Gjest Anonymous Skrevet 20. september 2003 #1 Skrevet 20. september 2003 :oops: Ja, sånn er det. Og jeg er gift med barn. Har aldri i livet tenkte å gjør noe med følelse eller noe men føler at ting blir så tung. Gå rundt å tenke på han mye. Er det uskyldige det? Jeg føler det er så flaut at dette har skjedd, fordi det har ALDRI skjedd i livet mitt før, men nå føler jeg akkurat som en fjørtis. Hva skal jeg gjør? Venter for det å gå vekk? Koser meg med fantasier så lenge eller hva? Uff...det er ikke lett. Har hatt en enormt vankselig forhold til men i hele mitt liv og den mannen er så utrolige gilt og omtenksom. Men han er og gift med barn og han vet ingenting om de følelsene mine, eller så vidt jeg vet. Noen som har et par visdom ord eller noe sant? Synes det er så vondt akkurat nå. Takk på forhand.
Gjest Poirot Skrevet 20. september 2003 #2 Skrevet 20. september 2003 Ikke uvanlig, da terapeuter ofte er forståelesfulle og vet mye om deg andre ikke vet. Men husk at han er på jobb, ikke sikkert han er slik hjemme. Dessuten er det ikke lov for han å bli involvert slik med en pasient.
Mathias Skrevet 20. september 2003 #3 Skrevet 20. september 2003 Bare gjentar det DonP sier... Terapauten er lyttende og forståelsesfull... kanskje det du trenger nå av en mann?... Du er helt sikkert ikke den eneste som er forelsket i ham av pasientene hans...
Agnes Skrevet 20. september 2003 #4 Skrevet 20. september 2003 Har du tenkt på muligheten for å få byttet terapeut? Og hva med å fortelle din mann om din fascinasjon for terapeuten din? Kanskje han vil prøve å vise deg mer forståelse og omsorg?
Gjest Anonymous Skrevet 20. september 2003 #5 Skrevet 20. september 2003 Slapp av - dette er helt normalt. Som flere har skrevet - jobben hans er å lytte og forstå. Terapeuten gir deg anerkjennelse og respekt. Disse faktorene spiller ofte inn når man velger å oppsøke en terapeut. Det kan sikkert være lurt å ta det litt med ro mens det står på. Det går jo over, og det ville vært dumt om det påvirket forholdet til terapeuten slik at du ikke fikk nytte av samtalene.
Ursula Skrevet 20. september 2003 #6 Skrevet 20. september 2003 Det er som DonPedro sier, ikke uvanlig. Det forekommer ganske ofte. Du har knyttet deg til han, det må man til en viss grad gjøre for å klare å åpne seg, du har full tillit til han og terapeuten din vet dine innerste tanker, ting om deg som kanskje ingen andre vet eller noengang kommer til å få vite. Det er lett å håpe og tro at terapeuten har de samme følelsene for deg som du har for han. Men hold avstand, dere er begge gift, har barn og han har heller ikke lov til å inngå noe forhold med en pasient. Enten må du holde følelsene dine for deg selv, eller om du er tøff, så prater du med han om det og forteller hvordan det er. Han vil ikke le av det, det er som sagt ganske vanlig at slike ting skjer.
Gjest care Skrevet 20. september 2003 #7 Skrevet 20. september 2003 Anbefaler deg å lese Da Nietzsche gråt av Irvin Yalom som handler om forholdet mellom behandler og pasient. Han som har skrevet boken er professor i psykiatri ved Universitetet i Stanford. Det kan kanskje gi deg innblikk i hva dette handler om.
torarin Skrevet 20. september 2003 #8 Skrevet 20. september 2003 Jeg tror det er veldig vanlig å forelske seg i terapeuten sin. Eller tro at man er forelska.. jeg vet hvordan det er. Jeg sa det til han og det lettet! Han hadde opplevd lignende mange ganger før og sa til meg at det er vanlig og ikke noe å skamme seg over. Når vi hadde snakket ut om det gikk følelsene over etterpå, jeg hadde kanskje bare vært litt forvirret siden han ga meg så mye oppmerksomhet og lyttet til meg. Han betyr mye for meg enda men jeg tenker ikke på han som en jeg vil ha et forhold til.
Gjest Anonymous Skrevet 21. september 2003 #9 Skrevet 21. september 2003 Her ligger nøkkelen også da..har man den innstillingen "at denne mannen er noe for meg..selv om han er uoppnåelig".. så oppstår denne kinkige situasjonen..trikset er å være mentalt forberedt på alle eventualiteter..dvs være ekskluderende i utgangspunktet Her har mange utro noe å lære..har man en ekskluderende innstilling til alle andre en sin partner så er man "bedre rustet" til å unngå fristelser når sjansen byr seg ved flørting mm male
Gjest Anonymous Skrevet 21. september 2003 #10 Skrevet 21. september 2003 Huff da.... Jeg har en sterk tendens til å forelse meg i mine mannlige sjefer :oops: Det var så ille en tid at jeg vurderte å ikke ta jobbene jeg hadde søkt på om sjefen var kjekk Heldigvis var han - på den ene jobben jeg søkte og fikk!- ikke så kjekk når jeg hadde sett han flere ganger... Kanskje det har noe med et samme syndromet å gjøre...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå