Ungdomsskolen og yrkespraksis for elever

[Gjest Vito - nr to]

Her ønsker jeg særlig svar fra noen som har hatt barn i 10. klasse, noen som er lærere med litt fartstid i ungdomsskolen og/eller noen som selv driver bedrift og har hatt grunnskoleelever ute i yrkespraksis.

Vi har to gutter som begynner i 10. kl til høsten, de skal jo da ha yrkespraksis. Nå har guttene vært formelt ansatt i vår bedrift siden 13-årsdagen, bidratt sporadisk der lenge før. De kjenner altså bedriften temmelig godt etter hvert, og mer vil det bli. De har også vært klare på i over ett år at det er her de skal ha arbeidsplassen sin. Det er vi jo glade for, selv om deres valg på ingen måte er verken «være eller ikke være» for bedriften eller «hele livet ødelagt» for oss om de skulle ombestemme seg. Nå synes guttene at det også er naturlig at de arbeider her i praksisdagene, ut fra tanken «jeg VET jo hva jeg skal bli, da er det jo best å lære det arbeidet best mulig framfor å kaste bort tid på noe jeg IKKE skal bli».

Selv mener vi derimot at de absolutt IKKE skal ha akkurat yrkespraksisdagene hos oss. Vår tankegang er: «Dette arbeidet kan du temmelig godt i dag, du vet langt mer om det enn en del som starter en utdannelse i den retning, faktisk minst like mye som en del som avgjør spesialisering på dette området. Da blir det bortkastet å ha yrkespraksisdagene her, de har annet formål: Nå skal du benytte anledningen til å prøve noe (helt) annet – det du ville gjort om du faktisk ikke kunne begynne i dette yrket, men ellers kunne velge fritt. Først når du har prøvd noe annet arbeid enn dette og sett andre bedrifter og forhold enn vår har du nemlig skikkelig grunnlag for å sammenligne og ta et VALG av yrke. Dessuten – til du er ferdigutdannet og begynner vil du ha minst to fulle års praksis samlet opp, da betyr noen få dager til eller fra ingenting. Derimot skal du mer enn gjerne bruke tida ellers (ettermiddager/lørdager/sommerferie/...) i bedriften, også for å skaffe praksis, om du synes dette er en bedre arbeidsplass for deg enn annet arbeid du kan finne.

Bør nok ellers legge til at guttene har prøvd seg litt i andre yrker. Som avløserarbeid, jordbruksinnhøsting, ekspedering i en grønnsakbutikk, hjelp på et oppdrettsanlegg. Faktisk også som «barnegutter», eller hva man nå skal kalle barnejenter av hannkjønn . De synes alt dette er «greit nok å leve av, men slett ikke noe jeg vil bruke livet på», (Altså i våre ører «dette kan jeg godt gjøre for å få ei lønning, men jeg kan akkurat like godt la være», et godt grunnlag for en bli en passe fornøyd gjennomsnittlig god (dårlig) fagperson, og lite å satse på...) Derimot har de satt opp et par andre yrker de mener kan være aktuelle, om de fikk «yrkesforbud» i det de helst vil, vårt fagområde. Da må de imidlertid reise bort de dagene. Akkurat det ser vi egentlig som null problem, de klarer seg godt i f eks ei campinghytte da. Vi mener dette også er veldig god «praksis» for dem til den dagen (et år senere) da de faktisk uansett vil befinne seg på en hybel borte fra hjemmet, dersom de har tenkt å gå mer på skolen. Etter vår mening er de etter hvert «testet og godkjent» for hybeltilværelse på alle måter, unntatt en: Være, ikke én kveld, men flere (kanskje også helger...) helt alene på et større sted enn vårt, uten søsken/venner rundt seg. Nå kan de få en leksjon i den sida også, den er jo umulig å gi hjemme. Etter vår mening kan slikt bli en veldig god aha-opplevelse mht ting de overhodet ikke har tenkt tanken rundt, og noen få dager kan jo bli en «myk start» i så måte som kan gi noe å tenke mer på når de vurderer videre om hva de skal gjøre om et år. Guttene ser også klart den positive siden her. Andre mener vi er halvgale som «har bedre anledning enn de fleste til å la guttene være hjemme i yrkespraksisdagene og likevel (hjerteløst?) skubber dem ut slik».

Så er våre spørsmål:

a) Hvorfor blir guttenes (vår) tankegang mht «praksis i bedriften vår» den mest rette?

b) Hvorfor blir det (ikke) galt klart å oppfordre dem til å bo borte under yrkespraksisdagene for å få best mulig PRAKSIS (både i forhold til yrket de vurderer som «nest best» og i forhold til faktisk å være alene på en hybel/hytte noen dager, uten foreldre og tre andre søsken rundt seg)?

Hva tenker dere andre om disse to spørsmålene?

[Gjest Lizzette]

Ehm, det er yrkespraksis på UNGDOMSSKOLEN. Du snakker som om de gikk siste år på videregående, og at dette er deres ENESTE mulighet til yrkespraksis, det er det ikke. Nå er det en stund siden jeg gikk på ungdomsskolen, men jeg tror du har ganske høye tanker om denne praksisperioden.

1. Den varer bare i én uke. Det er begrenset hvor godt innblikk man får på den tida.

2. De fleste som tilbyr ungdommer yrkespraksis, gjør det med begrensede ansvarsoppgaver. For eksempel, jobber de i butikk, kan de ikke stå i kassa, fordi de ikke kan selge øl etc. En venninne av meg jobbet i klesbutikk, og det eneste hun gjorde var å henge ut klær...

Selv jobbet jeg i barnehage, husker at jeg syntes det var kjempekoselig. Her gjorde jeg vel stort sett det samme som assistentene, bare at jeg ga barna mer oppmerksomhet. Leste for dem etc. Jeg ville egentlig ha praksis i lokalavisa, men de hadde ikke mulighet til å gi meg praksisuke, da. Så jeg tok en ekstra uke praksis i vinterferien. Fikk ikke gjøre mye der, heller, skrev en sak, og tok noen bilder.

Skulle jeg valgt yrke ut ifra det jeg lærte i praksisperioden, hadde jeg aldri jobbet som journalist i dag. Så, ta det med ro, og la guttene gjøre det de har lyst til. Jeg antar de får gjøre mer spennende og krevende arbeidsoppgaver hos dere. Samtidig ser jeg innspillet om at det kan være givende å prøve noe helt nytt. Kanskje du kan ta en samtale med lærerne deres om hva de tenker?

Lykke til

[Dark Star]

Unnskyld meg, Vito om jeg ikke helt svarer på det du spør om, men på grunn av skrivemåten din har jeg lett for "fall ut" litt. Skal likevel forsøke.

Jeg synes dere tenker rett ifht. å la guttene få yrkespraksis et annet sted enn det de allerede har bred erfaring med. Det handler jo om å lære litt om yrkesliv, et potensielt yrke og det å være en ansvarlig medarbeider.

Det å skaffe noen utfordringer er alltid positivt, og det vil de nok få i større grad i en ekstern bedrift.

Å la de bo hjemmefra denne uka tenker jeg må være uproblematisk dersom dere stoler på at de kan ta ansvar for seg selv.

Vi skal ikke så veldig langt tilbake for å finne at det var vanlig at skoleungdom reiste hjemmefra for å gå ungdommskole et annet sted.

Min tenåring har nylig hatt en ukes yrkespraksis, og det fikk henne til å bestemme seg for hva hun IKKE skal jobbe med, så noe fornuftig kom det jo ut av det.

Her i området presser skolen på for at foreldre skal ta ungdommene inn i sine bedrifter eller på sine arbeisdplasser. Det er sikker på grunn av at det er vanskelig å finne praksisplasser til så unge, og for så kort tid. Jeg kan tenke meg at en god del arbeidsgivere vegrer seg, og synes det blir mere styr enn lønnsomt.

[Gjest Gjest]

Her ønsker jeg særlig svar fra noen som har hatt barn i 10. klasse, noen som er lærere med litt fartstid i ungdomsskolen og/eller noen som selv driver bedrift og har hatt grunnskoleelever ute i yrkespraksis.

Vi har to gutter som begynner i 10. kl til høsten, de skal jo da ha yrkespraksis.

Er dette spesielt for deres skole, eller deres distrikt?

I følge læreplanen er arbeidsuken, eller PRYO-uka som den heter nå, på 9.trinn.

I løpet av mine år som lærer, har heller ingen av mine 10.klasser, eller mine barn da de gikk i 10., hatt yrkespraksis i 10.klasse.

Når det er sagt, synes jeg barna selv bør få bestemme hva de ønsker.

Vi som foreldre kan oppmuntre, komme med forslag, men la avgjørelsen være opp til dem selv.

[Gjest Vito - nr to]

Ehm, det er yrkespraksis på UNGDOMSSKOLEN. Du snakker som om de gikk siste år på videregående, og at dette er deres ENESTE mulighet til yrkespraksis, det er det ikke. Nå er det en stund siden jeg gikk på ungdomsskolen, men jeg tror du har ganske høye tanker om denne praksisperioden.

1. Den varer bare i én uke. Det er begrenset hvor godt innblikk man får på den tida.

2. De fleste som tilbyr ungdommer yrkespraksis, gjør det med begrensede ansvarsoppgaver. For eksempel, jobber de i butikk, kan de ikke stå i kassa, fordi de ikke kan selge øl etc. En venninne av meg jobbet i klesbutikk, og det eneste hun gjorde var å henge ut klær...

Selv jobbet jeg i barnehage, husker at jeg syntes det var kjempekoselig. Her gjorde jeg vel stort sett det samme som assistentene, bare at jeg ga barna mer oppmerksomhet. Leste for dem etc. Jeg ville egentlig ha praksis i lokalavisa, men de hadde ikke mulighet til å gi meg praksisuke, da. Så jeg tok en ekstra uke praksis i vinterferien. Fikk ikke gjøre mye der, heller, skrev en sak, og tok noen bilder.

Skulle jeg valgt yrke ut ifra det jeg lærte i praksisperioden, hadde jeg aldri jobbet som journalist i dag. Så, ta det med ro, og la guttene gjøre det de har lyst til. Jeg antar de får gjøre mer spennende og krevende arbeidsoppgaver hos dere. Samtidig ser jeg innspillet om at det kan være givende å prøve noe helt nytt. Kanskje du kan ta en samtale med lærerne deres om hva de tenker?

Lykke til

Skolen har vi allerede diskutert med, her er de jo veldig positive til "hos oss". Jeg har mistanke om at det er mest fordi det er mest lettvint, derfor vektlegger jeg det bare i begrenset grad. Vi er en liten skole, det er altså ikke mange som skal ut i praksis, og alle som man slipper å bruke tid på å finne en plass til er jo av det gode og frigjør tid til annet. Har en lærer 8. - 10. samlet i ett klasserom blir jo han/hun sjelden arbeidsledig likevel da...

De aller mest "krevende" oppgavene vil de nok få hos oss, men å tror vi også guttene får gjøre helt fine arbeidoppgaver et par andre plasser de har spurt om. Både de og vi er veldig enige om en ting, de skal velge sin plass selv, ikke "bli plassert". Da kan man jo risikere temmelig dårlig utbytte, helt enig i det. Er bedriften egnetlig ikke interessert i praksiseleven, bare føler man "må, for ryktets del" eller noe slikt, blir jo utbyttet lett særdels så-som-så!

Ellers, bare til praktisk orientering: Her flytter man på hybel når man starter videregående, så den siden er ikke så lite relevant som den nok kan virke om man bor i mer sentrale strøk.

Det er ellers veldig begrenset innsikt man får, enig i det, men en smaksprøve gir det nå likevel. Og er man motivert og interessert praksiselev et sted hvor man har ordnet seg plass selv, er det nå en del man fanger opp av yrkets "karakter" likevel. Her bygger jeg på egen/ektefelles/brors/søskenbarns erfaring.

Av grunner jeg ikke kan gå nærmere inn på nå, og vi VET egnetlig ingenting før de er 15, er jeg imidlertid "redd" for at dette blir eneste yrkespraksis for deres del før de begynner å ta valg. Altså vektlegger vi den deretter. Det er også årsaken til at vi mener de bør prøve noe helt nytt før de avgjør endelig å velge samme vei som oss selv. De er hjertelig velkommen i bedriften, men vi ønsker jo det skal være et valg, ikke en selvfølge, at de går inn her. Derfor er vi ganske fokusert på "noe annet" akkurat nå.

[Gjest Vito - nr to]

Er dette spesielt for deres skole, eller deres distrikt?

I følge læreplanen er arbeidsuken, eller PRYO-uka som den heter nå, på 9.trinn.

I løpet av mine år som lærer, har heller ingen av mine 10.klasser, eller mine barn da de gikk i 10., hatt yrkespraksis i 10.klasse.

Når det er sagt, synes jeg barna selv bør få bestemme hva de ønsker.

Vi som foreldre kan oppmuntre, komme med forslag, men la avgjørelsen være opp til dem selv.

Om det er spesielt her, vet jeg ikke. Her har man ei uke tidlig på høsten i 10. Selv hadde jeg den våren i 8. som jo er 9. i dag. Jeg vet nabokommunen har i 9., umiddelbart før skoleavslutning, men hos oss er den altså i 10. En årsak KAN kanskje være at vi er en liten skole med 8. - 10. i samme klasserom og under samme lærer? Men kan jo undersøke hva sentralskolen har, her er jo hvert årskull en klasse for seg.

Barna skal ha siste ord. Imidlertid er jo saken en diskusjonssak og vi har åpenhet for å diskutere i familien. Vi skal endelig vite å gjøre bruk av dem, men vi er - som mer utdypet i forrige innlegg - mer opptatt av at de skal få et sammenligningsgrunnlag før de VELGER familiebedriften, ikke at det skal være automatikk i at de går inn her fordi denne kjenner de best og vet de trives her. Flott det, men det kan jo være de trives andre steder også (det vet de ikke før de har prøvd!) og et yrke mener vi bør være et VALG. Dessuten: De har signalisert at de er klar for å ta temmelig avgjørende utdannelsesvalg allerede om ett år.

[Kråkesaks]

Jeg synes du skriver mye fornuftig het, Vito. De har bare godt av å se hvordan ting fungerer andre steder.

[Gjest Rådgiver]

Hei.

Har vært lærer i u.skolen i 20 år, og tok rådgiverutd. for 4-5 år siden. Har jobbet som rådgiver siden det.

Her har vi hele tiden hatt arbeidslivserfaringen ("PRYO-uka") i 10. klasse. Nå, med faget Utdanningsvalg, gjennomfører vi også tre dager i 9. og to dager i 8. klasse. I tillegg er elevene to dager på "kurs" på videregående i 9. og to dager i 10.

Jeg tenker at det er viktig at elevene også er bevisste på og vet noe om hva de velger bort. Det man tror man liker, blir gjerne selvforsterkende når man får gode erfaringer fra det feltet. Men det er kanskje også andre ting, som man ikke har tenkt på i utgangspunktet, som kan være både spennende og interessante.

Å finne ut at man ikke liker noe, eller at ting kanskje er helt annerledes enn man trodde, er også en viktig erfaring. Da kan man enten prøve noe av det samme et annet sted neste gang, for å se om det er anderledes der, eller man prøver ut noe nytt man er nysgjerrig på. Her legger vi vekt på at elevene prøver ut ulike ting.

Det med å bo borte kommer helt an på rammene rundt ungdommene der de skal bo. Mange må flytte på hybel når de starter på vg. Det er (for)tidlig for mange. Andre takler det helt greit. Når dine to nå er ytterligere ett år yngre, må du selv vurdere om de er modne nok til det. Bare ikke vær blåøyde. Det skjer mye som ikke fortelles til mor og far, selv når de bor hjemme..

[Gjest Vito - nr to]

Unnskyld meg, Vito om jeg ikke helt svarer på det du spør om, men på grunn av skrivemåten din har jeg lett for "fall ut" litt. Skal likevel forsøke.

Jeg synes dere tenker rett ifht. å la guttene få yrkespraksis et annet sted enn det de allerede har bred erfaring med. Det handler jo om å lære litt om yrkesliv, et potensielt yrke og det å være en ansvarlig medarbeider.

Det å skaffe noen utfordringer er alltid positivt, og det vil de nok få i større grad i en ekstern bedrift.

Å la de bo hjemmefra denne uka tenker jeg må være uproblematisk dersom dere stoler på at de kan ta ansvar for seg selv.

Vi skal ikke så veldig langt tilbake for å finne at det var vanlig at skoleungdom reiste hjemmefra for å gå ungdommskole et annet sted.

Min tenåring har nylig hatt en ukes yrkespraksis, og det fikk henne til å bestemme seg for hva hun IKKE skal jobbe med, så noe fornuftig kom det jo ut av det.

Her i området presser skolen på for at foreldre skal ta ungdommene inn i sine bedrifter eller på sine arbeisdplasser. Det er sikker på grunn av at det er vanskelig å finne praksisplasser til så unge, og for så kort tid. Jeg kan tenke meg at en god del arbeidsgivere vegrer seg, og synes det blir mere styr enn lønnsomt.

Takk. Syntes dette var et konstruktivt svar.

Vi skal endelig klare å skaffe dem like utfordende oppgaver rent faglig som noe annet sted, men selve utfordringen "prøve noe ANNET" har vi jo rimeligvis ingen mulighet for å gi. Det kan veldig godt være at også de konkluderer med at "et yrke hos oss er best", etter praksisen, men - som du påpeker: Da har man likevel hatt et utbytte av uka ved at man har foretatt et VALG og satt arbeid A opp mot arbeid B, i stedet for å "arve" arbeid A fordi dette kjenner de og vet de trives med - uten å lære et annet yrke å kjenne når anledningen gis så i fanget.

Ellers er vi veldig villig til å ta inn en yrkespraksiselev hos oss, men tilsvarende arbeid som våre gutter kan vi nok ikke bruke han/henne til. Ganske enkelt fordi våre gutter allerede har en erfaring fra arbeidet allerede som en annen praksiselev ikke vil ha. Jeg forstår bedriftenes holdning, at det er "bare styr" med en slik plass, men det er nå en fin måte å knytte kontakt med potensiell arbeidskraft på, lell. Imidlertid er vi veldig klare på en ting: Skal vi ha praksiselev, skal eleven selv komme til oss å spørre om praksisplass, og vi kommer til å kjøre seriøst intervju! Skal vi ha en elev, skal vi ha en motivert, ikke en som syntes vi var "letteste valg". Men trodde ellers det vi opplevde, at skole presset på for at vi skulle gi praksisplass, var spesielt for området her. Husker fra egen skoletid at det var FORBUD mot å arbeide i foreldrebedrift, og at det måtte spesiell søknad og begrunnelse til for å få unntak.

[Gjest Vito - nr to]

Hei.

Har vært lærer i u.skolen i 20 år, og tok rådgiverutd. for 4-5 år siden. Har jobbet som rådgiver siden det.

Her har vi hele tiden hatt arbeidslivserfaringen ("PRYO-uka") i 10. klasse. Nå, med faget Utdanningsvalg, gjennomfører vi også tre dager i 9. og to dager i 8. klasse. I tillegg er elevene to dager på "kurs" på videregående i 9. og to dager i 10.

Jeg tenker at det er viktig at elevene også er bevisste på og vet noe om hva de velger bort. Det man tror man liker, blir gjerne selvforsterkende når man får gode erfaringer fra det feltet. Men det er kanskje også andre ting, som man ikke har tenkt på i utgangspunktet, som kan være både spennende og interessante.

Å finne ut at man ikke liker noe, eller at ting kanskje er helt annerledes enn man trodde, er også en viktig erfaring. Da kan man enten prøve noe av det samme et annet sted neste gang, for å se om det er anderledes der, eller man prøver ut noe nytt man er nysgjerrig på. Her legger vi vekt på at elevene prøver ut ulike ting.

Det med å bo borte kommer helt an på rammene rundt ungdommene der de skal bo. Mange må flytte på hybel når de starter på vg. Det er (for)tidlig for mange. Andre takler det helt greit. Når dine to nå er ytterligere ett år yngre, må du selv vurdere om de er modne nok til det. Bare ikke vær blåøyde. Det skjer mye som ikke fortelles til mor og far, selv når de bor hjemme..

Takk for svar, særlig fra en rådgiver. Savner det litt på skolen her, her har jo "ungdomsskolelærerne" slikt som en liten "bisak", men slik må det jo bli når årskullene ligger på 5 - 6 elever.

Vi tenker som deg, å finne ut at at valg B ikke var bedre enn valg A, som de alt har gjort, er også verdifull erfaring. Bedre å VELGE BORT valg B, enn aldri reelt å ha foretatt noe valg "A eller B?" siden A jo er et veldig greit yrke... Og kanskje vil de oppdage at B kan være et like greit alternativ, og at de kanskje bør vurdere sitt yrkesvalg nøyere likevel?

Våre elever må flytte på hybel og bli ukependlere om et år. De har også planer som gir vesentlig lengre fravær enn det, om de selv (pr nå) kunne velge fritt på øverste hylle. Derfor synes vi det er VIKTIG å prøve hybeltilværelsen når man kan. Nå tror jeg nok våre små forhold gir bedre oversikt over guttenes gjøren og laden enn hos de fleste, men at vi vet ALT om hva de bedriver? Nei, det innbiller vi oss ikke i våre svakeste øyeblikk en gang! Derimot har de vist seg å være tillit verdig og vi kommer til ha ha dem dem alene hjemme (sammen med mindre søsken) ei uke i høst. Da er vi ikke veldig bekymret for en ei uke på hybel heller.

[Gjest Vito - nr to]

Jeg synes du skriver mye fornuftig het, Vito. De har bare godt av å se hvordan ting fungerer andre steder.

Vi ser det akkurat likedan. Jeg har utdypet på andre tråder.