Parforhold

[Anglofil]

Herlighet! Du er ikke i et parforhold lenge av gangen forstår jeg?

Hvorfor det? Jeg ville nok heller ikke giddet å være sammen med noen der det er ulemper i forholdet.

Mvh Yvonne

[Gjest Prøvekandidat]

Du må gjerne kverulere, og nei - jeg var ikke relativt ung og dum!

Den cost-benefit listen du nevner, skrev jeg i det forrige innlegget - dvs det som er implisitt - dvs kjærlighet, tillit, omsorg og respekt. Hvis slike kvaliteter settes i forgrunnen så er det logisk at det er en del kvaliteter man ikke kan leve med, uten at man nødvendigvis har en liste i hodet som man presenterer for en kommende partner. Man trenger ikke være blåst i hodet selv om man ikke går rundt og spissformulerer slike lister. I vårt forhold får jeg mye - og mannen min får mye av meg. Tilsammen betyr dette at vi har det veldig bra sammen.

Du har 20 år sammen med mannen din, jeg fikk 10 og vi var sammen i 15 og vi hadde det på samme måte som deg.. Hvor mange år har Steinar bak seg i et forhold tro?

[Gjest Prøvekandidat]

Ser ingen ulemper. Dersom det er ulemper med et forhold, er det ikke liv laga.

Enig

[gbnj]

NoMarriage.com

[Steinar40]

Fordeler:

- fri tilgang på en kropp å kose med

- noen å dele utgifter med

- noen å hverdags-samtale med

- noen å reise på ferie med

Ser ingen ulemper. Dersom det er ulemper med et forhold, er det ikke liv laga.

Jo. Jeg har vært i parforhold de siste tyve årene. Med samme kvinne.

Kjenner sympati for deg som mener det MÅ være noen ulemper med å være i et forhold.

Nå spurte jeg kona mi om ulempene med å være i et parforhold. Hun så litt uforstående ut og mener det ikke skal være noen ulemper med å være i et parforhold.

Det er egentlig litt morsomt, fordi jeg kunne se ut av det første svaret ditt at du er en mann

Tilogmed når vi skriver er kvinner og menn ganske så ulike

[Steinar40]

NoMarriage.com

Artig!

[Gjest Prøvekandidat]

Det er egentlig litt morsomt, fordi jeg kunne se ut av det første svaret ditt at du er en mann

Tilogmed når vi skriver er kvinner og menn ganske så ulike

Og? Ellers ingen kommentarer til anonym på at han har klart å leve i et forhold i 20 år og ikke ser at det er noen ulemper med det, og at et forhold med ulemper ikke er liv laga?

Her kommer det flere som med erfaring fra langvarige forhold, men likevel klarer du ikke å anerkjenne at ikke alle tenker som deg?

[Steinar40]

Hvorfor det? Jeg ville nok heller ikke giddet å være sammen med noen der det er ulemper i forholdet.

Mvh Yvonne

Vel, hva om partneren skulle være så uheldig å bli syk da - er ikke det en ulempe?

Høres ut som det da raskt ender med "So long, Baby" på de fleste her ...

[Anglofil]

Vel, hva om partneren skulle være så uheldig å bli syk da - er ikke det en ulempe?

Høres ut som det da raskt ender med "So long, Baby" på de fleste her ...

Med tanke på at vi har klart oss bra gjennom en tøff tid ift sykdom, så skal det nok veldig mye til før vi går fra hverandre. Sykdommen må vi begge leve med, og vi har valgt å heller se positivt på det, snakke mye om det og gjøre det positive ut av det. Vi velger å ikke gjøre det til noen ulempe. Jeg elsker han på grunn av alt han er, ikke på tross av. Sykdommen er en del av oss, og sånn er det bare.

Dette handler mye om holdninger, hva man også velger å gjøre det til. Sykdom må ikke være en ulempe, men kan selvsagt bli det om man er innstilt på det. Selv mener jeg sykdommen bare har styrket oss, det har gjort forholdet vårt enda bedre.

Mvh Yvonne

Endret 23. mai 2010 av Yvonne

[Steinar40]

Og? Ellers ingen kommentarer til anonym på at han har klart å leve i et forhold i 20 år og ikke ser at det er noen ulemper med det, og at et forhold med ulemper ikke er liv laga?

Her kommer det flere som med erfaring fra langvarige forhold, men likevel klarer du ikke å anerkjenne at ikke alle tenker som deg?

Joda, imponerende nok det i dagens samfunn.

Men samtidig vil det være lettere når man slipper å måtte forholde seg til diverse ekser og barn fra tidligere forhold etc.

[Gjest Prøvekandidat]

Vel, hva om partneren skulle være så uheldig å bli syk da - er ikke det en ulempe?

Høres ut som det da raskt ender med "So long, Baby" på de fleste her ...

Alvorlig syk, ulempe? Jeg ser ikke på alvorlig sykdom som en ulempe, det er forferdelig når den du elsker blir alvorlig syk. Du ønsker at kjæresten skal bli frisk igjen og gjør så godt du kan for at han skal få det bedre og du håper at han blir frisk. Og når det viser seg at det er bare en utgang, ja da... jeg klarer ikke beskrive den følelsen med ord, men en ulempe vil jeg ikke kalle det.

Helt klart at du har null erfaring med å leve i et forhold.

[Steinar40]

Alvorlig syk, ulempe? Jeg ser ikke på alvorlig sykdom som en ulempe, det er forferdelig når den du elsker blir alvorlig syk. Du ønsker at kjæresten skal bli frisk igjen og gjør så godt du kan for at han skal få det bedre og du håper at han blir frisk. Og når det viser seg at det er bare en utgang, ja da... jeg klarer ikke beskrive den følelsen med ord, men en ulempe vil jeg ikke kalle det.

Helt klart at du har null erfaring med å leve i et forhold.

Jeg stilte bare spørsmålet. Jeg skrev ikke hva jeg mente om det.

Men ettersom det altså ikke skal være noen ulemper i et parforhold ifølge flere her, hva mener dere da med ulemper egentlig?

[Gjest Prøvekandidat]

Jeg stilte bare spørsmålet. Jeg skrev ikke hva jeg mente om det.

Men ettersom det altså ikke skal være noen ulemper i et parforhold ifølge flere her, hva mener dere da med ulemper egentlig?

Ulemper for meg er:

- rotete økonomi, dvs. ubetalte regninger, inkassokrav..

- alkoholisme, rusavhengighet

- null interesse for å være sammen med sine barn

- utroskap

Dette er ulemper som vil gjøre det umulig for meg å leve i et forhold, rusavhengighet kan betegnes som en sykdom men på en annen måte, i lengden er rusavhengighet ødeleggende for et forhold hvis den rusavhengige ikke innser problemet.

At man er to personer i et forhold og at begge må være med og bestemme hvor man skal bo, hvor man skal på ferie, hvordan det skal pusses opp, hva vi skal bruke pengene til er for meg ikke en ulempe, det er en naturlig konsekvens av å etablere seg i et forhold.

[Havbris]

Jeg bare lurer: hva betyr egentlig begrepet ulempe, i denne sammenheng? Hvis man først har etablert seg i et parforhold, så kan man vel ikke på samme tid karakterisere det som en ulempe? Jeg skjønner at det er masse utenforliggende faktorer som kan være ulemper, sånn som å bo på ulike steder langt fra hverandre, forskjellig arbeidstider etc etc, men jeg har vanskeligheter med å si at, om det er sider ved mannen min jeg f. eks ikke skulle like så godt, så er det en ulempe.

Jeg aldri opplevd det som noen "ulempe" å være gift med samme mann så lenge som jeg har. Men - å tro at et varig forhold kan bygge på at hver av partene kommer med hver sin "oppskrift" på ulemper og fordeler - det tror jeg svært lite på. På et tidspunkt kan det være nyttig å forlate spørsmålet om hva den andre kan tilføre en selv, og heller spørre seg selv om hva man selv tilfører den andre hvordan man er i forholdet. Hvis begge stiller seg de spørsmålene så kan det hende at begge får "mye" - og det tilfører forholdet mye.

[Steinar40]

Ulemper for meg er:

- rotete økonomi, dvs. ubetalte regninger, inkassokrav..

- alkoholisme, rusavhengighet

- null interesse for å være sammen med sine barn

- utroskap

Dette er ulemper som vil gjøre det umulig for meg å leve i et forhold, rusavhengighet kan betegnes som en sykdom men på en annen måte, i lengden er rusavhengighet ødeleggende for et forhold hvis den rusavhengige ikke innser problemet.

At man er to personer i et forhold og at begge må være med og bestemme hvor man skal bo, hvor man skal på ferie, hvordan det skal pusses opp, hva vi skal bruke pengene til er for meg ikke en ulempe, det er en naturlig konsekvens av å etablere seg i et forhold.

Ja, kan vel bare si meg enig i det du skriver her

[Solsikke84]

Mulig jeg forstod tråden feil, ser mange lister opp ting som vold, alkoholisme osv.. For meg ville ikke dette være ulemper, det ville vært grunner til at forholdet aldri tok sted. Jeg har heller tenkt på "meg som singel og fornøyd" vs. "meg i parforhold og fornøyd".

Når singel så var de tingene/kvalitetene jeg "lengtet" etter:

...å ha en intim venn, noen å dele "alt" med, noen å ta vare på som tok vare på meg.

...noen å dele drømmer med, felles fremtid, bygge opplevelser med og dele humor med.

...Noen å kose på, noen å våkne med.

Slike ting. Ting som er "granted" i det man går inn i et forhold. Men ikke som en sjekkliste jeg nøye vurderte når jeg forelsket meg.

Jeg klarer liksom ikke helt å sette opp "ulempe"-listen som jeg kanskje listet opp som singel.. "Ikke kunne feste når jeg vil, ikke bruke alle pengene mine på alt jeg vil(felles økonomi), ikke kunne flørte rundt som jeg vil.." ...jeg var kanskje redd for det da, men nå ser jeg det som helt naturlig og som fordeler:P

Nå i et samboerskap over flere år:

Noen fordeler (og hovedforskjellen fra singellivet):

-To om alle bekymringer, noen å dele sorger og små eller store bekymringer med, økonomiske og emosjonelle eller rent praktiske. (Som singel brukte jeg venninner og foreldre til å dele problemer med, for å få råd eller rett og slett for å lette hjertet. Så det gikk bra, men jeg gikk gjerne ikke til den Ene Personen med alt, så jeg følte meg likevel litt alene med alt det trøttsomme som skjer.)

-To om alle oppgaver. Klippe plen, kjøpe juletre, vaske hus, lage middag, handle inn til helgen eller olje verandaen. (Som singel går jo også disse tingene bra og man finner gjerne en venn eller familiemedlem å dele noe av dette med.. Jeg hjelper deg og du hjelper meg tilbake senere. Men som punktet over, man får ikke denne "allierte i tykt og tynt" på samme måten.. Jeg fikk hvertfall ikke det.)

-To om utgifter. (Ikke pokker om jeg hadde hatt råd til det huset alene. Hadde ikke klart å vedlikeholde det helt alene heller.)

-Alltid selskap. (Betyr mye for noen som er så hoppendes mørkeredde som jeg er).

Eneste ulempe... er siste punktet. At man alltid har selskap kan være slitsomt. Jeg husker det første året vi bodde sammen, litt trang leilighet og jeg fikk litt panikkfølelse i blant, fordi han alltid var der. Når jeg egentlig ville ha en liten stund helt formegselv.

Men det problemet er løst. Ganske enkelt ved at vi er flinke til å gi hverandre alenetid enten til å lese eller høre musikk, eller at jeg låser meg inne på badet og bruker opp alt varmvannet og bruker litt av alle fuktighetskremer jeg eier og har... eller at vi reiser på små turer med egne venner.

Så jeg er litt enig med han/hun som sier at ulemper ikke finnes. Små utfordringer finnes, men om man ikke klarer å innføre et kompromiss eller løsning og ser det som et vedvarende problem, så vil det nok slite litt på forholdet vil jeg tro.

Endret 28. mai 2010 av Minxie

[FoxyFish]

Jeg har litt vanskelig for å svare på det du etterlyser, da jeg ikke kan definere ulemper på en slik måte som jeg tror du etterspør. I mine øyne vil det ikke finnes noen tydelige ulemper i forholdet, da det ikke vil utarte seg på den måten.

For å si det på en annen måte: med "single" øyne, kan det kanskje virke som en ulempe å ikke kunne gjøre hva man vil til enhver tid, mens det med mine øyne ikke vil være noe savn, da jeg har valgt å være i et forhold - i og med at jeg betrakter det som en bedre måte å leve på for meg.

Så, nei, jeg ser ingen ulemper i parforhold.

[Gjest Prøvekandidat]

Mulig jeg forstod tråden feil, ser mange lister opp ting som vold, alkoholisme osv.. For meg ville ikke dette være ulemper, det ville vært grunner til at forholdet aldri tok sted. Jeg har heller tenkt på "meg som singel og fornøyd" vs. "meg i parforhold og fornøyd".

Noen ganger dukker ikke alkoholismen opp før uti forholdet, til og begynne med kan det være et helt vanlig alkoholforbruk som etter hvert utvikler seg til noe mer. Vold starter vel heller ikke opp første dagen men kommer snikende etter hvert. Da er man allerede "fanget" og bruker gjerne litt tid for å komme seg ut av forholdet.

[Solsikke84]

Ja, men jeg forklarte meg litt dårlig. Jeg tenkte heller forhold på generall basis. Ikke nødvendigvis ulemper ved dårlige forhold og relasjoner men ulemper ved å IKKE være singel på generell basis.

Men jo, ser absolutt poenget ditt og mente ikke å antyde at folk veit hva de går til. Ser jeg formulerte meg klønete.

[Steinar40]

Så jeg er litt enig med han/hun som sier at ulemper ikke finnes. Små utfordringer finnes, men om man ikke klarer å innføre et kompromiss eller løsning og ser det som et vedvarende problem, så vil det nok slite litt på forholdet vil jeg tro.

Jaja, jeg er absolutt ikke enig i at det ikke finnes ulemper, men dere som ser det sånn har sikkert en stor fordel da det blir mye lettere.

Et eksempel på en konkret ulempe for meg ville være med ei dame som vil ha hund eller katt. Tenk bare på alle de pelshåra overalt inne i huset det blir!