Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

Samboeren min elsker alkohol, men stoppet nesten helt og drikke etter at han ble sammen med meg, siden jeg ikke liker alkohol så mye.

Men han drikker en gang i ny og ne, og noen ganger blir han mere full enn hva jeg kan ta.

Så da sier jeg i fra til han mens han er full, sier at han har fått nok alkohol i kroppen og at det er på tide og slutte og drikke.

Da starter han en stor krangel, kaller meg masse stygge ting, og sier at jeg bare kan reise min vei, at han ikke elsker meg osv. Jeg vet at alt dette ikke er sant, men blir veldig lei meg, og samtidlig litt sint. Da gjemmer jeg alkoholen slik at han ikke finner den, eller heller ut resten (han klarer ikke slutte og drikke før hele huset er tomt for alkohol)

Da klikker det helt for han, han har ikke slått meg eller noe, men jeg må si at jeg blir ganske redd for han.

Hva skal jeg gjøre?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så ubehagelig! Har du tatt det opp med han når han er edru? Hva sier han i så fall da?!

Gjest prikk1
Skrevet

Det der hørtes ikke akseptabelt og levbart ut! Det er veldig lett å overse betydelige feil hos en samboer så lenge en er glad nok i han, men dette kan være farlig i situasjoner som du beskriver. Man skal elske sin samboer, føle seg trygg, og så absolutt ikke være nervøs for den andre, det er et tegn på at noe er tydelig galt. Det er et godt tegn at han har sluttet å drikke like mye som før for din del, men at han skjeller deg ut i fylla er et alvorlig problem. Jeg hadde hvertfall ikke tolerert det, og føler virklig med deg, for alkohol kan bli et stort problem iblant :-/

Skrevet

Har gjort det ja, han er veldig flink til og be om undskylding og "lover" at han ikke skal drikke så mye.

Jeg bryr meg egentlig ikke om at han drikker, men da han må tømme absolutt alt sammen liker jeg ikke den pesonen han blir.

Har også fortalt alt dette til han også. Og vi ble enig om en stund tilbake at han skulle kunn holde seg til øl heretter. Men så dumsnill som jeg er så kjøper vi litt sterkere saker, og det ender opp at jeg ikke drikker noe, og han heller i seg resten :(

Skrevet

Hvorfor skal du bestemme når han har fått nok? Uakseptabelt at han er slem med deg men om han er voksen skal ikke du gjemme eller helle ut alkoholen hans.

Skrevet (endret)

Han tåler tydeligvis ikke alkohol, og det virker ikke som om han burde drikke det i noen særlig grad, siden han blir så aggressiv. Jeg ville holdt meg unna han til han blir edru igjen, funnet på noe annet et sted hvor han ikke er, og ta det opp med han på en saklig måte i morra når han er edru igjen. Jeg ville forventet et ordentlig unnskyldning, og et forslag til løsning på problemet. Om dette ikke hadde skjedd, ville jeg revurdert forholdet. Du sier du er redd for han, man skal absolutt ABSOLUTT ikke på noen måte være redd sin kjæreste.

Edit: Jeg er forresten enig med den over her som sier at du skal la være å helle ut alkoholen hans. Det er ikke din oppgave å bestemme hvor mye han skal drikke. Det må han regulere etter eget ønske.

Endret av gullhjerte
Skrevet

Herregud! Jeg hadde sagt at han fikk velge. Enten alkoholen eller meg. Han behandler deg helt uakseptabelt og han burde virkelig ta fatt på problemene. For han har virkelig problemer med alkohol, og han burde kanskje holde seg unna alkohol en stund! Er det flere han er drittsekk mot i fylla? I såfall kan det være lurt å vurdere en "intervention", prøv å få han til å skjønne hvordan han er når han er full, og prøve å få han til å stoppe med dette!

Skrevet

Herregud! Jeg hadde sagt at han fikk velge. Enten alkoholen eller meg. Han behandler deg helt uakseptabelt og han burde virkelig ta fatt på problemene. For han har virkelig problemer med alkohol, og han burde kanskje holde seg unna alkohol en stund! Er det flere han er drittsekk mot i fylla? I såfall kan det være lurt å vurdere en "intervention", prøv å få han til å skjønne hvordan han er når han er full, og prøve å få han til å stoppe med dette!

Han er ganske rappkjefta med de fleste hvis han blir full nok, og begynner og sloss med de som sier ifra til han.

Jeg har tatt opp noen av samtalene vi har hatt da han er full og latt han høre seg selv, da blir han altid veldig sjokkert, men det ser hvist ikke til og hjelpe serlig mye.

Skrevet

Hvorfor skal du bestemme når han har fått nok? Uakseptabelt at han er slem med deg men om han er voksen skal ikke du gjemme eller helle ut alkoholen hans.

Synes jeg har all rett til og si at han skal stoppe og drikke, da han gulker i seg flere helflasker med sprit på en halvtime.

Skrevet

Han kan jo tydeligvis ikke være sjokkert nok hvis han gjør det igjen hele tiden.

Mitt forslag er å dumpe fyren. Virker ikke som han er noe særlig å samle på. Det er flere fisker i havet!

Skrevet

Alkohol er ikke en unskyldning til å behandle folk dårlig. Man har et alkoholproblem når man ikke kan kontrollere seg selv, eller man skader andre fysisk eller psykisk.

Hva er viktigst for han, du eller alkohol ?

(Og du trenger gjerne ikke bidra til situasjoner som senere gjør deg redd, ved å bidra til å kjøpe sterke saker...Det er hans ansvar hvor mye han drikker og hva han gjør, men du sender ut forvirrende signaler her....)

Gjest I Grosny
Skrevet

Blir han bare sint når du tar fra han spriten, eller når du ber han om å stoppe å drikke?

Det du gjør da er veldig farlig hvis han er alkoholiker. Jeg har sett en alkoholiker trekke kniven når han ble fratatt en øl han hadde lovet bort. At han ikke angriper deg da vitner om selvkontroll.

Jeg tror du bør ha ett alkoholfritt hus.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Sånn er min mann og. Verdens beste når han er edru, men en dritt når han en sjelden gang drikker. Sier jeg noe til han så får jeg tilbake at jeg prøver å kontrollere han og bestemme over han.

Skrevet

Alkohol er ikke en unskyldning til å behandle folk dårlig. Man har et alkoholproblem når man ikke kan kontrollere seg selv, eller man skader andre fysisk eller psykisk.

Hva er viktigst for han, du eller alkohol ?

(Og du trenger gjerne ikke bidra til situasjoner som senere gjør deg redd, ved å bidra til å kjøpe sterke saker...Det er hans ansvar hvor mye han drikker og hva han gjør, men du sender ut forvirrende signaler her....)

Tror nok jeg er viktigst for han. Før vi møtte hverandre drakk han hver helg, og noen ganger midt i uken.

Nå drikker han kanskje 5 ganger i året.

Skrevet

Blir han bare sint når du tar fra han spriten, eller når du ber han om å stoppe å drikke?

Det du gjør da er veldig farlig hvis han er alkoholiker. Jeg har sett en alkoholiker trekke kniven når han ble fratatt en øl han hadde lovet bort. At han ikke angriper deg da vitner om selvkontroll.

Jeg tror du bør ha ett alkoholfritt hus.

Han blir sint da jeg sier i fra, men han blir også sint da jeg tar fra han alkoholen.

Han er ikke alkoholiker, han bare elsker alkohol, han drikker ikke så ofte.

Gjest Krizzy
Skrevet (endret)

Hvorfor skal du bestemme når han har fått nok? Uakseptabelt at han er slem med deg men om han er voksen skal ikke du gjemme eller helle ut alkoholen hans.

Den signerer jeg :-)

Han er en voksen mann som er nødt til å ta ansvar for sine egne handlinger :-)

Endret av Krizzy
Gjest hogwash
Skrevet

Han er ikke alkoholiker, han bare elsker alkohol, han drikker ikke så ofte.

Hvis man har i seg flere helflasker med sprit i løpet av en kveld er man alkoholiker i min bok... Ihvertfall kombinert med den oppførselen du beskriver.

Skrevet

Hei!

Jeg er ts i "Pappa slutter ikke å drikke" tråden. Vil bare si at det høres mistenkelig ut likt hvordan min far oppfører seg når han drikker. Han kan heller ikke kontrollerer seg når han først drikker. Han starter også med å kalle damene sine for stygge ting når han drikker og etter noen år så smeller det. Det er naturlig nå at han vil drikke mindre pga deg, men desto lengre dere kommer inn i forholdet, mer vil han ta deg for gitt og mer vil han drikke. Kanskje du skal føre logg over hvor ofte han drikker hvert år, så vil du nok se det øker. Min far blir også veldig sjokkert, lei seg når han får høre hvordan han har oppført seg. Men kjærligheten for alkohol er for stor til at han kan ofre den for oss. Hadde jeg vært sammen med en slik mann ville varsellampen min begynt å lyst og jeg hadde trukket meg tilbake. Men det er du som er i situasjonene og har best mulighet til å vurderer det. Men en ting er viktig, ikke se på hvor trist og lei seg han er etter en slik episode. Men se om han klarer å holde seg vekke fra alkoholen for deg. Gjør han ikke det får du vurdere det der fra. Jeg ville gått, for det virker som han har samme type alkoholproblem som min far. Og ikke bli alt for skuffet om du finner ut at alkoholen går foran deg, deres behov for rus er så ufattelig mye større enn hva vi kan klare å forstå. Før ble jeg alltid trist og lei meg når pappa drakk, kunne ikke forstå at han valgte alkoholen foran sitt eget barn. Men nå har jeg akseptert at den kjærligheten han har for alkohol er større en kjærligheten han har for meg. Har heldigvis en mor som alltid vil sette meg høyest :)

Skrevet

Hvis man har i seg flere helflasker med sprit i løpet av en kveld er man alkoholiker i min bok... Ihvertfall kombinert med den oppførselen du beskriver.

Man er jo ikke alkoholiker hvis man drikker 3-4 ganger i året.

Skrevet

Hei!

Jeg er ts i "Pappa slutter ikke å drikke" tråden. Vil bare si at det høres mistenkelig ut likt hvordan min far oppfører seg når han drikker. Han kan heller ikke kontrollerer seg når han først drikker. Han starter også med å kalle damene sine for stygge ting når han drikker og etter noen år så smeller det. Det er naturlig nå at han vil drikke mindre pga deg, men desto lengre dere kommer inn i forholdet, mer vil han ta deg for gitt og mer vil han drikke. Kanskje du skal føre logg over hvor ofte han drikker hvert år, så vil du nok se det øker. Min far blir også veldig sjokkert, lei seg når han får høre hvordan han har oppført seg. Men kjærligheten for alkohol er for stor til at han kan ofre den for oss. Hadde jeg vært sammen med en slik mann ville varsellampen min begynt å lyst og jeg hadde trukket meg tilbake. Men det er du som er i situasjonene og har best mulighet til å vurderer det. Men en ting er viktig, ikke se på hvor trist og lei seg han er etter en slik episode. Men se om han klarer å holde seg vekke fra alkoholen for deg. Gjør han ikke det får du vurdere det der fra. Jeg ville gått, for det virker som han har samme type alkoholproblem som min far. Og ikke bli alt for skuffet om du finner ut at alkoholen går foran deg, deres behov for rus er så ufattelig mye større enn hva vi kan klare å forstå. Før ble jeg alltid trist og lei meg når pappa drakk, kunne ikke forstå at han valgte alkoholen foran sitt eget barn. Men nå har jeg akseptert at den kjærligheten han har for alkohol er større en kjærligheten han har for meg. Har heldigvis en mor som alltid vil sette meg høyest :)

Han setter meg høyere enn alkoholen, før vi traff hverandre drakk han hele tiden.

Nå drikker han nesten alderig, han drikker kanskje 3-4 ganger i året.

Dette problemet startet først nå.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...