Til alteret med far

[Gjest AnonymBruker]

Ser i avisen at kronprinsesse Victoria møter motbør fordi hun vil la sin far føre seg til alters. I Sverige er det visst tradisjon at man går sammen med brudgommen. Jeg ante ikke at svenskene hadde andre tradisjoner enn oss på dette området. De påstår at det er amerikansk, men er det ikke vanlig de fleste steder i vesten at man føres opp av sin far? Husker riktignok at Mette Marit og Haakon gikk sammen, men det var vel naturlig med tanke på alternativet i deres tilfelle...

Hva mener dere? Er det kvinneundertrykkende å bli ført opp av sin far? Kan ikke si jeg skjønner den tankegangen, men.

[Gjest AnonymBruker]

Det har jo noe med å "bli levert" som brud og å gå til alteret som likemennesker.

Jeg trodde norsk tradisjon var som den svenske? I alle fall det som har vert vanlig før - at man går til alteret sammen før/etter brudepiker/svenn.

Tror kanskje vi har blitt litt "ødelagt" av alle filmene og ideene om at faren skal gifte vekk datteren sin.

[Gjest Pet]

Sverige har ikke statskirke, så de kirkelige tradisjonene er vel ikke så innpodet i befolkningen der som de er her.

[Shamira]

For meg er det slik at jeg tenker at dette er på måte den siste turen far og datter har sammen, at det kanskje kommer noen oppmuntrings ord på veien, at han her kan fortelle henne hvor høyt han " elsker" henne.

Hos oss er det ingen far som kan føre meg opp, men en venn av familien som faktisk betyr mye for meg.

[Cata]

Hva mener dere? Er det kvinneundertrykkende å bli ført opp av sin far? Kan ikke si jeg skjønner den tankegangen, men.

Nja, kvinneundertrykkende? Jeg ser at det kan oppfattes slik, men selv synes jeg vel heller det er litt gammeldags. Kvinnen er ikke en ting som kan gis vekk fra far til svigersønn. Da burde i så fall brudgommen også blitt "gitt bort" i dagens samfunn.

Har ikke vært i mange nok brylluper til at jeg kan si hva som er vanlig her til lands, men slår fast at i de fleste av de ikke så mange bryllup jeg har vært i så har brud og brudgom gått opp til alteret/vigselsmannen sammen.

Til og med mine foreldre gikk opp til alteret sammen da de giftet seg og de har gullbryllupsdag om ikke så veldig mange år.

[Gjest AnonymBruker]

Sverige har ikke statskirke, så de kirkelige tradisjonene er vel ikke så innpodet i befolkningen der som de er her.

Men i Sverige er det jo faktisk prestene som insisterer på at hun må gå opp med brudgommen og ikke faren. Så sånn er tydeligvis skikken der.

[Gjest Pet]

Men i Sverige er det jo faktisk prestene som insisterer på at hun må gå opp med brudgommen og ikke faren. Så sånn er tydeligvis skikken der.

Å ja. Trodde det var "mannen i gata", jeg.

[Gjest Emera]

Sverige hadde statskirke fram til år 2000, så da har de nok kirkelige tradisjoner de også.

Når det gjelder å bli gitt bort av sin far, så er det vel mer en koselig familietradisjon enn en overlevering av eiendom nå for tiden. Bruden bærer jo ofte hvit kjole ennå, men det betyr sjelden at hun er jomfru. Bryllupet er anledningen da det er viktig å ta vare på de gamle skikkene, men mest fordi de skaper den riktige stemningen, tror jeg.

[Gjest AnonymBruker]

Sverige hadde statskirke fram til år 2000, så da har de nok kirkelige tradisjoner de også.

Når det gjelder å bli gitt bort av sin far, så er det vel mer en koselig familietradisjon enn en overlevering av eiendom nå for tiden. Bruden bærer jo ofte hvit kjole ennå, men det betyr sjelden at hun er jomfru. Bryllupet er anledningen da det er viktig å ta vare på de gamle skikkene, men mest fordi de skaper den riktige stemningen, tror jeg.

Men det er det som er spørsmålet - er det virkelig en tradisjon her til lands å bli geleidet til alters av sin far? Mine foreldre gikk opp sammen (tidlig 80-tall), det samme gjorde alle mine tanter og onkler som giftet seg på åtti- og nittitallet. Er det å bli geleidet noe vi har "tatt til oss" fra amerikansk tradisjon via filmer, eller er det virkelig en norsk tradisjon? Jeg spør, for jeg er klar over at de bryllupene jeg har kjennskap til er begrenset i antall og de er ikke sånn überlangt tilbake i tid...

[MonThe]

Jeg har faktisk aldri vært i bryllup i kirken jeg, så mitt eget blir mitt første.. Men jeg har sett for meg at min far skal følge meg opp til alteret, der min nydelige kommende mann venter:) Har pratet med foreldrene mine om dette, at min far skal følge meg opp, dette var de veldig enige i, og har også fått inntrykk av at dette er vanlig... Nå ble jeg litt forvirret..

[Gjest Ciara*]

Hvis noen ser på det som kvinneundertrykkende, får de bare gjøre det. Forholdet mellom meg og min far indikerer vel alt annet enn nettopp det. Jepp, jeg er en av de pappajentene som har fått det stort sett som jeg vil gjennom hele oppveksten. Den dagen jeg gifter meg, ønsker jeg at pappa skal føre meg til alteret, fordi jeg tror det er en gest han vil sette pris på, noe jeg også kommer til å gjøre. Jeg vil dele så mye av dagen som mulig med foreldrene mine, og det er fint at han kan delta på den måten. Dessuten tror jeg at jeg vil finne mye støtte i å ha ham sammen med meg når jeg venter på gangen utenfor, og å vite at han er der sammen med meg i tilfelle jeg skulle bli svært emosjonell.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har faktisk aldri vært i bryllup i kirken jeg, så mitt eget blir mitt første.. Men jeg har sett for meg at min far skal følge meg opp til alteret, der min nydelige kommende mann venter:) Har pratet med foreldrene mine om dette, at min far skal følge meg opp, dette var de veldig enige i, og har også fått inntrykk av at dette er vanlig... Nå ble jeg litt forvirret..

Nei, det er ikke vanlig i Norge, det er en amerikansk skikk som har kommet hit de siste årene, men hva så?

Er det slik du ønsker å gjøre, så synes jeg du skal gjøre det slik.

[MonThe]

[Kirby]

Men det er det som er spørsmålet - er det virkelig en tradisjon her til lands å bli geleidet til alters av sin far? Mine foreldre gikk opp sammen (tidlig 80-tall), det samme gjorde alle mine tanter og onkler som giftet seg på åtti- og nittitallet. Er det å bli geleidet noe vi har "tatt til oss" fra amerikansk tradisjon via filmer, eller er det virkelig en norsk tradisjon? Jeg spør, for jeg er klar over at de bryllupene jeg har kjennskap til er begrenset i antall og de er ikke sånn überlangt tilbake i tid...

Min mor gikk opp med min morfar da hun giftet seg i 86. Det kunne nesten ikke falle meg inn å ikke gå opp med pappa, tror jeg ville lurt på hva slags forhold det var mellom far og datter dersom jeg var gjest i et bryllup der hun gikk opp alene eller med noen andre enn brudgommen, i allefall.

Endret 22. mai 2010 av Kirby

[viren]

Vi går opp sammen, han er min livsledsager både før og etter bryllupet, noe annet hadde vært helt unaturlig for oss. Mine foreldre gikk forøvrig også opp sammen. Jeg har ikke sansen for symbolikken i å bli "gitt bort" av sin far, så vi velger andre måter å inkludere de nærmeste i seremonien på.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke sansen for at faren skal "gi bort" datteren til en annen mann. Noen skriver at de ønsker at faren skal bli inkludert i sermonien. På hvilken måte inkluderes mor og svigerforeldre? Hvorfor skal ikke de inkluderes på lik linje.

Jeg håper Victoria går inn sammen med Daniel, som likemennesker.

[Elena]

Nja, kvinneundertrykkende? Jeg ser at det kan oppfattes slik, men selv synes jeg vel heller det er litt gammeldags. Kvinnen er ikke en ting som kan gis vekk fra far til svigersønn. Da burde i så fall brudgommen også blitt "gitt bort" i dagens samfunn.

I et par av bryllupene jeg har vært i, har brudgommens mor ført brudgommen opp til alteret der han så har ventet på bruden som ble ført frem av sin far. I et annet bryllup satt brudgommen allerede ved alteret da gjestene kom inn i kirken.

Jeg har aldri tenkt over at dette er kvinneundertrykkende, nå ble jeg usikker.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ble fulgt opp av min svigerfar, og de siste minuttene vi hadde ute i gangen før kirkedørene gikk opp var magiske øyeblikk som jeg har gitt meg et helt spesielt forhold til svigerfaren min. Hadde faren min vært i live, er jeg sikker på det hadde vært like magisk med ham.

Og å se øynene på mannen da han så meg i kjolen med slør og buketten og alt var ubeskrivelig, det hadde virkelig ikke vært det samme om han skulle sett alt dette mens jeg stresset fordi vi var for sene og kjolen måtte løftes høyt opp for å ikke bli grusete osv.

Føler ingenting kvinneundertrykkende ved noe av dette, det var bare unike øyeblikk som jeg for evig vil være takknemlig for å ha fått oppleve.

[Postkasse]

Jeg tror i hvert fall ikke det kun er en amerikansk tradisjon vi har tatt til oss de siste årene, for både mamma og søstrene hennes gikk sammen med morfar op til alteret. Da tenker jeg at det er greit at jeg også gjør det, og jeg vet pappa setter pris på det. Kanskje ville jeg tenkt annerledes om jeg ikke var så ung som jeg er, og kanskje til og med hadde barn med brudgommen?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg håper Victoria går inn sammen med Daniel, som likemennesker.

Er det ikke litt slemt å håpe at noen ikke får gå opp til alteret med sin far når de ønsker det? De aller fleste får velge dette selv, men hvis Victoria nå ender opp med å gå uten sin far så vil det jo være fordi hun ga etter for press. Jeg håper virkelig hun får det bryllupet hun ønsker seg