistiske kommunistene kunne ikke unnslippe sine egne tilbøyeligheter til mysterier og gudedyrkelse. Bare at de dyrket Stalin, Mao og Kim il-Sung heller enn Jesus.

Så spørsmålet er igrunnen mer: Hvordan ville verden vært om vi hadde vært rasjonelle skapninger? Det får vi dessverre ikke vite.

[akkurat]

Religion har aldri vært årsaken til krig.

Jihad til deg også ja...

[ilcrappo]

Historisk sett så har nok eksistensen av religioner spilt en vesentlig rolle i menneskets utvikling, sett i et samfunnsorganisatorisk perspektiv. Religion har mange funksjoner, blant annet å virke samlende og å gi en følelse av samhørighet til større grupper. Jeg ville tro at dette har vært viktige faktorer i menneskets overgang fra en tidlig tilværelse der hovedfokus stort sett var å skaffe mat og å overleve, til en mer samfunnsbasert struktur, der dette ble et mer kollektivt ansvar. Ved å danne større samfunn, der individene har forskjellige roller, tillater man at visse spesialiserer seg i å dyrke og å avle fram mat til å brødfø samfunnet, mens atter andre kan bruke sin energi og ressurser til å utvikle andre aspekter av samfunnet. Det er en kjensgjerning at velorganiserte samfunn er en viktig forutsetning for intellektuelle og teknologiske framskritt.

Religion har nok også virket sammfunnsopprettholdende blant de første ursamfunnene i form av å innføre konseptet om en avstraffer som ser alt du gjør. Blant folk som ikke vet bedre er dette et genialt konsept for å utøve folkekontroll. I steden for å bruke masse energi og ressurser på å passe på at hver enkelt ikke gjør noe galt, så innfører man bare denne abstrakte enheten som man påstår ser alt du gjør og straffer deg dersom du gjør noe galt.

[K.A.]

Jihad til deg også ja...

Og gledelig Kulturrevolusjon til deg. Du må gjerne lese resten av det jeg skrev også. Av og til ER sammenhengen faktisk viktig.

Endret 29. mai 2010 av K.A.

[Gjest brutal_mann]

Vi kunne jo ha drømt om en rasjonell verden der medisin og annen forskning hadde nådd mye lenger enn hva vi har i dag.

[K.A.]

Vi kunne jo ha drømt om en rasjonell verden der medisin og annen forskning hadde nådd mye lenger enn hva vi har i dag.

Tjaaa, teknologi, og særskilt legevitenskapen skylder det meste av sine fremskritt til krig og uroligheter, og Hippocrates selv sa jo at "krig er kirurgens beste lærer". I en fullstendig rasjonell verden uten krig og fred og religion og politikk og sånn er det slett ikke sikkert vi ville hatt de goder vi har i dag.

Endret 29. mai 2010 av K.A.