Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er i en situasjon nå, som er meg helt ukjent og som jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Vil gjerne høre om hva kanskje noen i lignende situasjoner har gjort?

Jeg og kjæresten min er 19 år (altså ikke særlig gamle). Kjæresten min (gutt altså) sliter svært sykisk av mange grunner og jeg vil støtte han og være der for han så godt jeg kan. Men vet ikke hvordan jeg skal takle det best både for meg og han.

For fire-fem år siden ble han ovrgrepet av en pedofil mann over en tid, noe som har satt sine preg på han. Etter dette skjedde ble han deprimert og drakk ekstremt mye, ikke så veldig rart. Men han taklet alt utrolig bra og har kommet så å si tilbake til seg selv igjen nå og takler hverdagen bra. Men nå har faren hans fått kreft med full spredning i mage, lunger og tarm. Han er svak, noe som gjør at det er stor sansynlighet for at han ikke klarer seg. Alt dette skjer selvfølgelig itillegg midt i eksamenstiden på å fullføre videregående, og det er ekstremt mye press. Kjæresten min har hittil taklet det bra, men jeg merker på han at det tar mer og mer på. Han har begynt å drikke litt igjen, men når han drikker blir alt enda værre for han og han blir enda mer ulykkelig enn før. Det merkes at han ikke burde drikke i denne situasjonen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette, og hvordan jeg kan være der for han best mulig.

Er det noen som kan hjelpe meg med hva man kan gjøre? Jeg er redd for at han skal knuses hvis faren dør. Jeg er redd for at han skal ødellegge for seg selv av frykt, og redd for at jeg og han blir ødelagt av denne situasjonen. Aner ikke hva eg skal gjøre! Hjelp!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har ingen kompetanse til å si hva du skal gjøre i en slik situasjonen. Hadde jeg vært deg ville jeg tatt kontakt med fagfolk og spurt hva de mente. Du bør prøve å holde han vekke fra alkoholen. For slik som du selv skriver gjør dette det bare verre for han. At du kjefter på han når han drikker har nok lite nytte for seg. Liker han å gå tur i naturen? Smør niste få han med ut. Det er mange som kan oppleve naturen som en tilfluktsplass. I tillegg bør han uten tvil søke støtte hos profesjonell, for å miste en så en har så kjært er ikke lett å takle. Viktig er at du får han ut av huset, for kroppen har godt av å bevege seg det vil hjelpet på sinnet hans. Men ikke gjør det med masing for da blir det automatisk noe negativt.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Du må bare være veldig tålmodig. Det er ikke lett å forstå hvordan han tenker, så du må være litt forsiktig med å komme med krasse kommentarer tror jeg.. Heller forklare at du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal oppføre deg, og spør om hva han vil at du skal gjøre.

Forklar at du forstår årsakene til at han drikker, men at han kanskje bør ta vare på seg selv på en annen måte. Alkohol gjør jo ofte vondt verre. Og som forfatteren av innlegget over meg sier, så er det viktig at han har noen profesjonelle å snakke med. Vil tro han kanskje har noen allerede, med tanke på det han har gått gjennom tidligere?

Utrolig synd at dere er i denne situasjonen, men han kan være glad for at han har deg nå :) bare vær mest mulig åpne mot hverandre og snakk masse, så tror jeg det ordner seg.

Gjest prikk1
Skrevet

Huff, dette hørtes jo helt forferdelig ut :) Først og fremst bra at han klarte å komme seg etter overgrepene, det må være forferdelig for et hvilket som helst menneske! Skjønner også at det blir en stor påkjenning for deg som også må takle dette, og i tillegg være en støtte for han.

Tror det viktigste er at du bare er der for han best du kan, ikke føl så mye på hva du må gjøre hele tiden for å "redde" han, for det er mulig dere begge må inn i en sorgperiode hvis det ikke går bra med faren hans, og man får ikke gjort noe til eller ifra akkurat dette. Så hvis du bare er der for han som en støtte, så må han absolutt få profesjonell hjelp hvis han ikke i dag mottar dette, så må dere bare være en best mulig støtte for hveradre som det går an.

Er nok ikke et tilstrekkelig svar dette, men dere skal nok takle det tenker jeg, selv om det ikke virker slik nå. Det dummeste en kan gjøre er å ty til alkoholen i vanskelige perioder, det gjør alt bae verre, så prøv om mulig å få han til å ikke ty til alkohol som en trøst.

Ønsker dere lykke til!

Skrevet

Dette er en situasjon hvor du bare må være der til for han, uten å klage? Han drikker, men drikker han seg sanseløs? Da kan du si at han kan bruke en eller tre enheter som beroligende, men ikke fyll og ikke daglig. Men du kan ikke bestemme.

Klarer han være der for sin far, hadde de god /har god kontakt?

Det er viktig at han tør møte sykdommen med alt det innebærer og ikke gjemmer seg i rus.

Om han må ta eksamen igjen, er egentlig av mindre betydning sett i den store sammenhengen. Men han må ikke ruse seg så mye at han ikke har krefter når/hvis den dagen kommer at han ikke mer har en far.

Hvis dere bor i nærheten av sykhuset, trenger han ikke prate om død og sykdom når han besøker faren. Det er så vanskelig, men det avhenger også av hvor åpen faren er om sin evt. dødsdom, det er også vanskelig med åpenhet, men det viktigste er å være der, og han kan overleve (jeg vet om flere med langtgåen kreft som har levd i flere år selv om legene har xet av datoen).

Du trenger kanskje også noen å prate med? Kan dere spørre på sykehuset (du?) om det er noen å prate med om denne vanskelige situasjonen, uten å nevne akkurat overgrepet. Det er kanskje din samboers måte å takle vanskelige følelser på.

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til. Har du et nært forhold til hans far? Da kan du jo snakke med han på tomannshånd, også uten å nevne overgrepet. Overgrepet bør han ta opp med ...husker ikke, men ring krisesenteret for kvinner, de har nummeret til menn som er blitt misbrukt, en hjelpetelefon, men det er ikke sikkert han klarer både sin fars sykdom og å slutte å drikke og å snakke om overgrepet, det kan lett bli for mye på en gang akkurat nå.

Håper dere finner ut av det.

Skrevet

Da kan du si at han kan bruke en eller tre enheter som beroligende, men ikke fyll og ikke daglig.

Det er ikke alkohol han trenger men å få orden på det han føler på som er bare kaotisk og for vanskelig å føle.

Da trenger han ikke å få beskjed om hvor mange halvliterer noen syns han kan ta- for alkohol hjelper uansett ikke. (Og han stopper ikke etter tre halvlitere når han egentli vil bli så møkkings at han ikke eksisterer...)

Han kan ikke bedøve bort virkeligheten - så han må få hjelp med å leve i den.

Da blir det feil å si drikk tre øl og bli rolig. Han blir ikke rolig men får bare til beskjed at tre stykk alkohol er løsningen.

Noe som ikke er sant. !

Og han stopper ikke med tre halvlitere pga du har sagt han skulle blir rolig av det- noe han ikke har blitt. Så da tar han noen fler for å bli rolig som du har sakt at han kan bli... Så da har du planta alkoholbruk som løsning på fedrer som får kreft.Noe som det ikke er.

Til TS: Som damen hans bør du prøve å være der så han kan væra sammen med deg. Sitt med han. Foreslå å gjøra alt aent enn å byne med drikking pga nervene. Og si det til han at du vil gjøra alt aent med han enn at han skal drikke og få det vondere.

Prøv med å bevege på dere fysisk når han vil sitte å drikke.

Ta med en fotball ut og spark den rundt. Men si til han hvorfor- pga det vil bli vondere om han sitter rolig og drikker. Derfor går dere ut og bare er sammen. Men ikke planlegg noe som krever tenking. Det må væra plass til at han kan tenke på ting. Men dere kan sykkle sammen feks.

Alkohol forsterker følelsen så det hjelper ikke, kan du prøve med å si.

Prøv å gjøra forskjellige rolige ting sammen.

Visst han viser at han blir trist av og til, så aksepter det og si at det er til å forstå- pga det er det og helt normalt å bli fortvila.

Men husk på at menn pleier ikke å prate like mye som damer- så du trenger ikke prate hele tida- eller å leke psykolog.

Det er viktigst at du er til å stole på- at han veit at du kommer når du sier du skal komme og at du viser at du bryr deg/skjønner han.

Han tenker sikkert at han er innmari aleine og at ingen kan forstå det.

Så bare pass på å væra sammen ofte og vise han at han sin tristhet blir akseptert.

Og visst han sier til deg da at du skal dra til h...te pga han vil sitte og drikke. Da må du si at han at han må ha noen proffesjonell hjelp pga at du ikke kan hjelpe han visst han velger alkohol.

Egentlig så trenger han vel å bli følgt opp mer proffesjonellt pga han har vært dypt nere før med overgrep og alkohol. Så jeg tenker han burte få det på plass at noen profesjonellt kan følge han opp.

Å si en grense på alkohol som skal bli til hjelp- det kommer ikke til å funke.

(Akkurat som folk som skal på fly og er redde. Så sier folk til dem å drikke. Da føler dem seg kvalm og spyr på klærna sine i tilleg til å være redd- sånn at det blir ennå værre å være på fly.Og blir fyllesjuk når dem lander sånn at dem tenker på flytur som et rent helvete- noe som det faktisk var...)

Skrevet

Trist og vanskelig situasjon. Alle mennesker takler ting på ulik måte. Som de andre over sier, gjør alkohol vondt verre. Han trenger bare kjærlighet og støtte. En helsesøster skal være på alle videregående skoler 1-2 dager i uka. Det er gratis og er gode å snakke med.Mener på at helsesøster også kan henvise til psykolog?

Kanskje du kan ta en prat med helsesøster, evt. ta med deg din kjære? ellers er fastlegen et godt valg. Fastlegen kan også henvise videre til psykolog.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...