Pappa slutter ikke å drikke

[Gjest ts]

Hei!

Jeg har en far som har et alkohol problem. Han er nødt til å drikke inni mellom. Han drikker ikke hver dag, alt fra et par ganger i uken til et par ganger i måneden. Ikke alle vil klassifisere dette som et alkohol problem. Men det vil da jeg av en grunn. Enkelte ganger når han drikker kan han bli psykotisk. Så farlig at han kan drepe. Vet at flere av hans kvinner har trengt lege behandling etter hans mishandlinger. Jeg ser på min far som en god mann når han ikke drikker. Men er en ting jeg har begynt å tenke på i det siste. Hvordan kan en mann være god, når han vet at alkohol rusen kan føre til at han gjør slike grusomme ting? Han har alltid vært slik siden han begynte å drikke, så er fullt klar over hvilke skade han utfører mot sine omgivelser, spesielt sine barn som vokser opp i et hjem, der angsten for neste gang det smeller konstant er der.

Tidligere protesterte jeg høylydt hver gang han drakk. At jeg ikke godtok at han drakk i mitt nærvær. Å at jeg ikke ville ha kontakt med han om han ikke sluttet. Dette til ingen nytte. Så nå har jeg sagt til meg selv, at jeg får bare trekke meg tilbake når han drikker og heller holde kontakten når han er edru. Men klarer bare ikke å forstå hvorfor han drikker? Noen som har noen svar på det?

Han kommer alltid med en rekke unnskyldninger om hvorfor han har gjort det han har gjort. Det er ikke hans feil. Å så lenge han ikke gjør det eller det så er det jo ikke noe problem om han drikker. Men allikevel skjer det gang på gang at det klikker for han. Slike ting som at han kun skal ta seg en øl, stopper aldri på en øl. Må alltid drikker seg full. I tillegg smug drikker han om det ikker er noen måte å lure seg vekk på. Deriblant en julaften som ble totalt ødelagt pga det.

Det verste er at det bare er et spørsmål om tid før han blir fulltidsalkoholiker. Noe som er utrolig vondt for en datter å se på. Vil så gjerne gripe inn, men vet det ikke har noe nyttet for seg.

[Gjest A]

Det verste er at det bare er et spørsmål om tid før han blir fulltidsalkoholiker.

Personer kan ikke være deltids-alkoholiker.

Din far er alkoholiker.

Hvis du vil ha noe faktisk hjelp( som jeg sikkert tror du kan trenge) så må du nok spørre til en ekte person og ikke på nett.

Jeg ville tatt kontakt på Blå-Kors eller noe som det og spørt om hvor det er noen som kan støtte deg.

Håper du får kontakt med noen som kan hjelpe deg.

Faren din må ville ha hjelp sjøl - så det du må be om er hjelp for deg sjøl som er en perosn som syns det her er vanskelig.

Ønsker deg masse lykke til.

[rosaprosa]

Jeg veit åssen du har det!! Har en far som er litt på samme måte selv. Før mamma og pappa ble skilt (de skilte seg da jeg var 15, etter at jeg ba mamma om å vær så snill å gjøre det), da drakk pappa bare i perioder (periodealkoholiker, og jo det er noe som heter det). Tilslutt ble det så ille at han reiste hjem fra jobb hver dag for å drikke. Da de skilte seg, ble han helt sinnsyk og skulle drepe mamma. Og drakk konstant. Dette er nå 7 år siden, og jeg snakker nesten aldri med han lenger. Har prøvd alt.. Spørt om han ikke vær så snill kan slutte, for vår skyld, vi skal komme på besøk, og støtte han, men nei, det skjer ingenting. Han sier han vet han har et problem, men jeg tror ikke han er villig til å gjøre noe med det. Han klarte til og med ikke og ofre en dag for å være edru for å komme å besøke sin datter i huset hun kjøpte for tre år siden som han enda ikke har sett.

Så jeg tror desverre at de som har problemet, må ville selv, også kan man heller være der for dem på veien tilbake til et normalt liv!

[Topplue]

Snakk med lærer, helsesøster, legen din. Foreldrene til en venn. Snakk med en voksen person som du kjenner godt og som du stoler på. De vil hjelpe deg:)

[Gjest ts]

Takk for svar

Jeg har ikke tenkt å gå å snakke med noen om dette. Lurer bare om noen vet hvorfor han oppfører seg slik. Hvorfor er det ikke bare å slutte? Når han ikke drikker har jeg det kjempe koselig hos han, og som regel drikker han ikke nå, de få gangen jeg besøker han.

Jeg er forresten 21 år, så er ikke et barn så folk er klar over det

[Topplue]

Alkoholisme er en sykdom som krever behandling. Din far kan dessverre ikke bare slutte uten hjelp, selvom man skulle ønske det.

http://nhi.no/livsstil-og-helse/livsstil/alkohol/alkoholisme-problemet-14160.html

Ofte kan det være fint for pårørende å ha noen å snakke med, uansett hvor gammel man er.

[estrella]

Ingenting kan bli gjort før han selv innser at han trenger hjelp. Du kan jo selvfølgelig prøve å prate med han om det (men i edru tilstand!), for å høre hva han selv tenker om saken. Mange vet de trenger hjelp, men den kjærligheten de føler for rusen (ja, faktisk) er sterkere enn alt annet (jepp, barn og kone vil komme som nummer to, rusen er nummer en, uansett hvor tragisk det høres ut).

Din far er alkoholiker. Uansett om han er periodedranker eller om han drikker hver dag. Han misbruker alkoholen.

Min far er alkoholiker. Tørrlagt. Vært tørrlagt i nesten 1 år nå. Men før han selv så hva som foregikk var det lite eller ingenting vi kunne gjøre. Joda, vi prøvde å passe på at han ikke gjorde noe tull, men det fungerte svært sjeldent. Det har vært episoder hvor min far har rømt(hehe..ja...) både fra hjem og psyk for å få tak i alkohol, kjørt i beruset tilstand (gud, tenk hvor mange liv som kunne gått tapt, er evig takknemlig for at ingen mistet livet sitt når de tinga skjedde) osv. Ikke bare var det flaut, men vanskelig å leve med. Vi kunne ikke vite hvilket humør var han i, ville han sove hele dagen eller ville han være ute etter hekkan. Etterhvert ble det normalen for meg og min bror å sjekke alt av "gjemmesteder" i og utenfor huset etter alkohol (du vil ikke en gang vite hvor mange steder vi fant...). Vi passet alltid på at bilnøkkelen ikke var tilstede osv (å nekte han alkohol var ikke lurt, da ville han på en eller annen måte klare å få tak i). Med en gang vi hørte sånn lyd som kommer når man åpner f.eks brusbokser og ølbokser var vi beredet. Den lyden lyttet vi etter, da visste vi hvor pappa var.

Pappa er allikevel verdens beste pappa. Han er kjærlig, omtenksom og snill. Men når pappa drakk var han ikke min pappa.

Etter mye om og men, med en del trusler (vet ikke hvor lurt det egentlig er) om at hvis han ikke gjorde noe så ble han til slutt sittendes alene (min stemor truet med skillsmisse og han ville ikke få se sine tre yngste barn, jeg og min bror orket heller ikke mer). Det tok tid før han innså at vi faktisk pratet sant. Vi var lei av å passe på han. Etter litt feiling innså han at avrusning var siste utvei.

Det var mirakelet for oss. Om han kommer til å gå på en smell, ja, meget mulig, det vet hverken jeg eller han. Rusmisbrukere lærer å ta en dag om gangen. Å sette et mål om at de skal være rusfri hele neste år vil være vanskelig for mange, så her handler det om å være rusfri ut dagen, i morgen er en ny dag, den tar vi når den kommer.

Han dro på en privatklinikk (dyrt, 60 000-100 000 kr for 6-8 uker), tror ikke noe offentlig kunne hjulpet han(veldig mye frem og tilbake der, prøvde det i utgangspunktet). Vi som barn og familie fikk også tilbud om terapi. Det var godt for våres del også. Endelig kunne vi være barn igjen(barn og barn, vi slapp å være foreldre for vår far).

I dag drar han på AA-møte 1 gang i uka. Tror ikke han hadde klart et helt år uten dem. De er en sammensveiset gruppe, ekstremt mye humor og godt vennskap. Vi som pårørende har også mulighet til å dra på slike møter, noen ganger har de åpne AA-møter, men de har VBA (voksne barn av alkholikere) eller egen "aa-gruppe for familie". Selv har jeg aldri dratt på slike møter, men jeg vet at mange har hatt godt utbytte av å kunne prate om det som skjer i familien.

En kan si hva en vil, rusmisbruk påvirker familien også, i veldig stor grad. Ikke bare alkoholikeren blir syk, men også de pårørende.

LYKKE LYKKE LYKKE TIL !

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har det på nesten akkurat samme måte som deg! Er også 21 år, og pappa har vært periode-alkoholiker siden før jeg blei født. Jeg besøker han sjelden. Snakker sjelden med han. Har ikke overnattet der på flere år. Mamma reiste fra han pga alkoholen, og det samme gjorde dama han fikk etter mamma. Faren min drikker fordi han er depressiv tror jeg. Kanskje faren din gjør det og? I tillegg var også bestefaren min alkoholiker. Pga alkoholen har faren min blitt veldig innesluttet og han tørr nesten ikke å dra på butikken å handle engang. Han reiser ofte og handler på steder der ingen kjenner han. Når han drikker virker han nesten schizofren. Han blir sint og kjefter og skriker på personer som ikke er der. Han har mistet mye kontakt med meg og han er på vei til å ødelegge søsteren min psykisk. Men hun vil fortsatt være der, og sove der fordi hun føler skyld ovenfor han.

Mitt eneste tips til deg er å snakke med han og håpe på det beste. Han har et problem han ikke blir kvitt med mindre han skaffer seg hjelp! Min pappa ville ikke høre på dette når jeg satt meg ned å prata med han. Men det kan jo hende din pappa tar til fornuft! Ønsker deg lykke til, og håper pappaen din blir "frisk".

[Gjest AnonymBruker]

Personer kan ikke være deltids-alkoholiker.

Din far er alkoholiker.

Hun mener nok periodedranker?

[Gjest ts]

Men det som er at jeg sier til han at han må få hjelp fordi han har et feil forhold til alkohol. Begynner han bare å le av meg og sier jeg dramatiserer slik. For han drikker ikke på samme måte som tidligere gjester skriver, folk som hadde observerte at han i en måned ville neppe sagt han hadde et alkohol problem. Men i forskjell til diverse voksne som kan ta seg et glass vin, drikker han seg sanseløs full når han første drikker. Greit nok det også tenker jeg, så lenge det ikke skjer i ukedagene og han klarer å gå i full jobb. Noe han gjør. Men det er det at han blir voldelig når han drikker. Når han vet at han reagerer slik på alkohol, hvorfor drikker han da? Han kan gå et par uker uten ei kule, men så må han ut å drikke. Så kan ha gå to uker til uten å drikke. At han blir voldelig har ikke skjedd på en stund, men jeg bare venter på det. Vet hvorfor han oppfører seg slik, ble selv mishandlet som barn og vokset opp med en far som var alkoholiker. Så er jo sund på han. Men klarer bare ikke forstå hvorfor han ikke kan gi opp disse fullene. Klarer ikke å forstå at de er viktigere enn meg. For han har ikke et problem, det er bare jeg som overdriver så fælt. Kanskje jeg gjør det også. Men om jeg en gang hadde oppført meg som min far da jeg var full, hadde jeg aldri rørt alkohol igjen!

[Gjest AnonymBruker]

Filme han når han er full, og vis det til han senere i edru tilstand?

Kanskje han ikke er klar over hvordan han blir?

[Gjest ts]

Filme han når han er full, og vis det til han senere i edru tilstand?

Kanskje han ikke er klar over hvordan han blir?

Blir ikke akkurat til at du tar frem filmkameraet når han driver å slår noen vegg i mellom.

[estrella]

Filme han når han er full, og vis det til han senere i edru tilstand?

Kanskje han ikke er klar over hvordan han blir?

Blir ikke akkurat til at du tar frem filmkameraet når han driver å slår noen vegg i mellom.

Det tror jeg ikke er en måte å få han til å forstå.

Uff nei, det er en vanskelig situasjon. Det er liksom så ufattelig lite man kan gjøre før personen selv vil. Men jeg synes du bør ta en prat med noen om dette her, hvor hen i landet bor du? Det finnes nemlig flere steder du kan prate. Her i Rogaland har vi f.eks Rogaland A-senter hvor vi var i kontakt med før min far forstod situasjonen. Vi trengte informasjon og hjelp om det hele. Vi trengte at noen hørte på oss. Så oss. Forstod hva vi gikk gjennom.

Bor du i nærheten av Hamar anbefaler jeg Vangseter. Det er den klinikken min far var på. De er veldig flinke i det de gjør. Alle ansatte har en fortid med rus, hun som er familieterapeut er datter av rusmisbruker osv, så de har selv vært der vi er nå.

[Aftensol]

Ville bare gi deg en klem!

Faren min drakk også i oppveksten min, han kunne dra på butikken, også ble han vekke i 3 dager før han kom tilbake.. Mamma var heldigvis så lur at hun gikk fra han når jeg og broren min var liten. Og takk for det!! Han drakk hver gang vi var på besøk hos han, og ringte kun når han var dritings.. Og det er kun det han gjør enda.. (mamma gikk fra han når jeg var rundt 3år, er nå 23år..)

Jeg tar aldri telefonen når han ringer, og drar aldri på besøk.. Vi bor i en annen by, og jeg har mye familie i den byen han bor i, når vi er i den byen så drar vi ikke på besøk til han.. Jeg tolererer ikke at han drikker når jeg, eller min datter!, er der.. Det kan han ha for seg selv.. Besteforeldrene mine (foreldrene hans) har flere ganger prøvd å få hjelp til han, men han vil ikke.. Så da kan han ha det så godt...

Han lyger som ingen andre også når han drikker.. Har vært både marinejeger, dykker osv osv osv når han var yngre.. Tror ikke at det er med vilje, men at det er alkoholen over flere år som har gjort han sånn...

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig for deg, men min (og broren min) sin måte å reagere på var rett og slett å kutte kontakten med han.. Og det er jeg veldig glad for! Etter så mange år så har vi gitt opp, han kan styre med sitt..

Sier ikke at du skal gjøre det sånn.. Faren din drikker jo ikke hver dag, så det kan hende at det er mer å "redde" der hvis du skjønner hva jeg mener...

Men hva med å skrive et brev til han som du leverer en dag han er edru.. Der du forteller hvordan han er når han drikker og at det sårer deg at han er sånn, og at du eventuelt vurderer å kutte kontakten helt hvis han ikke får hjelp.. Men får han hjelp, så skal du være der for han og støtte han gjennom alt..?

Kanskje det er lettere å få det inn da?

[Gjest ts]

Ville bare gi deg en klem!

Faren min drakk også i oppveksten min, han kunne dra på butikken, også ble han vekke i 3 dager før han kom tilbake.. Mamma var heldigvis så lur at hun gikk fra han når jeg og broren min var liten. Og takk for det!! Han drakk hver gang vi var på besøk hos han, og ringte kun når han var dritings.. Og det er kun det han gjør enda.. (mamma gikk fra han når jeg var rundt 3år, er nå 23år..)

Jeg tar aldri telefonen når han ringer, og drar aldri på besøk.. Vi bor i en annen by, og jeg har mye familie i den byen han bor i, når vi er i den byen så drar vi ikke på besøk til han.. Jeg tolererer ikke at han drikker når jeg, eller min datter!, er der.. Det kan han ha for seg selv.. Besteforeldrene mine (foreldrene hans) har flere ganger prøvd å få hjelp til han, men han vil ikke.. Så da kan han ha det så godt...

Han lyger som ingen andre også når han drikker.. Har vært både marinejeger, dykker osv osv osv når han var yngre.. Tror ikke at det er med vilje, men at det er alkoholen over flere år som har gjort han sånn...

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig for deg, men min (og broren min) sin måte å reagere på var rett og slett å kutte kontakten med han.. Og det er jeg veldig glad for! Etter så mange år så har vi gitt opp, han kan styre med sitt..

Sier ikke at du skal gjøre det sånn.. Faren din drikker jo ikke hver dag, så det kan hende at det er mer å "redde" der hvis du skjønner hva jeg mener...

Men hva med å skrive et brev til han som du leverer en dag han er edru.. Der du forteller hvordan han er når han drikker og at det sårer deg at han er sånn, og at du eventuelt vurderer å kutte kontakten helt hvis han ikke får hjelp.. Men får han hjelp, så skal du være der for han og støtte han gjennom alt..?

Kanskje det er lettere å få det inn da?

Hei

Det har ingenting for seg om jeg leverer et brev til han. For han har ikke et problem. Han drikker ikke så ofte nå, det er ikke antall ganger jeg reagerer på, men det er hvordan han blir når han drikker. Nå drikker han kanskje en gang i måneden +.

Sier jeg til han at han vet han ikke må drikke fordi han blir psykopatisk, er svaret at dette var før ikke nå. Det er vel 10 måneder siden sist han banket opp noen, hun havnet på sykehuset. Såklart vil det skje igjen. Derfor tolerer jeg ikke at han drikker. Når jeg var yngre flyttet jeg fra min far og til min mor. Sa til han at jeg ikke ville ha kontakt med han før han sluttet å drikke. Han fortsatte og hørte ikke noe fra han. Ble til at jeg flyttet tilbake for viste det var samboeren det gikk ut over om jeg ikke var der for å roe han ned. Så når din egen datter på 15 år flytter ut fordi hun ikke tolerer at du drikker (da var det hver helg) og en ikke da engang kan ofre alkoholen. Tviler jeg på at det vil hjelpe om skriver et brev, dessverre. Er vel egentlig en håp løs situasjon dette. Han innser det virkelig ikke. Han kan klage på at jeg besøker han så lite. Da sier jeg at det er fordi han drikker, men det er akkurat som han overhører det. Så er det på an igjen ved en annen anledning om han egentlig har barn fordi de er jo der aldri? Han klarer rett og slett ikke forstå hvorfor, selv om jeg har sagt det ganske klart til han et par tusen ganger.