Klarer du å stå i mot en som du oppdager er utro mot en annen hvis du fikk vite det?

[Gjest Den Undrende]

Er følelsen så sterk og fristene å ta en annen kvinne/manns kjæreste, ville dere prøve å beholde ham/henne hvis det viste seg at han/hun var utro mot sin egentlige partner?

For min del så ville jeg ikke uansett hvor kjekk en person var, fortsatte å være sammen med en som faktisk var sammen med en annen om jeg fikk vite det etterpå. Hvis jeg gikk fra ham og det viste seg at han slo opp med den andre bare for å bli sammen med meg igjen, har jeg egentlig vanskelig for å si ja. Sjansen er ganske stor for at han kan såre meg på samme måte som han gjorde med henne.

Men det har aldri skjedd hos meg, så jeg lurer på om det faktisk er så enkelt. Jeg kan si en ting nå, men om jeg fikk oppleve det, ville jeg kanskje ha sagt noe annet?

Forelskelse får en til å glemme mye og det er jo en rus som får oss til å gjøre ting man føler for der og da, men aldri gjort det i "edru" tilstand

Noen som vil dele erfaring, noen som har gjort dette mot noen eller som har opplevd dette selv?

[Gjest AnonymBruker]

Er det nok single i din hjemby i rette aldresgruppe, til å gjennomføre slik du beskriver? Jeg er egentlig enig med deg, en skal jo ikke stjele en kjæreste. Men tror at mange blir single etter å ha truffet en som de blir forelska i. Det avsluttes i samme fase som de nye begynner, og nødvendigvis ikke blir informert om.

[Gjest pernille]

Jeg møtte en som gikk ifra dama si for å bli sammen med meg. Han var ikke utro mot henne, men han løy noen ganger til henne om hva han gjorde hvis han var sammen med meg. Jeg visste godt at han gikk fra henne pga meg, og jeg hadde litt dårlig samvittighet, men han forsikret meg om at det gikk dårlig mellom dem uansett osv..

Etter 5 mnd gikk han tilbake til henne.....Så der fikk jeg den! KARMA

[Gjest TS]

Er det nok single i din hjemby i rette aldresgruppe, til å gjennomføre slik du beskriver? Jeg er egentlig enig med deg, en skal jo ikke stjele en kjæreste. Men tror at mange blir single etter å ha truffet en som de blir forelska i. Det avsluttes i samme fase som de nye begynner, og nødvendigvis ikke blir informert om.

Jeg vet ikke om det finnes noen her i mitt området. Jeg har aldri datet noen fra mitt sted.

hmm..Men jeg tror jeg tenker på ungevoksne, og voksne. Fra 20+. Hvis yngre gjør dette er det vist mer akseptabelt fordi det blir sett på som barnslig, og de er jo barn så da skal det vist ikke være så farlig. Om en 30åring gjorde det, da er det vist helt på tryne mener folk

Men det å ikke slå rett opp, fortelle at de ikke ønsker å være sammen mer og at de kunne forklart hva de har sett som gjør en annen mer attraktiv, sårer egentlig mer på denne måten innlegget handler om for en part enn den ville gjort hvis man bare sa det rett ut. Man vill såre en person uansett, men hvorfor skal vi være så redde for å si det rett ut før man går på en ny, når vi vet at man sårer den andre parten ENDA mer ved å holde det hemmelig?

Jeg har opplevd noe nesten lignende, men jeg tror denne personen ikke var helt ferdig med meg, så han sa ikke at han hadde funnet en ny i tilfellet han kanskje ville tilbake til meg. Nå oppdaget jeg det, og kan ikke klare å tilgi ham hvis han vil tilbake.

Men selve innlegget handler om dama/mannen som din kjæreste har på si. Hvis hun virkelig ikke viste at han'/hun hadde en annen. Jeg hadde blitt sint og tror ikke jeg hadde klart å fortsette med ham/hun da. Men siden jeg ikke har vert den dama til en mann som har en annen, så vet jeg ikke om jeg kanskje ville være så forelsket at jeg følte meg fristet til å ha ham selv, og da ikke bry meg om den andre damen siden jeg ikke kjente henne.

Og hvis man er så forelsket i en annen mann/dame, så finnes det jo noen som vil prøve seg og som driter i om de sårer andre.

[Gjest AnonymBruker]

Men selve innlegget handler om dama/mannen som din kjæreste har på si. Hvis hun virkelig ikke viste at han'/hun hadde en annen. Jeg hadde blitt sint og tror ikke jeg hadde klart å fortsette med ham/hun da. Men siden jeg ikke har vert den dama til en mann som har en annen, så vet jeg ikke om jeg kanskje ville være så forelsket at jeg følte meg fristet til å ha ham selv, og da ikke bry meg om den andre damen siden jeg ikke kjente henne.

Og hvis man er så forelsket i en annen mann/dame, så finnes det jo noen som vil prøve seg og som driter i om de sårer andre.

Jeg har vært dama til en mann som fant ei ny. De var sammen i 3 mnd før min samboer fortalte det til meg. Vi hadde da vært samboere i 11 år. Den nye dama visste om meg, men tydeligvis var så forelska at hun brydde seg ikke om familien hun (sammen med min ex) ødela. De giftet seg og skilte seg 4 år etter.

Jeg tror at kjærlighetens kraft er så stor, man vil bare ha mer og mer, jeg tror ikke (om man har latt det gå så langt) vil ofre det en tanke hvem man sårer. Man er så lykkelig i sin egen verden, skyggelappene er på, alt er fred og ingen fare.

[Snipa]

Jeg vet ikke om jeg skjønte spørsmålet helt, men jeg vet da om noen (gifte eller samboende) par som begynte ilag mens en eller begge var gift med andre. Litt ståk i begynnelsen, forsmådde koner/menn, men det aller meste går over etter en stund.

Den der om at "én gang utro, alltid utro" - den stemmer ikke alltid. Noen blir bare værende i et døende forhold inntil de treffer en ny. For noen er denne "nye" den store kjærligheten, mens for noen er det bare et spark i baken til å komme seg ut av et dårlig forhold, og vedkommende blir ditchet etter en stund.

[Havbris]

Jeg vet ikke om jeg skjønte spørsmålet helt, men jeg vet da om noen (gifte eller samboende) par som begynte ilag mens en eller begge var gift med andre. Litt ståk i begynnelsen, forsmådde koner/menn, men det aller meste går over etter en stund.

Den der om at "én gang utro, alltid utro" - den stemmer ikke alltid. Noen blir bare værende i et døende forhold inntil de treffer en ny. For noen er denne "nye" den store kjærligheten, mens for noen er det bare et spark i baken til å komme seg ut av et dårlig forhold, og vedkommende blir ditchet etter en stund.

...og for noen er det et gedigent spark bak for å gripe tak i det forholdet man har og tilføre nok næring der. For mange har konsekvensene av utroskap vært så store (ved å erkjenne hva kan har utsatt sin partner for) at de er ganske sikre på at det gjør de ikke en gang til. Frasen "en gang utro - alltid utro" er kun en myte som noen fastholder veldig sterkt. Det er det samme som å si at mennesker ikke er istand til å lære av de feilstegene de gjør.

Endret 23. mai 2010 av Havbris

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg skjønte spørsmålet helt, men jeg vet da om noen (gifte eller samboende) par som begynte ilag mens en eller begge var gift med andre. Litt ståk i begynnelsen, forsmådde koner/menn, men det aller meste går over etter en stund.

Den der om at "én gang utro, alltid utro" - den stemmer ikke alltid. Noen blir bare værende i et døende forhold inntil de treffer en ny. For noen er denne "nye" den store kjærligheten, mens for noen er det bare et spark i baken til å komme seg ut av et dårlig forhold, og vedkommende blir ditchet etter en stund.

Mange blir i døende forhold. Kjenner flere gifte menn på 50+ som ikke vil ta initiativet til separasjon/skilsmisse overfor konen fordi, mennene vil ikke sette damene i vanskelig økonomisk situasjon eller spilitte opp familien. Ofte tjener jo konene mindre og de har jobbet deltid/redusert i mange år, eller vært hjemmeværende.

Mennene kjører på fasade/rutine og er hjemme minst mulig. Ofte kan de være pendlere og bo i 2 ulike byer. Da har de skapt seg et "pusterom". I hjembyen er konen og barna som begynner å bli store, og i jobbyen har han pendlerleiligheten og kjæresten sin.

Men han bryter ikke med konen, før hun tar initiativ til det.

[Gjest Jeg lærer ikke..]

...og for noen er det et gedigent spark bak for å gripe tak i det forholdet man har og tilføre nok næring der. For mange har konsekvensene av utroskap vært så store (ved å erkjenne hva kan har utsatt sin partner for) at de er ganske sikre på at det gjør de ikke en gang til. Frasen "en gang utro - alltid utro" er kun en myte som noen fastholder veldig sterkt. Det er det samme som å si at mennesker ikke er istand til å lære av de feilstegene de gjør.

Ja så er det dessverre maaaaange som faktisk ikke lærer. huff...

Jeg var dame til en mann som var utro mot sin kjæreste. De hadde bare vert sammen i 8måneder. De hadde et avstandsforhold. Jeg viste ikke hvem hun var, jeg viste heller ikke at han fortsatt var sammen med henne. Men jeg tok ham, og etter det var han utro mot meg. Jeg har vist ikke lært fordi jeg møtte en ny mann som jeg følte for å hevne meg på han som var utro. (Jeg er en bitch...) Nå er jeg singel, men er redd for å gjøre det igjen. Derfor skal jeg holde meg til et åpent forhold, sånn at man vet hva man kan gjøre, men samtidig har akseptert det.

Å holde noe hemmelig er virkelig sårende. Det er verre at man elsker og stoler på en person som viser seg å være utro, enn om man sammen med den andre merker at forholdet ikke passer, eller om man rett ut kan si hva som ikke passer.

[AngeliqueW]

Jeg har av prinsipp ikke kontakt med menn som er i et forhold. Ønsker de seg ut av forholdet, bør de være voksne nok til å fikse dette før de begynner å se seg om etter noe annet.

Jeg ville nok klart å vente på en som jeg likte veldig godt, og som planla å gå fra sin partner, men jeg hadde gjort det klart for ham at jeg kun spiller med åpne kort. Jeg nekter å være med å å rundlure et uvitende menneske.

[Dalila]

Jeg har av prinsipp ikke kontakt med menn som er i et forhold. Ønsker de seg ut av forholdet, bør de være voksne nok til å fikse dette før de begynner å se seg om etter noe annet.

Jeg ville nok klart å vente på en som jeg likte veldig godt, og som planla å gå fra sin partner, men jeg hadde gjort det klart for ham at jeg kun spiller med åpne kort. Jeg nekter å være med å å rundlure et uvitende menneske.

Dette er jo litt selvmotsigende?

Tror du ikke den siste setningen din gjelder for de fleste "andre kvinnene" der ute?

Og ved å tilføye den visker du jo ut det første prinsippet ditt.

[Snipa]

Jeg har av prinsipp ikke kontakt med menn som er i et forhold.

Fint med prinsipper, men så spørs det når det kommer til stykket.... :btdt:

[Gjest Airi Chikako]

Jeg ville aldri innledet et forhold med noen som hadde kjæreste. Jeg har forståelse for at man kan bli kjent med nye før man har fått avsluttet et forhold, men da får man avslutte det man er i før man kaster seg ut i noe nytt. Få ting sårer så mye som utroskap, og man har et ansvar også som den single parten.