Kjæresten ikke åpen nok?

[kosejentaa]

Jeg er en veldig åpen person, og selv føler jeg at for at et forhold skal fungere godt, må begge parter åpne seg for hverandre og dele / snakke om følelser. Jeg er veldig opptatt av å slippe kjæresten min helt inn, men han vil ikke åpne seg helt for meg, og da blir det vanskelig for meg å gjøre det samme. Det er flere grunner til at han ikke klarer å snakke så mye om følelser, men jeg føler at det blir vanskelig å komme nærmere hverandre når han ikke åpner seg. Han sier ofte at han elsker meg, og vi flytter sammen i sommer. Er utrolig glad i han, og vi har det kjempe fint sammen.. Men jeg trenger det litt dypere. Kanskje vil han åpne seg mer etter lengre tid? Vi har vært sammen i snart et år nå.. Er dette en typisk gutte-greie, eller det andre som meg? Har prøvd å snakke med han om dette flere ganger, men han er fortsatt ikke helt med.. Noen som har råd?

[Poppsilopp]

Skjønner at du har det vanskelig. Jeg er selv i et forhold og vi er veldig åpne med hverandre, det har vi vært helt fra starten av. Skal jeg være helt ærlig så vet jeg ikke om det er en typisk gutte-ting, i så fall har jeg vært veldig heldig.

Hvilke grunner er det til at han er redd for å åpne seg? Kanskje han har problemer med tillit. Jeg anbefaler å snakke ordentlig med han, ikke angrip han. Bare fortell at du synes det er dumt at han ikke kan være åpen med deg. Spør om det er noe du kan gjøre for å få han til å åpne seg. For noen er det veldig vanskelig. Men med litt tid og ved at du er forståelsesfull (det har du sikkert vært altså :-)) så skal du se at han klarer å åpne seg.

Lykke til! :-) Håper du holder oss oppdatert

[Gjest Biscuit]

Kjenner meg igjen i typen din. Har alltid vært en ganske lukket person, og har vanskelig for å slippe folk innpå meg. I min situasjon tok det over 1 år før jeg klarte å åpne meg helt for typen min. Hadde et par episoder i løpet av det første året hvor han var ganske oppgitt over meg og holdt på å gi opp, men er i dag utrolig glad for at han holdt ut! Tror nok han skal klare å åpne seg mer hvis du gir han mer tid og viser tålmodighet.

Lykke til!

[kosejentaa]

Tusen takk for svar!

Høres veldig bra ut å være åpne med hverandre fra starten av, som du og din kjære. Alt blir lettere, man tørr å være helt seg selv og forholdet blir så mye dypere! Syns ikke det virket som en typisk gutte-greie jeg heller, mine tidligere kjærester har vært mye mer åpne. Likevell har jeg jo selvfølgelig et mye bedre forhold med min nåværende kjæreste. Han er utrolig søt og snill, og jeg vet jo at han bryr seg veldig mye om meg. Men trenger at han forteller meg det, utdyper ting på en måte?

Grunnen til at det er vanskelig for ham og åpne seg er at han har måtte klare seg selv fra en ung alder, med økonomi og foreldre som flyttet til utlandet. Han hadde bare seg selv og de gjevnaldrende kompisene, som han ikke åpnet seg for, noe jeg forstår, ettersom det ikke er alle menn som snakker om vanskelige ting - de bare er kamerater. Han er veldig sosial og liker å være rundt mennesker, men snakker likevell ikke om følelser.

Han har heller aldri hatt andre kjærester enn meg, og vi ble sammen da han fylte 23. Jeg har jo en del erfaring med forhold, er ikke noen ekspert, men har da lært litt opp igjennom. Skulle ønske han forsto meg uten at jeg måtte forklare han det så mange ganger.

Har prøvd å ta det opp flere ganger på en imøtekommende måte, og han forstår det, men klarer likevell ikke helt prøve. Om jeg uttrykker min kjærlighet til han, feks sier "du betyr alt for meg, og jeg klarer meg ikke uten deg lenger", så svarer han alltid bare det samme tilbake. Det er jo veldig hyggelig, men han klarer liksom ikke formulere eller uttrykke sine egne følelser selv.

Jeg syns selv at jeg er forståelsesfull, og mine venner kommer alltid til meg når de trenger å snakke med noen, eller ønsker råd om vanskelige situasjoner. Prøver å være helt åpen med han på samme måte, og har sakt til han at han kan komme til meg med alt. Tror han akkurat har begynt å forstå at jeg vil være der for han uansett, og at han kan åpne seg, men vet ikke hva han tenker.

Utrolig vanskelig for meg så følsom vet jeg er. Og jeg trenger også bekreftelse, men føler ikke at jeg får nok.. Vet ikke hva jeg skal gjøre neste?

[Havbris]

Hei TS!

Du skriver at du er veldig åpen av deg - og at kjæresten din ikke er fullt så åpen som du skulle ønske at han var. Du ønsker at han var mer lik deg på dette området. Samlivsterapeuten Frode Thuen skrev i en bok at det er en ganske utbredt misforståelse - dette at full åpenhet og fortrolighet er en forutsetning for et vellykket og varig kjærlighetsforhold.

Byggestener i et forhold, slik som tillit, kjærlighet, omsorg og respekt uttrykkes ikke bare gjennom ord, dette kan like gjerne uttrykkes i omsorgsfulle handlinger, kjærtegn, et ømt blikk, et stryk på kinnet eller på andre måter. Respekt innebærer også respekt for at man er ulike personer, og anerkjennelse av ulikhetene. Et forhold der man snakker mye om følelser etc trenger nødvendigvis ikke være "dypere" og mer intimt enn et forhold der man daglig bekrefter kjærligheten til hverandre på andre måter.

Med mindre du vet at du ikke kan leve sammen med en mann som ikke er like åpen som deg, så tror jeg du må respektere at han ikke er som deg, og at du ikke kan forandre han i ditt bilde. Ulikheter i et forhold er ikke alltid roten til problemer - det er hvordan man takler å leve med ulikhetene som avgjør om det blir konflikter av det eller ikke.

Jeg er selv en åpen og verbalt sterk kvinne, og jeg er gift med en mann som ikke har det samme behovet for å snakke om forholdet, følelser etc som jeg har. Å være åpen og flink med ord betyr ikke nødvendigvis at man er en god samtalepartner eller en god lytter... Jeg har lært meg til å respektere at vi er ulike her, men jeg ser at han uttrykker omsorg og kjærlighet like mye som meg - men på andre måter. Kjærligheten og dybden i et forhold blir ikke nødvendigvis større fordi man er veldig åpen.

Jeg har brukt mye energi de første årene av vårt ekteskap (gift i 19 år nå)på å prøve å forandre mannen min, ved å "ta opp" dette med åpenhet etc. Det jeg ikke forsto da var at gjennom å stadig ta opp dette temaet, så kommuniserte jeg til ham at jeg ikke synes han var bra nok. At jeg klaget. Jeg vet nå at det såret ham.

[kosejentaa]

Tusen takk for svar!

Jeg er helt enig i det du sier, man kan selvfølgelig uttrykke kjærlighet på forskjellige måter - og jeg respekterer kjæresten min for det. Jeg må kanskje bare lære meg å ta imot og forstå hans måte å uttrykke kjærlighet på, enn å prøve å forandre hans måte til min måte. Jeg tror ikke jeg er flink nok til det. Jeg setter veldig pris på at han viser meg så mye kjærlighet som han gjør, og det gjør han absolutt - og jeg vil ikke såre han ved å trykke han ned. Ønsket egentlig bare å fortelle ham at jeg er der for ham, og at han kan komme til meg med alt, noe han absolutt ikke er vandt til. Jeg ser på meg selv som en ordsterk kvinne, akkuratt som deg Havbris, og elsker å diskutere og prate. Savner at jeg og min kjære kan ligge i mange timer og bare snakke sammen og bli enda bedre kjent, det gjør forholdet spennende for meg. Men kanskje jeg bare må lære meg å sette mer pris på det jeg allerede har - en kjempe flott kjæreste. Tusen takk for et veldig fint svar, det hjalp meg mye i å se ting fra et annet perspektiv!

Endret 22. mai 2010 av kosejentaa

[Strawberrygirl]

Kjæresten min er heller ikke kjempe åpen, og når han ikke er åpen blir ikke jeg direkte åpen heller. Jeg har vært i to lange forhold før hvor jeg og x'r har vært veldig åpne mot hverandre hele tiden, så dette forholdet er uvant for meg.

Likevel ser jeg ikke noe negativt ved det. Jeg ser faktisk positivt på det, for jeg merker at jo mer vi blir kjent jo mer åpner han seg. Han serverer av og til historier som gjør at jeg blir kjent med han på et mer dypere plan. Jeg syns det er kjempe spennende at vi ikke har rushet med å fortelle absolutt alt om hverandre med en gang, for da blir vi kjent på en helt annen måte, og vi beholder litt av "spenningen" ved det å bli kjent med et nytt menneske over lengre tid.

Jeg blir kjempe glad når han deler noe med meg, for da vet jeg at han liker meg veldig godt, og at vi har kommet ett bittelite steg nærmere hverandre. Vi har likevel ikke vært sammen mer enn ca 7 mnd, men kjent hverandre snart ett og et halvt år.. Jeg syns du skal smøre deg med tolmodighet, alt kommer for sin dag

Lykke til med flytting i sommer

[kosejentaa]

Tusen takk for svar! Ja, har det på akkurat samme måte som deg - mine tidligere kjærester har vært veldig åpne og dette forholdet har vært helt annderledes. Men jeg ser også på det på en positiv måte - fordi dette er et mer voksent og seriøst forhold - og jeg opplever også dette med de små historiene, og han viser meg jo masse tillit når han forteller meg slike ting. Kanskje er det som du og havbris sier, man må bare smøre seg med tålmodighet og glede seg over den tilliten og de følelsene som blir vist - på hans måte.

Det gjør jo faktisk at forholdet ser mer langsiktig ut enn noen av de tidligere forholdene også!

[Havbris]

Tusen takk for svar!

Jeg er helt enig i det du sier, man kan selvfølgelig uttrykke kjærlighet på forskjellige måter - og jeg respekterer kjæresten min for det. Jeg må kanskje bare lære meg å ta imot og forstå hans måte å uttrykke kjærlighet på, enn å prøve å forandre hans måte til min måte. Jeg tror ikke jeg er flink nok til det. Jeg setter veldig pris på at han viser meg så mye kjærlighet som han gjør, og det gjør han absolutt - og jeg vil ikke såre han ved å trykke han ned. Ønsket egentlig bare å fortelle ham at jeg er der for ham, og at han kan komme til meg med alt, noe han absolutt ikke er vandt til. Jeg ser på meg selv som en ordsterk kvinne, akkuratt som deg Havbris, og elsker å diskutere og prate. Savner at jeg og min kjære kan ligge i mange timer og bare snakke sammen og bli enda bedre kjent, det gjør forholdet spennende for meg. Men kanskje jeg bare må lære meg å sette mer pris på det jeg allerede har - en kjempe flott kjæreste. Tusen takk for et veldig fint svar, det hjalp meg mye i å se ting fra et annet perspektiv!

Det er bare hyggelig å dele egne erfaringer fra et langt samliv med mannen i mitt liv. Som jeg skrev, så har jeg brukt mye energi og tankevirksomhet på å forandre ham - og derigjennom virkeligheten. Jeg forsto ikke at mitt ønske om å forandre ham, ble oppfattet som et uttrykk for at han ikke var bra nok. Men jeg forstår det nå - og vi har lært oss til å leve godt med det som forener oss, og respektere ulikhetene. Forholdet har fått en helt annen ro, og når mannen min ikke lenger følte presset om forandring, på seg, så fremsto han også tydeligere for meg. Raushet er en viktig egenskap hos begge i vårt parforhold!

Ja - det er viktig å se og sette pris på det man har. Verbal styrke kan være en gave - men det kan også være en kilde til opplevelsen av overkjøring, krav og press, når man ikke er like så verbal selv. Lykke til videre - ta godt vare på den flotte kjæresten din, og lær deg til å se "bak" handlingene hans, så er jeg sikker på at du vil se masse kjærlighet og omsorg!

[Strawberrygirl]

Tusen takk for svar! Ja, har det på akkurat samme måte som deg - mine tidligere kjærester har vært veldig åpne og dette forholdet har vært helt annderledes. Men jeg ser også på det på en positiv måte - fordi dette er et mer voksent og seriøst forhold - og jeg opplever også dette med de små historiene, og han viser meg jo masse tillit når han forteller meg slike ting. Kanskje er det som du og havbris sier, man må bare smøre seg med tålmodighet og glede seg over den tilliten og de følelsene som blir vist - på hans måte.

Det gjør jo faktisk at forholdet ser mer langsiktig ut enn noen av de tidligere forholdene også!

Jeg ser også på det forholdet jeg er i nå som mer langsiktig, og det føles så riktig ut i forhold til tidligere. Er så deilig følelse

[kosejentaa]

Ja, ikke sant! Vi er heldige vi!