Aktivgutt på 2år

[kvinne25]

Sønnen min som fyller 2 år snart er veldig aktiv. Han løper, hopper, spretter, roter, klatrer osv.

Han hviler ikke et sekund og heller ikke sitter noen minutter i ro.

Han er ganske aktiv gutt, trenger råd for hva jeg kan gjøre for å roe han litt ned.

Jeg har vanskelig for å få han til å sovne også.

Håper noen kan gi meg råd og tips om dette

[Eliisa]

Min nevø er helt lik

Det som har hjulpet for å få han til å legge seg er rutiner. Han legger seg kl 19 hver dag. Kl 18 får han seg et bad. Der hoier og tuller de en god stund før de setter seg sammen inne på kjøkkenet og spiser kveldsmat. Snakker rolig sammen siden det starter å bli sent, demper lyset og tenner et stearinlys. Så pusser de tenner og går å legger seg og leser litt sammen. Legger seg fint hver kveld, siden han alltid vet hva som skjer.

Aktiviteter han må bruke hjernen på, pleier å gjøre de litt roligere Eller kanskje han liker å farge litt?

[kvinne25]

Han går fort lei av å leke med lekene sine, vi har brukt tid på å tegne og gjøre sånne ting, men det hjelper ikke, han vil absulutt ikke sitte i ro.

I det siste har han begynt å kaste alt han får tak i, kaste ut fra vindu eller verandaen. Så vi må liksom bare være etter ha og passe på at han ikke kaster ting.

Det er slittsomt å ha en aktiv barn hjemme. Trenger noe for å roe han seg helt ned.

[Hedda-78]

Jeg har en på 1,5 år som er slik som du beskriver. Det er ikke et rolig øyeblikk hele dagen. Stort sett holder han på med å rote noe utover kjøkkengulvet, flytter på ting, drar bøker ut av bokhyllen, klater opp og ned alle steder, springer fram og tilbake. Sitte stille på gulvet og leke med klosser/togbane/puslespill e.l. er fullstendig uinteressant.

Men jeg tror nok ikke det er noe vi kan gjøre for å roe ned barna, sånn generelt. Men jeg har oppdaget at det er mye lettere å være sammen med ham utendørs enn innendørs. Det er færre ting som er ulovlig å røre ute, og mindre pøblestreker å finne på. Dermed kan jeg sitte mer i ro. Pleier å ta ham med på lekeplassen, eller bare ut i hagen vår. Der graver han i grusen, røsker i gresstustene, øver litt på sykkelen sin, bærer rundt på steiner og pinner og moser noen maur. Og hvis han får springe og herje litt utendørs, får han rast fra seg litt, og blir trøtt av all den friske luften. Etterpå er han roligere og mer fornøyd innendørs.

Vår gutt har alltid vært ganske lett å legge. Hva er det dere sliter med? Vi har vært ganske strenge og konsekvente, jeg har stor tro på at det hjelper på lang sikt.

[kvinne25]

Jeg har en på 1,5 år som er slik som du beskriver. Det er ikke et rolig øyeblikk hele dagen. Stort sett holder han på med å rote noe utover kjøkkengulvet, flytter på ting, drar bøker ut av bokhyllen, klater opp og ned alle steder, springer fram og tilbake. Sitte stille på gulvet og leke med klosser/togbane/puslespill e.l. er fullstendig uinteressant.

Men jeg tror nok ikke det er noe vi kan gjøre for å roe ned barna, sånn generelt. Men jeg har oppdaget at det er mye lettere å være sammen med ham utendørs enn innendørs. Det er færre ting som er ulovlig å røre ute, og mindre pøblestreker å finne på. Dermed kan jeg sitte mer i ro. Pleier å ta ham med på lekeplassen, eller bare ut i hagen vår. Der graver han i grusen, røsker i gresstustene, øver litt på sykkelen sin, bærer rundt på steiner og pinner og moser noen maur. Og hvis han får springe og herje litt utendørs, får han rast fra seg litt, og blir trøtt av all den friske luften. Etterpå er han roligere og mer fornøyd innendørs.

Vår gutt har alltid vært ganske lett å legge. Hva er det dere sliter med? Vi har vært ganske strenge og konsekvente, jeg har stor tro på at det hjelper på lang sikt.

Vi har ingen hage men vi tar han med mye ut til lekeparker, og steder som vi kan gå og løpe uten biltrafikk. Men da har vi en annen problem, plutselig så skal han løpe av gårde, han løper uten å se seg bak, skal liksom løpe fra oss.

Jeg bruker all tiden min med han, vi er mye ute leker også er vi hjemme og leker. Men nå skal jeg få en dagmamma til å passe han, og det er der problemet starter, hvordan skal dagmamma klare å passe han som meg, jeg er beskymret for at dagmamma skal gå fort lei av å passe på han.

Når det gjelder sovingen hans, så sover han ikke så enkelt som andre barn. vi har prøvd mye men det hjelper ikke. Jeg eller pappaen hans skal være i rommet til han sovner, det kan ta halv time noen ganger litt lengre..

[Hedda-78]

En dagmamma har som JOBB å passe på barn. Alle kan vel bli lei av jobben sin, men en dagmamma har i allefall ikke noe annet hun heller skulle ha gjort den tiden. Når jeg er hjemme sammen med vår sønn, skal jeg jo helst også lage middag, vaske hus, lese avisen og alt det andre. Men en dagmamma skal ikke det, hun har som primæroppgave å passe barna.

ang legging:

Hos har vi ikke akseptert å sitte på rommet hans til han sovner. Vi legger han ned og går ut. Periodevis kan han være litt vanskelig, han kaster dyne, smokker og bamser osv ned på gulvet og så står han i senga og griner til vi kommer og plukker det opp igjen. Da trøster vi litt (men ikke nødvendigvis helt til han slutter å grine!) legger ham ned og går ut igjen. Det samme kan gjenta seg mange ganger, men vi har vært konsekvente. Tar ham ALDRI opp av senga igjen når han først har blitt lagt. Til slutt sovner han.

Dere foreldrene må bare bestemme dere for å ta kampen. Dere kan ikke la en toåring bestemme alt, og han er stor nok til å skjønne hva som skjer. Han tar ikke skade av å være sint noen kvelder, og hvis han sovner en time eller to senere enn han burde, gjør jo ikke det noe heller i en periode. Dere bør avtale hvordan dere skal gjøre det, slik at dere gjør det likt hver gang, og finn et passende tidspunkt å gjøre det på. Så er det bare å ta kampen og være konsekvent helt til leggerutinene er slik dere vil ha dem.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ei datter på 2,5 og en gutt på 1 år. Begge er vel normalt aktive, noe som betyr at det til sammen blir ganske så livlig.

Hos oss har cluet vært å innrede boligen mest mulig barnevennlig. Jeg kan ikke få fulgt med på begge to samtidig til enhver tid (river noen ned vasen nå, stikker storesøster fingrene i stikkontakten osv). Derfor er det lagt opp til at det er svært lite som skal kunne gå veldig galt. Kjøkkenet og kontakter er barnesikret, pyntegjenstander står høyt, ingen tepper/duker osv. Tilsvarende med hagen, den er gjerdet inn, så ingen av dem skal kunne stikke av i et ubevoktet øyeblikk.

Videre forsøker jeg å stimulere dem til å leke på egen hånd. Jeg finner fram leker jeg vet de liker, eks duplo, og setter i gang med det selv. Da pleier det ikke å gå lenge før de kommer for å være med, og etter en stund trekker jeg meg tilbake. Vanligvis holder de da på med dette en stund til på egenhånd, men når de er så små er det så klart ikke så veldig lenge de fokuserer på en ting.

Så små barn er jo veldig opptatte av å være med på det du gjør og ”hjelpe til”. Hvis jeg skal lage middag og er alene med de to små, pleier storesøster ofte å få styre litt med maten, eks få litt deig hvis jeg lager pizza. Jeg lar henne også få ”vaske opp” noen plastkopper og litt bestikk. Lillegutt får ofte en agurk el å gumle på, enten sittende på gulvet, eller jeg setter ham fast i stolen hans. Skal jeg vaske får storesøster en egen klut å tørke med, osv.

Alt i alt forsøker jeg å leve rolig og å stimulere barna til deltakelse i hverdagslivet, alt skal ikke være på deres premisser til enhver tid.

Du har fått gode tips om legging og rutiner. Hvis gutten er veldig urolig og ukonsentrert (men de er jo generelt urolige og ukonsentrerte i den alderen, da), bør du kanskje i tillegg se på kostholdet hans. Mye sukker og raske karbohydrater er ikke bra.